Mennonitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mennonoittene
Hovedgren Anabaptisme / Protestantisme
Grunnlagt 1525
Grunnlegger Viktige personer var blant andre Michael Sattler og Menno Simons
Utgått fra den katolske kirke
Antall medlemmer 1,3 millioner
Hvor Hele verden
Sakramenter dåp og nattverd (seremonier uten sakramental status)
Andre skrifter Artiklene fra Schleitheim, Bekjennelsen fra Dordrecht, Martyrspeilet

Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto på reformasjonstiden1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons.

Særpreg[rediger | rediger kilde]

Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, nektelse av ed og militærtjeneste og krav på ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Det helt sentrale i mennonittenes tro er Bibelen og spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke.

Mennonitiske kirker har en ordning hvor de enkelte menighetene har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme).

I motsetning til Amish, som er en atskillelse fra mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

På grunn av forfølgelsene i Europa emigrert mange av mennonittene til Amerika på 1700-tallet. De fleste mennonitter bor i dag i USA og Canada. I dag finnes det rundt 1,3 millioner mennonitter i verden. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet fantes mennonittene også i Danmark.[1] I Norge finnes ingen mennonittisk menighet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kategori:Mennonitter – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristeligt Dagblad, 24. maj 2007