Virveldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Virveldyr
Ryggraden til Ouranosaurus
Ryggraden til Ouranosaurus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vertebrata
Cuvier, 1812,
Craniota,
Craniata
Norsk(e) navn: virveldyr
Hører til: ryggstrengdyr
deuterostomier
dyr
Antall arter: 53 000
Habitat: marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Virveldyr eller vertebrater er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppens latinske kommer fra vertebra – ryggvirvel. Med sine 60 000 arter er det den største gruppen av ryggstrengdyr. Det er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe (kun 5 % av alle kjente arter er virveldyr, og kun et halvt prosent av alle antatte arter).

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

  • Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkedyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.
  • Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.
  • Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.
  • Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket. mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.
  • Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet mellom klassene av virveldyr framstilt som et tradisjonelt spindeldiagram.

Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen deles inn i en serie klasser:

Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vertebrata – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Vertebrata – detaljert artsinformasjon