Hrant Dink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hrant Dink
Hrant Dink Barış Anıtı.JPG
Født15. september 1954
Malatya
Død19. januar 2007 (52 år)
Istanbul
Ektefelle Rakel Dink (1977–)
Barn Arat Dink
Utdannet ved Universitetet i Istanbul
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Kronikør, fotballspiller, journalist, menneskerettsaktivist, skribent, kommentator, redaktør
Nasjonalitet Tyrkia
Utmerkelse Henri Nannen-prisen, Hermann Kesten-prisen (2007), Bjørnsonprisen (2006), Oxfam Novib/PEN Award (2006), Verdens pressefrihetshelter (2007)

Fırat Hrant Dink (Հրանտ Դինք eller Հրանդ Տինք) (født 15. september 1954 i Malatya i det østlige Tyrkia, død 19. januar 2007 i Istanbul) var en armensk journalist, kjent som forkjemper for den armenske sak[bør utdypes].

Han studerte zoologi, filosofi og litteratur ved Universitetet i Istanbul og ledet (siden 1996) det pro-armenske tidsskriftet Agos. Han mottok Bjørnsonprisen i november 2006 for sitt mangeårige arbeid for menneskerettighetene, to måneder før han ble drept i et attentat i Istanbul.[1] Dink ble i 2005 dømt for omtale av folkemordet på armenerne (Tyrkias straffelov § 301) og ble skutt og drept utenfor sitt kontor i Istanbul i 2007.[2] Drapet på Dink utløste den største fredelige demonstrasjonen i Tyrkias moderne historie.[3] Over 100 000 møtte opp da kisten ble fraktet gjennom Istanbuls gater, over Taksimplassen og Det gyldne horn. Mange sang «vi er alle armenere» eller bare plakater med teksten «vi er alle Hrant Dink».[4][5][6] Dink var en venn av Orhan Pamuk.[7]

Det akademiske året 2007–2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter ham og Anna Politkovskaja.

Fra Dinks gravferd, Halaskargazi-boulevarden, i Şişli.
Hrant Dink-gaten, Lyon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Obituary: Hrant Dink» (engelsk). 2007. Besøkt 26. mai 2018. 
  2. ^ «Turkish-Armenian writer shot dead». BBC news (engelsk). 19. januar 2007. Besøkt 26. mai 2018. 
  3. ^ Kurkjian, Stephen. «A death in Istanbul». Boston.com. Besøkt 26. mai 2018. 
  4. ^ «100,000 march at journo's funeral - World - smh.com.au». www.smh.com.au (engelsk). Besøkt 26. mai 2018. 
  5. ^ «Waving Ataturk's flag». The Economist (engelsk). 10. mars 2007. Besøkt 26. mai 2018. 
  6. ^ Arsu, Sebnem; Fowler, Susanne (2007). «Thousands Mourn Slain Editor in Istanbul». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. mai 2018. 
  7. ^ «SPIEGEL Interview with Orhan Pamuk: 'No One Drives Me into Exile'». Spiegel Online. 2. mai 2007. Besøkt 26. mai 2018.