Abbor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abbor
Abbor
Vitenskapelig(e)
navn
:
Perca fluviatilis
L., 1758
Norsk(e) navn: abbor
åbor
skjebbe
tryte
Hører til: abborfamilien,
piggfinnefisker,
virveldyr
Habitat: nesten alle typer fersk- og brakkvann
Utbredelse: Europa og nord i Asia, har blitt introdusert i Australia og New Zealand

Abbor (Perca fluviatilis, også tryte eller skjebbe, dansk: aborre, svensk: abborre) er en rovfisk i abborfamilien, kan bli mer enn 60 cm lang og veie over 4 kg.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

On exhibition Subaqueous Vltava, Prague

Abborens størrelse varierer betydelig fra vann til vann og individ til individ. I noen vann er det såkalte tusenbrødrebestander, der kun få individer blir større enn 20-25 cm. Andre steder er det vanlig med fisk på opptil 45 cm (vekt fra 900 – 1400 gram). En kilosabbor er en stor fisk i Norge, men langt fra uvanlig. Abbor over to kilo eller 50 cm er imidlertid sjelden, og noe mange sportsfiskere drømmer om. Norsk sportsfiskerekord er 3,17 kg, fra Mjøsa 28. mai 1965[1]. Den største abboren som er fanget på stang veide 4 kg. Den ble fanget i Olt elven i Romania på 1980-tallet. En tilsvarende abbor skal også ha blit tatt på stang i Laachersjøen i Tyskland, men denne fangsten har mer tvilsomme referanser. I 1943 ble det i Edersee i Tyskland fanget en abbor 7 kg, men ikke på stang.[2]

Det er hunnen som blir størst, hannen blir bare sjelden tyngre enn 300 gram. Abborens ryggfinne er ensfarget unntatt de to–tre svarte segmentene helt bakerst. Abboren har ikke tenner; den suger inn byttet gjennom munnen som kan svelge store byttefisk i forhold til abborens størrelse.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Abboren spiser kun animalsk føde, og dietten endres etter hvert som abboren vokser. Det første året, eller fram til den er ca. 5 cm lang, spiser den mest dyreplankton. Deretter begynner den å spise ulike bunndyr, og fra den er ca 15 cm går den over til å spise småfisk, artsfrender inkludert.

Abboren liker seg best der det er vannplanter, eller sunkne trær hvor den kan finne gjemmesteder. Småabbor går helst i stim når de jakter på mat, mens større fisk oftere er solitære eller den lever sammen med tilsvarende eksemplarer i småstimer. Arten er mest aktiv om dagen.

Abboren blir kjønnsmoden i 2–4-årsalderen. Da er den gjerne 10–15 cm lang. Hannene blir normalt kjønnsmodne 1–2 år tidligere enn hunnene. Abboren gyter om våren, etter at isen har gått. Den gyter helst på relativt grunt vann. Eggene er kapslet inn i et gelélignende stoff, slik at de henger sammen i en lang remse som henger seg fast i siv og andre planter. Normalt klekkes eggene ca. 1–2 uker etter gyting, men hvis det er varmt i vannet, dvs 10–15 °C, klekkes de etter omtrent 1 uke.

On exhibition Subaqueous Vltava, Prague

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Abborens utbredelse i Norge

Abboren er utbredt over hele Europa nord for Alpene, og i Russland helt øst til elvene Lena og Kolyma i Sibir. I Norge har den to utbredelsesområder, ett i Troms og Finnmark og ett på østlandet. Utbredelsesområdet på Østlandet strekker seg fra Lindesnes til Sør-Trøndelag. Den finnes også i enkelte vann i Nordland. I 2004 ble den funnet i innsjøen Rengen i Sørlivassdraget i den nordtrønderske kommunen Lierne, men prøvefiske samme sted i 2005 ga ingen fangst. Den finnes også i to vann på Vestlandet, Nesttunvatnet og Grimevatnet, etter ulovlig utslipp. Dette har ført til store ødeleggelser av det øvrige fiskelivet som var der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Perca fluviatilis – bilder, video eller lyd