Pennsylvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Provinsen Pennsylvania)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°58′N 77°41′V

Commonwealth of Pennsylvania
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Harrisburg
Største by: Philadelphia
Guvernør: Tom Corbett
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

119 282,52 km²
116 074,49 km²
3 208,03 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&12702379&12 702 379 (2010)
106,49 innb./km²
Innlemmet: nr: 2
år: 1787
Forkortelse: PA
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Pennsylvania
Kart over Commonwealth of Pennsylvania


Pennsylvania (Commonwealth of Pennsylvania) er en av fire delstater i det nordamerikanske landet USA som blir kalt commonwealth. Pennsylvania blir kalt hjørnesteinsstaten.

Selv om svensker og nederlendere var de første europeiske bosetterne, var det kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania, en latinsk frase som betyr «Penns skoger», til ære for sin far. I dag dominerer to storbyer delstaten, Philadelphia, hjemmet til Liberty Bell, Independence Hall og et vrimlende metropolområde og Pittsburgh, en travel elvehavn i innlandet og et betydelig senter for utdanning og teknologisk utvikling. Poconos-fjellene og Delaware Water Gap gir populære rekreasjonsaktiviteter.

Pennsylvania har en av de rikeste historiene til USAs delstater. Philadelphia blir ofte kalt den amerikanske nasjons vugge. Det var her at USAs uavhengighetserklæring ble trukket opp av de grunnleggende fedre.

Den såkalte «nederlandske Pennsylvania»-regionen sentralt i sør Pennsylvania er en annen turistattraksjon. Tyske Pennsylvania, inkludert amish-folket og mennonittene, dominerer området rundt byene Lancaster, York og Harrisburg, med et mindre antall nordøst for Allentown-Bethlehem-Easton–området opp til Susquehanna-dalen. Noen av den gamle ordenen av amish-folket har forlatt området, men mange mennonitter er der fortsatt, særlig i Lancaster County. Noen har gitt avkall på moderne bekvemmelighet og bruker hestedrevet landbruksutstyr og vogner, mens andre ikke kan skilles fra resten av befolkningen.

Begrepet «Dutch» (nederlandsk) er misvisende da ingen av disse gruppene er av nederlandsk opprinnelse. Det tyske adjektivet Deutsch ble forvekslet med «Dutch» og navnet ble stående.

Slagskipet USS Pennsylvania som ble skadet ved Pearl Harbor ble oppkalt etter delstaten, i tillegg til flere andre marinefartøyer. Det ble reparert ved det tidligere Sun Ship Yard & Dry Dock i Chester.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Pennsylvania fra 1752
Minnesmerke over Slaget ved Gettysburg.

Før delstaten eksisterte, var området hjemmet til Delaware (også kjent som Lenni Lenape), Susquehanna, Irokesere, Eriez, Shawnee og andre innfødte amerikanske stammer.

I 1643 ble den sørøstlige delen av delstaten, i nærheten av Philadelphia, bosatt av svensker, men kontrollen over området gikk over til Nederland og videre til England (senere Storbritannia).

4. mars 1681 gav Karl II av England en kontrakt til William Penn over området som nå inkluderer Pennsylvania. Penn grunnla så en koloni i området, som et sted for religiøs frihet for kvekerne, og gav den det latinske navnet som betyr «Penns skoger».

En stor del av landet nord og vest for Philadelphia, i Montgomery, Chester og Delaware-fylkene, ble bosatt av walisiske kvekere og området ble kalt «den walisiske trakten». Selv i dag bærer mange byer og landsbyer navnene til walisiske områder.

De vestlige delene av Pennsylvania var blant de omstridte territoriene mellom britene og franskmennene under krigen mot franskmenn og indianere. Franskmennene etablerte tallrike festninger i området, inkludert Fort Duquesne som byen Pittsburgh ble bygd over.

Koloniens rykte om religiøs frihet trakk også til seg betydelige befolkninger av tyskere og skotsk-irske bosettere som hjalp til med å forme kolonitidens Pennsylvania og senere gikk videre med å befolke nabodelstatene videre vest.

