Serbias historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Kosovosletta i 1389 malt av Adam Stefanovic i 1870

Serbias historie er en historie fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer i tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. På 600-tallet vandret slaviske stammer inn fra nord. De nært beslektede kroatene slo seg ned lands Adriaterhavskysten mens serberne bosatte seg i fjellene i Montenegro, Kosovo og syd-Serbia.I middelalderen vokste Serbia til å bli Balkans største land med dagens Montenegro, Albania, Makedonia og store deler av Hellas underlagt seg. På 1300-tallet ble Serbia mer og mer presset av de ekspanderene muslimske osmanerne. I 1389 stod slaget ved Kosovosletta. Serberne tapte mot de ekspanderende muslimene. Dette førte til at det osmanske riket tok over store deler av Serbia, selv om en serbisk stat med Donau eksisterte til 1459.Dermed ble Serbia underlagt tyrkernes kontroll i 400 år. I denne perioden utvandret mange serbere til Ungarn som lå utenfor tyrkernes kontroll.

1800-tallet frem til første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Når det serbiske opprøret mot tyrkerne fra 1804 til 1813 ble slått ned førte dette til ett nytt opprør i 1815 og her klarte serberne å få ett indre selvstyre. Etter russisk press ble Serbia ett autonomt fyrstedømme innenfor det osmanske riket. Under Berlinkongressen i 1878 ble Serbia anerkjent som et selvstendig land. Serberne drømte om å forene alle serbere i en nasjon. Dette førte til krangel med Østerrike-Ungarn om Bosnia-Hercegovina som siden 1878 var okkupert av Østerrike-Ungarn. I 1908 når Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia-Hercegovina ble det en diplomatisk krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia som var støttet av Russland. Serbia innså at det var lettere å ekspandere mot syd enn nord. Serbia inngikk enn allianse med nabolandene Montenegro, Hellas og Bulgaria også kjent som Balkanligaen. I oktober 1912 brøt den første balkankrigen ut. Det ble suksessrikt for Serbia og resten av Balkanligaen. De drev ut osmanerne fra Balkan. I mai 1913 sluttet Serbia fred med det osmanske riket. Det ble uenighet mellom seierherrene om landområder og Bulgaria var svært misfornøyd med byttet. Dette førte til den andre balkankrigen der Bulgaria kjempet mot Serbia, Montenegro og Hellas. Når det så ut til at Bulgaria kom til å tape gikk også Romania og det osmanske riket til angrep. Serbia fikk da kontroll over Makedonia. Resultatet av disse krigene var at Serbia ble en mektig regional makt på Balkan.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den 28. juni ble den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie von Hohenberg skutt i Sarajevo av Gavrilo Princip, en bosnisk-serbisk nasjonalist med bånd til den serbiske terrorgruppen den svarte hånd. Dette utløste Julikrisen mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. 28. juli invaderte Østerrike-Ungarn Serbia og dermed var første verdenskrig i gang. Serbia slo tilbake en del invasjonsforsøk fra Østerrike-Ungarn, men i slutten av 1915 klarte ikke Serbia å stå imot lenger, tyske og østerrikske styrker gikk inn i nord og Bulgaria gikk inn i Makedonia. Dermed trakk den serbiske hæren og regjeringen seg tilbake til Hellas, via Albania. I 1917 gikk Hellas inn på ententens side og serbiske, greske, britiske og franske soldater tvang Bulgaria til fred og re-erobret Serbia i 1918. Denne krigen hadde kostet Serbia 30% av sin befolkning, den største tapsprosenten av alle land som deltok i første verdenskrig.

historieDenne historie- og Serbiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.