James Buchanan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Buchanan
Jb15.gif
Født 23. april 1791, Cove Gap, Pennsylvania
Død 1. juni 1869 (78 år), Lancaster Pennsylvania
Ektefelle Aldri gift
Yrke Advokat
USAs 15. president
4. mars 18574. mars 1861
Visepresident John C. Breckinridge
Forgjenger Franklin Pierce
Etterfølger Abraham Lincoln

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1856. Blå stater stemte for demokraten James Buchanan, hvite for anti-immigrasjons-kandidaten Millard Fillmore, og røde stater stemte for republikaneren John C. Fremont. Demokraten Buchanan seiret med 174 valgmannstemmer, mot 114 for Fremont og 8 for Fillmore.

James Buchanan (født 23. april 1791 i Cove Gap i Pennsylvania i USA, død 1. juni 1868 i Lancaster i Pennsylvania) var USAs 15. president. Buchanan har i ettertid blitt kritisert for ikke å klare å unngå splittelsen som senere førte til den amerikanske borgerkrigen. Han er den eneste presidenten som aldri har vært gift. Bakgrunnen for dette var trolig en tragedie han opplevde som ung da hans forlovede tok sitt liv etter en krangel de to imellom.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

I likhet med mange andre av USA sine presidenter ble James Buchanan født i en liten tømmerhytte i Cove Cap i Pennsylvania den 23. april 1791. Hans foreldre var av irsk avstamning og hadde greie økonomiske vilkår. Han hadde en søskenflokk på syv stykker, hvorav James var den eldste. Han fikk sin opplæring Old Stone Academy før han ble opptatt ved Dickinson College i Carlisle 1807. Buchanan var en god student med var flere ganger like ved å bli utvist pga dårlig oppførsel. I 1809 flyttet han til Lancaster, hvor han studerte juss og fikk advokatbevilgning i 1812.

Begynnelsen av det politiske liv[rediger | rediger kilde]

Selv om Buchanan var en ivrig jurist begynte han også å snuse på det politiske liv. Hans tidligste folkevalgte verv var fra 1815 til 1816. Da satt han i delstatsforsamlingen til Pennsylvania. Hans politiske engasjement hadde mest trolig blitt vekket i 1814, da han som frivillig soldat forsvarte Baltimore under Den britiske-amerikanske krigen. Han ble raskt lagt merke til i Pennsylvania og ble valgt til Representantens hus som 29-åring i 1820. Det finnes mange grunner til at Buchanan valgte en rikspolitisk karriere, men den mest trolige var noe så enkelt som kjærlighetssorg.

Kjærlighetstragedien[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1819 hadde Buchanan forlovet seg med den unge millionærarvingen Anne Coleman. Dette var et forhold Coleman ikke likte, de mente at Buchanan var ute etter pengene kun. Noen måneder etter forlovelsen hadde paret en så heftig krangel at Coleman brøt forlovelsen der og da og reiste bort til slektninger i Philadelphia. Coleman døde av det som antageligvis var selvmord.[1] Buchanan var knust da nyhetene nådde ham og følte seg ansvarlig for hennes bortgang. Han sendte et åpenhjertig brev til foreldrene hvor han tigget om å være til stede i begravelsen, men brevet kom tilbake uåpnet. Buchanan sverget at han aldri ville gifte seg igjen og ble den eneste ungkarspresidenten i Det hvite hus.

Veien til Washington[rediger | rediger kilde]

Buchanan representerte et parti som var i full oppløsning. Han støttet kandidat Andrew Jackson og prøvde å overtale ham til å inngå allianser med sine fiender i partiet. Dette førte til at Buchanan selv ble kastet ut av partiet. Likevel kom han inn i varmen igjen da han meldte seg inn i Jacksons nydannede demokratiske parti. I 1830 sa han fra seg gjenvalg for å gjenoppta advokatpraksisen, men endte opp med å bli ambassadør i Russland allerede i 1832. Andrew Jackson sendte han der likevel for å bli kvitt han, og ikke fordi det var en påskjønnelse. I 1834 var Buchanan tilbake i i Washington DC, hvor han hadde blitt Senator. I ti år satt han i Senatet, men forskjellige viktige verv. I 1844 var han som 53 år gammel aktuell som demokratenes presidentkandidat. Buchanan tapte kampen mot James Polk, men var likevel en støttespiller og utenriksminister under Polk.

