Bill Clinton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bill Clinton | |
 |
|
| USAs 42. president | |
|---|---|
| Periode(r): | 20. januar 1993–20. januar 2001 |
| Visepresident: | Al Gore |
| Forgjenger: | George H.W. Bush |
| Etterfølger: | George W. Bush |
| President | |
| Persondata | |
| Født: | 19. august 1946, Hope, Arkansas  |
| Yrke: | Advokat |
| Ektefelle: | Hillary Rodham Clinton |
William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker og jurist som var USAs 42. president fra 1993–2001. Han har tidligere vært statsadvokat i Arkansas (1977-1979) og guvernør i Arkansas (1979-1981) og (1983-1992).
I 1973 tok han eksamen i rettsvitenskap ved Yale University. Der ble han også kjent med hun som senere skulle bli hans kone, Hillary Rodham Clinton. Sammen har de datteren Chelsea Clinton.
6. september 2004 gjennomgikk han en bypass-operasjon ved Presbyterian-sykehuset i New York, der han fikk skiftet ut fire blodårer. Han ble innlagt tre dager tidligere på grunn av brystsmerter og kortpustethet.
Innhold |
[rediger] Tidlig politisk karrière
Mens Bill Clinton studerte på Georgetown University, arbeidet han som assistent for senatets utenrikskomité, under ledelse av senator William Fulbright. Gjennom senator Fulbright kom han i nærkontakt med amerikansk politikk og spesielt demokratenes motstand mot Vietnamkrigen.
Under presidentvalgkampen i 1972 hadde Bill og Hillary Clinton ansvar for McGovernkampanjens valgkamp i Texas. Å vinne Texas ville i seg selv være en vanskelig oppgave, men hele presidentkampanjen imploderte og Richard Nixon vant både Texas og alle andre stater utenom Massachusetts og Washington DC.
I 1974 stilte Clinton, bare 28 år gammel, til valg til Representantenes hus i Arkansas tredje kongressdistrikt. Hovedmotivasjonen hans var at ingen ville utfordre den sittende republikanske kongressmannen John Paul Hammerschmidt. Distriktet er kjent som det mest konservative valgdistriktet i Arkansas og er i dag, som da, det eneste av Arkansas fire kongressvalgdistrikt representert av en republikaner. Hammerschmidt vant gjenvalg til en femte valgperiode etter å ha fått 52 prosent av stemmene.
To år senere valgte Clinton å stille i statsadvokatvalget i Arkansas. Etter å ha vunnet primærvalget, vant han uten motkandidat i valget. Han tiltro 20. januar 1977 og var statsadvokat i bare to år. I 1978 bestemte seg for å stille i guvernørvalget i Arkansas.
[rediger] Periodene som guvernør
Han var Arkansas 50. og 52. guvernør fra 1979–1981 og fra 1983–1992. Han ble valgt til guvernør første gang i 1978 i en alder av 32 år, og ble da den yngste guvernøren i landet.
Etter to turbulente år som guvernør tapte Clinton gjenvalget i 1980 mot republikaneren Frank White. Clinton selv har sagt at grunnen til at han tapte valget i 1980 var at han hadde økt bilskattene i staten. Han har kalt det den ene av sine to største politiske tabber i sin karriere. Den andre var å godta at justisdepartementet oppnevnte en uavhengig etterforsker i forbindelse med Whitewater-saken.
Han stilte pånytt i 1982 og vant mot Frank White i andre forsøk. Han ble gjenvalgt til guvernør i Arkansas i 1984, 1986, 1988 og 1990. Guvernøren i Arkansas var på valg hver andre år, men før valget i 1990 fikk Clinton endret grunnloven i staten slik at guvernørperioden ble utvidet til fire år. Dette for at gurvernøren skulle kunne gjøre mer kontinuerlig arbeid og ikke konstant drive valgkamp.