I 1704 fikk de «tre lavereliggende fylkene» New Castle, Kent og Sussex en separat lovgivning, og i 1710 fikk de et separat utøvende råd og dannet den nye kolonien Delaware.

Pennsylvania og Delaware var to av de tretten koloniene som gjorde opprør mot britisk styre i den amerikanske revolusjon i 1776. Pennsylvania ble den andre delstaten 12. desember 1787 (fem dager etter Delaware ble den første).

Pennsylvania var også åstedet for slaget ved Gettysburg nær Gettysburg. Mange historikere regner dette slaget som det vendepunktet i den amerikanske borgerkrig. De døde fra dette slaget er begravd i Gettysburg National Cemetery, stedet for Abraham Lincolns Gettysburg-tale.

I den siste halvdelen av det 19. århundre ble den amerikanske oljeindustrien født i det vestlige Pennsylvania, som forsynte store deler av amerikansk parafin i årene etterpå og så fremveksten og fallet til oljebyer.

I løpet av det 20. århundre ekspanderte Pennsylvanias jernindustri til betydelig stål-produksjon. Skipsbygging og tallrike andre former for industri blomstret i den østlige delen av delstaten, og kull-gruver var også ekstremt viktige i mange regioner. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fikk Pennsylvania store antall av immigranter fra Europa som søkte arbeid. Dramatiske, noen gang voldelige, konfrontasjoner mellom organiserte arbeidere og delstatens industrieiere fant sted.

Pennsylvania ble hardt rammet av nedgangen i stål-industrien og andre tunge amerikanske industrier mot slutten av det 20. århundre.

Lov og styresmakt[rediger | rediger kilde]

Delstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.

Som alle USAs delstater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon. Hovedstaden i Pennsylvania er Harrisburg.

Utøvende makt[rediger | rediger kilde]

Lederen for den utøvende makten er guvernøren som per i dag er republikaneren Tom Corbett, tidligere statsadvokat for delstaten. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten er viseguvernøren, justisministeren, auditor general og finansministeren. Guvernørens kabinett består av de atten utnevnte lederne av Pennsylvanias statsdepartement: Sekretæren for Commonwealth, generaladjutanten, utdanningssekretæren, forsikringskommisæren, banksekretæren, landbrukssekretæren, helsesekretæren, statspolitikommisæren, arbeids- og industrisekretæren, sekretæren for offentlig velferd, inntektssekretæren, handelssekretæren, sekretæren for samfunnssaker, transportsekretæren, miljøressurssekretæren, sekretæren for generelle tjenester, alderdomssekretæren og korreksjonssekretæren.

Lovgivende makt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania har hatt en forsamling med to kammer siden 1790. Pennsylvania General Assembly består av et senat med 50 medlemmer, hvorav 29 republikanere og 21 demokrater og et representantenes hus med 203 medlemmer, hvorav 101 republikanere og 102 demokrater. Til tross for det demokratiske flertallet, førte interne stridigheter til at republikaneren Dennis O'Brien i januar 2007 ble valgt til Speaker i Huset.

Dømmende makt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er delt inn i 60 justisdistrikter[1], der mesteparten (unntatt Philadelphia og Allegheny-fylkene) har distriktsdomstoler (tidligere kalt fredsdomstoler) som dømmer hovedsakelig i mindre kriminalsaker og små sivile søksmål. Philadelphia byrett og Pittsburgh politidomstol har lignende jurisdiksjon, men er begrenset til de stedene. Siden Philadelphia tilsvarer Philadelphia-fylket, er politidomstolen i Pittsburgh den eneste virkelige domstolen som er begrenset til en by i delstaten.

De generelle rettssalene der de fleste straffe- og sivilrettssakene starter er Courts of Common Pleas. De tjener også som appelldomstoler til distriktsdomstolene og for lokale byråbesluttninger. Disse domstolene betjener områder der fylkene i Pennsylvania er delt inn i spesialiserte avdelinger.