Da Polk gikk av i 1849 var igjen Buchanan en av favorittene til å bli Presidentkandidat, men denne gang tapte han mot veteranen Lewis Cass. Buchanan hadde håpet på en viktig stilling i den neste regjeringen, men siden Cass tapte valget dro Buchanan tilbake til Lancaster hvor han hadde kjøpt seg en stor eiendom.

I 1853 gikk Buchanan igjen inn i lederstriden om nominasjonen, men måtte seg slått av outsideren og kompromisskandidaten Franklin Pierce. Buchanan ble igjen ambassadør, denne gang til Storbritannia.

Presidenttiden[rediger | rediger kilde]

Buchanan distanserte seg fra det politiske livet i Washington DC under sin periode som ambassadør, og håpet på å gå snarlig av med pensjon. Likevel ville den politiske tilstanden i Unionen noe annet. Pierce hadde gjort en dårlig jobb under embetet og motsetningene mellom nord og sør begynte å bli faretruende stor. Hans imperialistiske syn på anneksjon av Cuba sørget for at han hadde de avgjørende sørstatene med seg, og han ble valgt med stor margin som kandidat under landsmøtet i 1856. Han samlende karakter gjorde at han også klarte å vinne valget senere på året. Et annet viktig punkt var også at den politiske motstanden var splittet mellom det nystartede Republikanske partiet og protestpartiet Amerikansk jord. Buchanan gikk inn i embetet med kun ett mål: Hindre amerikansk borgerkrig.

Presidentperioden til Buchanan ble preget av en økonomisk depresjon og store uro i forskjellige delstater. Buchanan brøt sitt eget premiss om føderal selvstyre og sendte inn føderale tropper inn i Utah. Delstaten var preget av stor uro og mangel på lovlige tilstander.

Likevel ble all tid og ressurser brukt til å holde ro og orden mellom nord og sør. Hans diplomatiske linje frastøtet seg både sine tilhengere sør og nord, og han hadde nok selvinnsikt til å ikke prøve seg på renominasjon. Han var også lite aktiv i valgkampen i 1860. Da Abraham Lincoln sin valgseier ble klar, løsrev 11 stater seg fra unionen. Buchanan kalte dette forræderi og brudd på den amerikanske grunnloven, men forholdt seg ellers passiv. De siste ukene som President opplevde han at både finansministeren og krigsministeren dro til sør for å starte krig mot Unionen.

Desperat etter å bevare freden prøvde Buchanan å gjøre alt for å unngå å provosere. Han nektet å sende forsterkninger til fortene langs grensen og da sørstatene angrep Fort Sumter, var Buchanans manglende vilje til å forberede seg til krig grunnen til at sør lyktes så tidlig i krigen. Han forlot det hvite hus vel vitende at han hadde ikke klart å oppnå det eneste målet han hadde satt seg.

Livet Etterpå[rediger | rediger kilde]

Da krigen foregikk på det verste var Buchanan av liten interesse for noen. Uten politisk makt dro han hjem til farmen sin i Pennsylvania og brukte tiden på bøker. Han hadde ingen arvinger og levde i et 16-roms villa alene. Han støttet aktivt både Lincoln og senere Johnson sin politikk angående sørstatene. Da krigen var over ga Buchanan ut sine memoarer, som første President noensinne. Han klandret kongressen for å provosere fram en krig og prøvde å forklare hvorfor det gikk som det gikk med USA. 1. juni 1868 ble han funnet død hjemme på gården sin. Hjertet som hadde hatt mange påkjenninger gjennom livet hadde stoppet og Buchanan døde som en ensom mann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Olav Lahum; Presidentene, Cappelen Damm AS 2008


Forgjenger:
 Franklin Pierce 
Amerikas forente staters 15. president
Etterfølger:
 Abraham Lincoln 
Forgjenger:
 John Caldwell Calhoun 
Amerikas forente staters utenriksminister
Etterfølger:
 John M. Clayton 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)