Essay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Ordet essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne gav ut i 1580. Essay-sjangeren i fransk og norsk tradisjon skiller seg fra det engelske essayet (som ligner mer på en norsk skoleartikkel). Det norske essayet prøver ut en original tanke eller en spesiell synsvinkel på en sak, men behandler temaet saklig. I motsetning til artikkelen trenger imidlertid ikke essayet å se saken fra så mange sider, men man kan velge å forsvare en subjektiv mening ensidig. Som regel er norske essay underholdende og utfordrende i stilen, selv om setningene er fullstendige. Mens kåseriet gjerne er muntlig i formen og ironiserende i innholdet, er essayet skriftlig i formen og mer direkte filosoferende i innholdet. Derfor har det norske essayet mer til felles med avisenes kronikker, enn de humoristiske radiokåseriene.

Sitat Essayet er en metasjanger. Det handler om å stoppe opp og vurdere hva du holder på med. Dersom jeg skriver en avhandling om et emne, så kunne jeg plutselig stoppe midt ute i avhandlingen og si: Men stopp lite grann nå, det har vært et forferdelig vær i dag, og jeg lurer på om jeg skal skrive videre. Idet jeg skriver slik, blir jeg essayist. Da har jeg fått vist at jeg selv er til stede i teksten, og slik sett nærmer essayet seg lyrikken og fortellingen. Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn. Det er den jeg tror mest på. Essayet er den sakprosaformen som tør å innrømme at den er kunstig. Den er altså kunstprosa. Sitat
Georg Johannesen[1]

Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]

Personlig essay[rediger | rediger kilde]

Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner. Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener. I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet, i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er essayet som regel ikke humoristisk, men det kan inneholde et snev av ironi, og det skal jevnt over være saklig, fordi essayet er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke til ettertanke.

Saksessay[rediger | rediger kilde]

Forfatteren av saksessayet setter selve saken i sentrum, mens forfatteren selv trer mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay. Det saklige essayet har mye til felles med en skoleartikkel (leksikonartikkel), selv om det ikke her er et krav om objektivitet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Georg Johannesen 1998 Sitater fra femti års muntlig praksis Spartacus 2010 ISBN 978-82-430-0496-2