Clinton ble i 1990 valgt til å sitte frem til 1995, men ble ikke sittende. Han gikk av som guvernør 12. desember 1992 etter å ha blitt valgt til president. Da han gikk av var han kun dager unna å gå forbi Orval Faubus som den lengstsittende guvernøren i Arkansas. Hadde han valgt å bli sittende til han ble innsatt som president 20. januar, hadde han blitt det. Men han valgte å gå av slik at Arkansas kunne ha en guvernør som kunne konsentrere seg helt og fullt om staten.
[rediger] Presidentvalgkamp
I september 1991 offentliggjorde han sitt kandidatur til presidentvalget.
[rediger] Primærvalget
Guvernør Clinon var en tidlig favoritt til å få demokratenes nominasjon til valget i 1992. Men tidlig i valgkampen møtte han på problemer. Først havnet han langt ned på lista i den første primærvalgstaten Iowa. Etter det begynte også historiene om at han hadde hatt et utenomekteskaplig frohold til Gennifer Flowers mens han var guvernør.
Clinton og kona Hillary bestemte seg for å bli med i programmet 60 Minutes og benekte anklagene om utroskap. Clinton hadde ligget dårlig an på meningsmålingene i New Hampshire. Men han kom overraskende på en god andreplass i valget, etter senator Paul Tsongas fra Massachusetts. Valgnatten erklærte Clinton at han var «the Comeback Kid». Etter det gode resultatet fikk Clinton-kampanjen momentum som han brukte til å vinne de fleste valgene i sørstatene. Tidligere guvernør i California, Jerry Brown, vant en del stater i resten av landet og sådde tvil om Clinton kunne vinne valg utenfor sørstatene. Clinton satset alt på å vinne New York, og gjorde det med stor margin.
[rediger] Generalvalget
Som viserpresidentkandidat valgte han senator Al Gore fra Tennessee, som hadde stilt til president i 1988. Al Gore var i likhet med Clinton både ung og fra sørstatene, dette var mot konvensjonell visdom om at valget av visepresidentkandidat burde balansere presidentkandidaten.
Tvert i mot ble Clinton-Gore sett på som et ungt og endringsvillig alternativ til den sittende Bush-administrasjonen. Etter å ha ledet gjennom hele valgkampen, vant Bill Clinton presidentvalget i 1992 mot sittende presidet George H.W. Bush og tredjeparti kandidat Ross Perot. Under presidentvalget i 1996 vant han en overveldende valgseier over senator Bob Dole.
[rediger] Presidentperiodene
Etter å ha tatt presidenteden 20. januar 1993 begynte President Clinton arbeidet med å innfri løftene fra valgkampen. Det aller viktigste løftet var å få orden på økonomien og få kontroll over det voksende underskuddet på statsbudsjettene. Tradisjonell visdom sa at å øke skattene ville ha en negativ effekt på markedet. Men Clinton og hans administrasjon trodde at hvis de øket skattene og kuttet utgifter ville det sende et signal til markedet om at de var seriøs i målet om å få kontroll over underskuddet og vekst i økonomien. De fikk rett. Når Clinton la frem sitt budsjettforslag og fikk det vedtatt av Kongressen, ble det en positiv reaksjon i markedet.
En sak som mot Clintons ønske fikk svært stor fokus i pressen var spørsmålet om homofile i militæret. Clinton mente at homofile hadde utmerket seg i hver enste krig som hadde blitt utkjempet i USAs historie. Bare noen få år tidligere under Golfkrigen ble soldater som man visste var homofile, både kvinner og menn utsatt for fare fordi det var viktig for landet deres at de utførte oppdragene. Etter at krigen var slutt, og det ikke var bruk for de homofile i det militære lenger, ble de dimitert på grunn av sin seksuelle legning. Clinton visste at det ikke var noen politisk vinnersak, men han likte ikke at han ikke klarte å overtale overkommandoen til å tilpasse seg det faktum at homofile hadde tjenestegjort, de tjenestegjør, og vil alltid tjenestegjøre i militæret. Men fordi det var så stor motstand både i Representantenes hus og senatet gikk Clinton med på et kompromiss. Det kompromisset har blitt kjent som «Don't ask, don't tell» politikken.