Delstaten har to appelldomstoler på mellomnivået, Superior Court og Commonwealth Court. De femten dommerne i Superior Court hører alle appellene fra Courts of Common Pleas som ikke rettes til Commonwealth Court eller høyesterett. De hører også opprinnelige jurisdiksjon for å se gjennom rettsavgjørelser for avlytting og overvåkning. Jurisdiksjonen til de ni dommerne i Commonwealth Court er begrenset til appeller fra endelige avgjørelser fra visse statsbyråer og visse saker fra Courts of Common Pleas. Commonwealth Court fungerer også som rettsaksdomstol i noen sivile søksmål, inkludert saker der delstaten eller dens embetsmenn deltar som part i saken og noen tilfeller som gjelder hele delstatens valg.

Hele justissystemet i Pennsylvania er under oppsyn av høyesteretten i Pennsylvania, som også er den endelige ankedomstolen for både Superior Court og Commonwealth Court. Den hører også anker direkte fra Courts of Common Pleas i enkelte saker, inkludert morddommer hvor beslutningen er dødsstraff, retten til offentlige embeter, kriminell forakt for retten og alle saker hvor Court of Common Pleas har dømt at en av delstatenes lover var brudd på grunnloven. Som alle dommere i Pennsylvania, blir de syv dommerne i høyesteretten valgt gjennom offentlige valg. Chief Justice er dommeren med høyest senioritet.

Representasjon i den føderale styresmakt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvanias to senatorer er demokraten Bob Casey, Jr. og republikaneren Arlen Specter.

Pennsylvanias 19 representanter i representantenes hus er Bob Brady (D, 1. distrikt), Chaka Fattah (D, 2. distrikt), Phil English (R, 3. distrikt), Jason Altmire (D, 4. distrikt), John E. Peterson (R, 5. distrikt), Jim Gerlach (R, 6. distrikt), Joe Sestak (D, 7. distrikt), Patrick Murphy (D, 8. distrikt), Bill Shuster (R, 9. distrikt), Chris Carney (D, 10. distrikt), Paul E. Kanjorski (D, 11. distrikt), Mark Critz (D, 12. distrikt), Allyson Schwartz (D, 13. distrikt), Mike Doyle (D, 14. distrikt), Charlie Dent (R, 15. distrikt), Joe Pitts (R, 16. distrikt), Tim Holden (D, 17. distrikt), Tim Murphy (R, 18. distrikt), og Todd Russell Platts (R, 19. distrikt).

Politikk i Pennsylvania[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er regnet som en vippestat da dens politikk ikke domineres av et enkelt parti. Før valget i 2006 kontrollerte det republikanske parti begge kamrene i statsforsamlingen, begge setene i det føderale senatet og 13 av delstatens 19 seter i det føderale representantenes hus. Men det demokratiske parti har guvernøren og deres kandidat har vunnet delstaten i de siste fire presidentvalgene. Bill Clinton vant delstaten to ganger, Al Gore vant her i 2000 slik John Kerry gjorde det i 2004 med 50,9 % av stemmene.

Demokratene har majoriteten i Philadelphia-området, i tillegg til Allentown, Scranton og Wilkes-Barre i øst, i sørvest, Pittsburgh-området i vest og Erie i nordvest. De sentrale landbruksområdene av delstaten har en tendens til å være svært konservativt. James Carville, den frittalende demokratiske strategen, oppsummerte politikken i Pennsylvania med «Philadelphia på en side, Pittsburgh på den andre, med Alabama i midten.»

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byer og elver i Pennsylvania

Pennsylvanias kallenavn «hjørnesteinsstaten» er ganske passende da deltaten danner en geografisk bro mellom de nørdøstlige og sørlige delstatene og mellom atlanterhavskysten og midtvesten. Den grenser til New York i nord og nordøst, New Jersey i øst på den andre siden av Delaware-elven, Delaware, Maryland og Vest-Virginia i sør, Ohio i vest og Eriesjøen i nordvest. Delaware, Susquehanna, Monongahela, Allegheny og Ohio-elvene er betydelige elver i delstaten. Youghiogheny og Oil Creek er mindre elver som spilte en viktig rolle i utviklingen av delstaten. Hovedstaden er Harrisburg, Pennsylvania.

