Daytonavtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bih dayton en.png

Daytonavtalen (offisielt: The General Framework Agreement for Peace in Bosnia and Herzegovina)[1] er en fredsavtale som ble forhandlet frem i Dayton, Ohio, USA fra 1. til 21. november 1995. Avtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995 av Jugoslavia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, USA, Russland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og EU. Avtalen gjorde offisielt slutt på Bosnia-krigen samt garanterte Bosnia-Hercegovina rettslig kontinuitet som suveren og uavhengig stat i henhold til folkeretten i dens FN anerkjente grenser.[2]. Avtalen er bindende for partene fra 20. desember 1995.

Slobodan Milošević, Serbias president

Franjo Tuđman, Kroatias president
Alija Izetbegović, Bosnia og Hercegovinas president

De viktigste deltakerne fra Balkan var Serbias president Slobodan Milošević som representerte de bosniske serbernes interesser i Radovan Karadžićs fravær (som valgte å ikke delta i fredsforhandlinger fordi han var etterlyst for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av ICTY),[trenger referanse] Kroatias president Franjo Tuđman som representerte de bosniske kroatene og Bosnia-Hercegovinas president Alija Izetbegović som ivaretok interesser for bosnjaker og staten Bosnia-Hercegovina.

Fredsforhandlingene ble ledet av USAs utenriksminister Warren Christopher og hans sjefsforhandler i Bosnia-krigen Richard Holbrooke, og to spesialutsendinger fra EU, Carl Bildt og Russlands første viseutenriksminister Igor Ivanov.

En nøkkeldeltaker i den amerikanske delegasjonen var general Wesley Clark (som senere ble NATOs øverstkommanderende for Europa i 1997). Storbritannias militære representant var oberst David Leakey. The Public International Law & Policy Group (PILPG) fungerte som juridisk rådgiver overfor den bosniske regjeringen i forhandlingene.

I Paris ble avtalen signert av Frankrikes president Jacques Chirac, USAs president Bill Clinton, Storbritannias statsminister John Major, Tysklands kansler Helmut Kohl og Russlands statsminister Viktor Tsjernomyrdin, i tillegg til partene selv.

Daytonavtalen besto av ti kapitler som regulerte alle detaljer i fredsprosessen som skulle føre frem til separasjon, demilitarisering av de stridende partene og retur av flyktninger. Avtalen omdefinerte Bosnia-Hercegovina fra unitær stat (republikk) til en asymmetrisk føderasjon som består av to delstater, kalt entiteter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska og de tre etniske folkegruppene bosnjaker, kroater og serbere som fikk spesiell status, kalt konstituerende folkeslag. Avtalens militære del, separasjon av partenes styrker, ble overvåket av NATO-styrken IFOR som senere ble kalt for SFOR. Norge var et av landene som bidro med militær personell i SFOR.

Etapper i den militære del av Daytonavtalen[rediger | rediger kilde]

D = 20. desember 1995

  • D + 72 timer – Alle luftvarslings- og skytekontroll radarer stenges ned.
  • D + 7 dager – Nøkkelpunkter utpekt av IFOR langs den avtalte våpenstillstands linjen skal forlates (gjelder Sarajevo).
  • D + 13 dager – IFOR styrkene skal opp til minimum 2500 soldater i Sarajevo.
  • D + 30 dager – Partene skal ha gjennomført en tilbaketrekning av sine styrker. I Sarjevo til 1 km fra våpenstillstandslinjen, ellers til 2 km. Alle halvmilitære grupper skal demobiliseres. Alle styrker som ikke har opprinnelig tilhørighet til områdene trekkes ut. Partene skal rapportere alle styrker, personell, materiell og våpen som befinner seg innenfor 5 km fra våpenstillstandslinjen. Partene skal løslate alle krigsfanger.
  • D + 45 dager – Overgi og forlate områder i henhold til fredsavtalen.
  • D + 90 dager – Ny «eier» tillates å innføre militære styrker til områder forlatt av motparten ved D + 45.
  • D + 120 dager – Tilbaketrekning av alle tyngre våpen til leire og depoter. Demobilisere, avvæpene og hjemsende styrkene.
Separajonslinjene i følge Daytonavtalen inntegnet på kart over området rundt Doboj i nord-øst Bosnia. Kartet viser 2 km separasjon mellom styrkene. Fra operasjonsrummet i NORLOGBATs hovedkvarter

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]