Ludwig Curtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ludwig Curtius
Født 13. desember 1874
Augsburg
Død 10. april 1954
Roma
Parti Nationalsozialer Verein
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Deutsches Archäologisches Institut, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Q306557, Heidelberger Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser Großen Bundesverdienstkreuzes mit Stern, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite

Ludwig Michael Curtius (født 13. desember 1874 i Augsburg, død 10. april 1954 i Rom) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker. Hans verker om antikke temaer, særlig Das antike Rom og Antike Kunst (2 bd.) har i særlig grad preget ettertidens forståelse av disse historiske epokene.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ludwig Curtius studerte etter gymnasiet filosofi, jus og sosialøkonomi i München og Berlin, før han lot seg begeistre til å studere klassisk arkeologi under Adolf Furtwängler. I 1899 ble han privatlærer for dennes sønn, den senere dirigenten Wilhelm Furtwängler.

Fra 1904 til 1907 deltok Curtius i tyske utgravninger i Aegina og Boghazköj i Tyrkia. Etter hans habilisasjon i 1907 ble han professor i klassisk arkeologi ved universitetene i Erlangen, Freiburg im Breisgau og tilslutt det prestisjetunge Heidelberg.

I 1928 ble han vitenskapelig direktør for Det tyske rikes arkeologiske institutt i Rom. Han ble pensjonert i 1937.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

  • Deutsche und antike Welt, 1950
  • Antike Kunst; 3. oppl., Darmstadt 1959
  • Das antike Rom; Wien 1944
  • Die Wandmalerei Pompejis; Darmstadt 1972

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]