Piggsvinfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Pinnsvin)
Gå til: navigasjon, søk
Piggsvinfamilien
Piggsvin, Erinaceus europaeus
Piggsvin, Erinaceus europaeus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erinaceidae
Waldheim, 1817
Norsk(e) navn: piggsvinfamilien[1]
Hører til: insektetere,
placentale pattedyr,
pattedyr
Antall arter: 25
Habitat: skogbunn
Utbredelse: Afrika, Asia, Europa
Delgrupper:

Piggsvinfamilien (også pinnsvin eller svinsokse, dansk: pindsvin, svensk: igelkott) er insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten piggsvin, Erinaceus europaeus. Piggsvinet er totalfredet i Norge.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er ca. 35 dager. Kullet er i gjennomsnitt på 5 (1-10) unger. Ungene forlater ynglebolet etter 5-6 uker (normalt i overgangen juni/juli).

Alder[rediger | rediger kilde]

I fangenskap kan de bli over 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er eldre enn 5 år. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Omkring år 1900 fantes piggsvin bare i Østfold, men det har senere spredt seg vestover, delvis ved menneskets hjelp, fordi det blir ansett som et nyttedyr.

I dag er de mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men finnes også spredt på Vestlandet og i Trøndelag langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er utsatt på isolerte øyer i landet har nærmest utviklet seg til skadedyr ettersom de er blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen.

De lever i løvskog, langs dyrket mark, og i hager.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Piggsvin spiser insekter og små virvelløse dyr som snegler og meitemark, men også små virveldyr, som slanger og amfibier, og også plantemateriale, frukt, eikenøtter, og sopp.

De er nattaktive, og sover mesteparten av dagen.

De går i dvale om vinteren, gjerne under hauger av blader. Det har faktisk forekommet at man har kunnet høre dem snorke.

Da dyrene lever tett ved mennesker, kan de bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker i nærheten av boliger. Voksne dyr er imidlertid allergiske mot laktose, og de skal derfor ikke fôres med kumelk, da de får diaré, og vil kunne dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig for piggsvin. Det er viktig at de har tilgang til friskt vann.

Ikke alle piggsvin er ekte piggsvin[rediger | rediger kilde]

Navnet piggsvin brukes også om dyr som har et lignende utseende og anatomi, men som ikke er i slekt med de egentlige piggsvinene. Disse dyrene er hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to forskjellige typer gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr.

Pigg eller pinn?[rediger | rediger kilde]

Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin ettersom det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner.
Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.

Piggsvin i religion[rediger | rediger kilde]

Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn ble fastsatt til «piggsvinfamilien» september 2009
  2. ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 56), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38564-1

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Erinaceus europaeus – bilder, video eller lyd