Pontiacopprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pontiacopprøret var en krig i 1763 av nordamerikanske indianere som var misfornøyd med britisk styre i De store sjøer-regionen etter britenes seier i den Den franske og indianske krig (17541763). Krigere fra flere stammer gikk til felles front for å drive britiske soldater og bosettere ut av regionen. Krigen ble oppkalt etter ottawahøvdingen Pontiac, den mest prominente av de mange høvdingene i konflikten.

Krigen begynte i mai 1763 da indianere, bekymret for tiltak iverksatt av den britiske generalen Jeffrey Amherst, angrep en rekke britiske fort og bosetninger. Åtte fort ble ødelagt, og hundrevis av kolonister drept eller fanget, med mange flere som rømte regionen. Stridene kom til ende etter britiske militærekspedisjoner i 1764 førte til fredsforhandlinger over de neste to årene. Indianerne klarte ikke å drive vekk britene, men opprøret fikk de britiske myndighetene til å modifisere policiene som hadde provosert fram konflikten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]