Pennsylvania er 290 km fra nord til sør og 500 km øst til vest. Det totale landområdet er 119 283 km² stort der 2 990 km² består av vann. Det er den 33. største delstaten i USA. Det høyeste punktet er Mount Davis som er 979 moh. Pennsylvanis ligger i den østlige tidssonen.

Den vestlige tredjedelen av delstaten er svært forskjellig fra resten av delstaten og kan best beskrives atskilt. Flere viktige komplekse faktorer skiller det vestlige Pennsylvania på mange måter ut fra øst, som den opprinnelige vanskelige tilgangen over fjellene, tilgangen til Mississippi-elvens bielver og fremfor alt den komplekse økonomien involvert i oppkomsten og nedgangen til den amerikanske stål-industrien som er sentrert rundt Pittsburgh. Andre faktorer, som en markert forskjellig type landbruk, oppkomsten av olje-industrien, tømmerhogsten og den gamle trekjemiske industrien og til og med innen lingvistikken, den lokale yinzer-dialekten, alt dette gjør at dette store området noengangen virker som en «stat innenfor staten».

Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til Appalachene-fjellrekken fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i det sørvestlige og sørlige sentrale New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Platået består av sedimentære lag som bærer rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene. Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Lake Erie i nordvest finnes frukt og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.

Pennsylvania grenser i 150 km langs Delaware-elvens bredder men er en landlåst stat uten kystlinje langs Atlanterhavet. Pennsylvania er den eneste virkelig landlåste delstatene av de opprinnelige tretten delstatene, selv om Connecticut, som ligger ved Long Island-sundet, heller ikke har noen faktisk kystlinje.

Delstaten har en av de største sjøhavnene i USA i Philadelphias havn. I vest er havnen til Pittsburgh også svært stor og overgår til og med Philadelphia i årlig tonnasje på grunn av det store volumet av råkull som blir skipet ut på lekter ned Ohio-elven. Chester, som ligger nedover elven fra Philadelphia, og Erie er mindre men likevel viktige havner.

Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1989 brast demningen «South Fork Dam», som demmer opp en rekreasjonsinnsjø for sport i fjellene, etter kraftig nedbør og flommen ødela industribyen Johnstown og drepte over 2 200 innbyggere i den beryktede Johnstown-flommen. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag i de sentrale fjellene. I 1961 tok en avdekket åre med kull fyr ved Centralia, Pennsylvania og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå. I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, nesten $1 milliard i opprenskning og forandret offentlighetens syn på atomkraft i en langt mer negativ retning.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Landbruk nær Klingerstown i Pennsylvania.

Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.

Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.

Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania.

Lancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.

Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 510,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 36.680 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
Folketelling
år
Befolkning

1790 434,373
1800 602,365
1810 810,091
1820 1,049,458
1830 1,348,233
1840 1,724,033
1850 2,311,786
1860 2,906,215
1870 3,521,951
1880 4,282,891
1890 5,258,113
1900 6,302,115
1910 7,665,111
1920 8,720,017
1930 9,631,350
1940 9,900,180
1950 10,498,012
1960 11,319,366
1970 11,793,909
1980 11,863,895
1990 11,881,643
2000 12,281,054

Ifølge U.S. Census Bureau (folketellingsbyrået i USA) hadde Pennsylvania per 2004 en befolkning på 12 406 292. Dette inkluderer 568 800 mennesker født i utlandet (4,6 % av delstatens befolkning). Den har en av de raskest voksende asiatiske og spansktalende befolkningene i landet. I løpet av 70- og 80-tallet vokste Pennsylvania tregt. I 90-årene og frem til i dag begynte flere mennesker å flytte fra andre delstater til Pennsylvania. Immigrasjon fra utlandet har også tatt seg opp for første gang siden andre verdenskrig.

Pennsylvania er hovedsakelig hvit i enkelte områder som lengst i nordøst, det nordlige sentrale området og noen områder rundt Pittsburgh. Philadelphia Metro og de omkringliggende fylkene og delstaten som helhet er en smeltedigel med store antall svarte, spansktalende, sørasiater, østasiater og arabere.

