Mennonitter
| Mennonoittene | |
|---|---|
| Hovedgren | Anabaptisme / Protestantisme |
| Grunnlagt | 1525 |
| Grunnlegger | Viktige personer var blant andre Michael Sattler og Menno Simons |
| Utgått fra | den katolske kirke |
| Antall medlemmer | 1,3 millioner |
| Hvor | Hele verden |
| Sakramenter | dåp og nattverd (seremonier uten sakramental status) |
| Andre skrifter | Artiklene fra Schleitheim, Bekjennelsen fra Dordrecht, Martyrspeilet |
Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto på reformasjonstiden på 1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons.
Innhold |
Særpreg [rediger]
Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, nektelse av ed og militærtjeneste og krav på ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Det helt sentrale i mennonittenes tro er Bibelen og spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke.
Mennonitiske kirker har en ordning hvor de enkelte menighetene har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme).
I motsetning til Amish, som er en atskillelse fra mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse.
Utbredelse [rediger]
På grunn av forfølgelsene i Europa emigrert mange av mennonittene til Amerika på 1700-tallet. De fleste mennonitter bor i dag i USA og Canada. I dag finnes det rundt 1,3 millioner mennonitter i verden. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet fantes mennonittene også i Danmark.[1] I Norge finnes ingen mennonittisk menighet.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Mennonitter – bilder, video eller lyd |