"Don`t ask, don`t tell" politikken gikk ut på at en general ikke fikk lov til å spørre en rekrutt om han eller hun er homofil, og hvis noen spurte så er ikke rekruttene forpliktet til å svare. Men denne praksisen har ikke fungert godt. Det er fortsatt tilfeller der de som mistenkes for å være homofile blir banket opp og trakassert.
Bortsett fra Andrew Johnson var han den eneste sittende presidenten i USA som ble stilt for riksrett, etter at han hadde løyet om og fornektet sitt seksuelle forhold til praktikanten Monica Lewinsky (Richard Nixon gikk av i stedet for å bli stilt for riksretten).
Da Bill Clinton gikk av som president, mente 65% av befolkningen at han gjorde en god jobb. Dette er det høyeste tallet målt for en president etter 2. verdenskrig.
Bill Clinton er den eneste venstrehendte presidenten i USA som er blitt valgt to ganger på rad.
[rediger] Miltære konflikter
Under Clinton-perioden var USA involvert i militære konflikter i Somalia (1993), Irak (Mer eller mindre sammenhengede fra 1993-2000), Bosnia (1995), Afghanistan og Sudan (1998) og Kosovo (1999).
[rediger] Karrièren etter presidentembetet
Etter at han gikk av som president har Clinton fokusert på å bekjempe AIDS-epindemien, fattigdom og global oppvarming. Han har også vært aktiv for demokratene i alle store valg etter at han gikk av som president. Ved demokratenes primærvalg til presidentvalget i 2004 hjalp han kandidatene sentator John Kerry, senator John Edwards og general Wesley Clark uten å støtte noen av dem offentlig. Da John Kerry ble kandidat, drev Clinton så mye valgkamp som helsen tillot. Han måtte gjennomføre en bypass hjerteoperasjon i september 2004, kun to måneder før valget.
Siden sommeren 2007 har Bill Clinton vært aktiv i sin kones valgkamp for nominasjonen som demokratenes presidentkadidat i 2008. I januar 2008 mottok han en del kritikk for sitt til tider sterke engasjement. Flere demokrater og mediafolk begynte å spørre seg om han er en løs kanon på dekk eller om han spiller en nøye uttenkt strategisk rolle. Spekulasjonene gikk videre om han kanskje var mer opptatt av sitt eget ettermæle som president enn av å hjelpe henne inn i Det hvite hus. Kritikken mot Clinton kom etter hans mange utfall mot den demokratiske motkandidaten Barack Obama i januar [1].
[rediger] Bill Clinton og Norge
Bill Clinton var den første sittende amerikanske president som besøkte Norge, i november 1999. Mens han oppholdt seg i Norge deltok han på et toppmøte i Oslo om Midtøsten med blant annet palestinernes leder Yasir Arafat og Israels statminister Ehud Barak.
| Forgjenger: George H.W. Bush |
Amerikas forente staters president |
Etterfølger: George W. Bush |
| Wikiquote: Bill Clinton – Sitater |
Washington | J. Adams | Jefferson | Madison | Monroe | J.Q. Adams | Jackson | Van Buren | W. Harrison | Tyler | Polk | Taylor | Fillmore | Pierce | Buchanan | Lincoln | A. Johnson | Grant | Hayes | Garfield | Arthur | Cleveland | B. Harrison | Cleveland | McKinley | T. Roosevelt | Taft | Wilson | Harding | Coolidge | Hoover | F. Roosevelt | Truman | Eisenhower | Kennedy | L. Johnson | Nixon | Ford | Carter | Reagan | G.H.W. Bush | Clinton | G.W. Bush