Rase og opphav[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av de ulike rasene er:

  • 84,1 % Hvite
  • 10,0 % Svarte
  • 3,2 % Spansktalende
  • 1,8 % Asiater
  • 0,1 % Innfødte amerikanere
  • 1,2 % Blandet rase

De fem største opphavsgruppene i Pennsylvania er: tyske (25,4 %), irske (16,1 %), italienske (11,5 %), afro-amerikanere (10 %), engelske (7,9 %).

Innbyggere av tysk opphav lever hovedsakelig i områdene utenfor Philadelphia. Det nordøstlige Pennsylvania har innbyggere av britisk opphav ved grensen til New York og der er mange polsk-amerikanere i Scranton-området. Philadelphia har et svart flertall og mindre svarte befolkninger er lokalisert i Pittsburgh og Harrisburg. Irsk-amerikanere er den klart største opphavsgruppen i Delaware County og byområdet til Philadelphia som en helhet. Pennsylvania har flere slovaker og walisere enn noen andre delstater. Pennsylvania har også den største befolkningen av tyskere, irer, italienere og russere enn noen andre delstater og flest ukrainere med unntak av New York.

5,9 % av Pennsylvanias befolkning var rapport å være under 5 år, 23,8 % under 18 og 15,6 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde rundt 51,7 % av befolkningen.

Religion[rediger | rediger kilde]

Historisk søkte kvekerne en politikk med religiøs toleranse da de grunnla Penns koloni (Pennsylvania) som eldre grupper nøt godt av, som lutheranere fra Ny Sverige-bosetningen, og som tiltrakk seg religiøse flyktninger fra det europeiske kontinentet, som amish og mennonitter. Andre grupper slo seg også ned, inkludert den moraviske bretherene som grunnla og ga navn til dagens Bethlehem, Pennsylvania og skotsk-irske presbyterianerne som slo seg ned ved grenseområdet. Dette var en nokså sammensatt gruppe av avvikere etter standarden i de 17. og 18. århundrene og vitner om en tolerant administrasjon gjennomført av Penn.

Etter industrialiseringen begynte immigranter fra katolske land i Europa å komme i store antall til Pennsylvania. I Philadelphia står i dag et kapell og en gravplass til sankt John Neumann, som var en tsjekkisk immigrant, som arbeidet for forbedring for de nyankomne og som grunnla det amerikanske lokale skolesystemet. Pennsylvania har en av de største jødiske befolkningene i landet, med rundt 440 000 mennesker. Masseimmigrasjon til Pennsylvania i de siste 20 årene har brakt store antall buddhister, hinduer, muslimer og sikher til delstaten.

Dagens religiøse sammensettning av menneskene i Pennsylvania er:

Viktige byer og områder[rediger | rediger kilde]

Independence hall i Philadelphia

Betydelige byer og steder:


De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:

1 Green Hills $124 279
2 Fox Chapel $80 610
3 Sewickley Heights $79 541
4 Edgeworth $69 350
5 Thornburg $57 674
6 Rosslyn Farms $56 612
7 Upper Makefield Township $56 288
8 Lower Merion Township $55 526
9 Rose Valley $54 202
10 Haysville $53 151


De tre øverste og nederste fylkene:

1 Chester County $31 627
2 Montgomery County $30 898
3 Bucks County $27 430
65 Clarion County $15 243
66 Somerset County $15 178
67 Greene County $14 959

2912 Commodore (Pennsylvania) $9 502
2913 New Washington (Pennsylvania) $9 121
2914 Cold Spring Township (Pennsylvania) $8 792
2915 Shippensburg Township (Pennsylvania) $8 712
2916 Smithfield Township, Huntingdon County (Pennsylvania) $8 109
2917 Conneaut Township, Erie County (Pennsylvania) $7 971
2918 Loretto (Pennsylvania) $7 125
2919 West Mahoning Township (Pennsylvania) $6 907
2920 Atlantic (Pennsylvania) $6 534
2921 Howe Township, Forest County (Pennsylvania) $5 223

Kjente personer fra Pennsylvania[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Pennsylvania – bilder, video eller lyd