Sopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sopper
Sopp på et tre på Borneo
Sopp på et tre på Borneo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eumycota,
Fungi
[Mycota]
Norsk(e) navn: sopper,
ekte sopper
Hører til: Opisthokonta,
eukaryoter,
liv
Antall arter: 611 000[1]
Habitat: i vann, i jordsmonn og i eller på andre organismer
Utbredelse: overalt
Delgrupper:
Sopp har flere betydninger

Sopper er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Giftsopper med latinske og engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914):
1.Amanita muscaria (Fly amanita)
2.Boletus satanas (Devil's bolete)
3.Russula emetica (Emetic russula)
4.Lactarius rufus (Rufous milkcap)
5.Clathrus ruber (Latticed clathrus)
6.Chalciporus piperatus (Peppery bolete)
7.Amanita phalloides (Death cap amanita)
8.Amanita verna (Destroying angel amanita)
9.Stropharia aeruginosa (Verdigris roundhat)
10.Phallus impudicus (Common stinkhorn)
11.Hygrocybe conica (Witch's hat waxcap)
Spiselige sopper med engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914)

Når man «går på sopptur» eller «spiser sopp», betegner sopp den overjordiske delen (fruktlegemet) av en storsopp (sekksporesopper- eller stilksporesopper). I biologien omfatter sopp mer enn storsopp, f.eks. mugg og gjær. Også alge-, koblings-, trådsporesopp og mikrosporidier regnes til soppene. Dessuten er selv sekk- og stilksporesopper mer enn det som er synlig over jorden. Mesteparten av soppens kropp ligger nemlig under jorden, i form av et finspunnet mycel i jordsmonnet, som kan strekke seg over flere kilometer, veie flere tonn og bli mange tusen år gammel.

Tørket sopp

På den andre siden har mange organismer som tidligere ble regnet til soppene, vist seg å ikke være nært beslektet med sopp. Eksempler på dette er eggsporesopper, Hyphochitridiomycetes, slimsopper og lignende grupper. Derfor brukes iblant betegnelsen ekte sopp for å avgrense sopp fra andre, sopplignende organismer. Mange sopp har både seksuelle og aseksuelle stadier som kan ha svært ulikt utseende og økologi. Fordi noen sopper ser ut til å ha mistet evnen til seksuell reproduksjon eller reproduserer seksuelt svært sjelden, er det i mange tilfeller vanskelig å koble aseksuelt og seksuelt stadium. Dette har ført til at de ulike stadiene kan ha fått hvert sitt vitenskapelige navn.

Studiet av sopp (mykologi) var tidligere en del av botanikken, men ses i dag på som en selvstendig gren av biologien – ikke minst fordi sopp er nærmere beslektet med dyr enn med planter. |}

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Soppskog

I likhet med soppenes nærmeste slektninger (Opisthokonta) var soppenes stamart heterotrof (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte glykogen som opplagsnæring, evnet å fremstille kitin og hadde mitokondrier med flate cristae.

I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er avledete fellestrekk for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen (fagocytose). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene absorberer kun flytende næring.

Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. bakterie-gruppen Actinomycetes) danner et mycel (forgrenet nettverk) av hyfer (flerkjernete celletråder).

Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart cilier (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. gjær.

Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (f.eks. Laboulbeniales).

Soppenes plassering[rediger | rediger kilde]

Soppene ble i Linnés torikesystem klassifisert i planteriket, i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og mykologen Dr. Sopp plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet. Det var imidlertid først med Whittakers femrikesystem i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien.

Inndeling av sopper[rediger | rediger kilde]

Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitterplanter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter.

En inndeling etter evolusjonært slektskap viser at sekksporesopper (Ascomycetes) og stilksporesopper (Basidiomycetes) – med blant annet «storsoppene» – er naturlige grupper og hverandres søstergrupper. Mange andre tradisjonelle soppgrupper ser derimot ut til å være kunstige:

Det nøyaktige stamtreet for soppene er imidlertid fremdeles ikke helt klarlagt. Heller ikke plasseringen av mikrosporider er avklart. Denne gruppen ble lenge ansett for å være den mest opprinnelige av alle eukaryoter, fordi den manglet mitokondrier og cilier. RNA-baserte slektskapsanalyser i løpet av 1990-tallet har imidlertid vist at mikrosporidiene er sekundært forenklede sopper. Plasseringen i soppenes stamtre er fremdeles uavklart.

Man har også operert med en samlegruppe for de soppene som ikke har latt seg plassere med tradisjonelle metoder imperfekte sopp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Soppbøker[rediger | rediger kilde]