Slaget ved Gettysburg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Gettysburg | |
| Konflikt: Den amerikanske borgerkrigen | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 1. juli - 3. juli 1863 |
| Sted: | Adams County, Pennsylvania |
| Resultat: | Unionen seirer |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Unionen (Nordstatene) | Konføderasjonen (Sørstatene) |
| Kommandanter | |
| George Gordon Meade | Robert E. Lee |
| Styrke | |
| 93 921 | 71 699 |
| Tap | |
| Totalt døde 3 155 Sårede 14 531 Savnede 5 369 |
Totalt døde 4 708 Sårede 12 693 Savnede 5 830 |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Gettysburg var et av de blodigste slagene i Den amerikanske borgerkrigen og har blitt ansett som vendepunktet i krigen ved at sørstatene ble slått tilbake. Det sto ved byen Gettysburg, Pennsylvania mellom den 1. juli og 3. juli 1863. Nordstatene vant slaget. Abraham Lincoln holdt sin mest kjente tale her, rett etter slaget. Han skrev den kvelden før, mens hans sønn var dødssyk, og den varte i kun fem minutter.
De to hærene støtte første gang sammen 1. juli. Kampene ble da utkjempet like nord for byen, hvor kavaleri fra nordstatene forsøkte å forsvarte noen høydedrag. Kavaleriet fikk etterhvert støtte fra to korps, men to store korps fra sørstatene angrep nordstatenes linjer fra nord og nordøst. Nordstatenes forsvarslinjer stod ikke imot dette angrepet og troppene måtte flykte gjennom byen og opp på noen åser like sør for byen.
Neste morgen hadde store deler av begge hærene blitt samlet i og rundt Gettysburg. Nordstatene hadde plassert styrkene langs høydedragene sør for byen, slik at frontlinjene fikk form av en fiskekrok. Gjennom hele dagen ble nordstatenes stillinger angrepet, men til tross for store tap holdt linjene stand.
Tredje dag, den 3. juli 1863, fortsatte kampene langs hele linjen. Hovedslaget sto imidlertid ved senteret av nordstatenes linjer, hvor sørstatsstyrkene forsøkte et siste fremstøt for å bryte gjennom linjene. Sørstatene sendte 12 500 infanterister 1 600 meter over åpent landskap under kraftig skyts fra artilleri mot nordstatenes styrker som hadde bygget opp et forsvarsverk av steiner og kvister. Sørstatsstyrkene led store tap da de kom frem til nordstatenes linjer og selv om deler av nordstatenes linjer brøt sammen klarte ikke sørstatsstyrkene å bryte gjennom. Dette angrepet har i ettertid fått navnet Pickett's Charge, etter den av sørstatenes generaler som ledet angrepet.
I løpet av de tre dagene slaget varte ble ca. 7 800 drept og ca. 27 000 skadet, slaget var med dette, det slaget med størst tap i løpet av den amerikanske borgerkrigen. I tillegg omkom en sivil jente etter at hun ble truffet av et bomskudd da hun sto og bakte brød på kjøkkenet.
