Landstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Piktogram innen skipsfart som angir elektrisk strøm som skip kan hente fra land når de ligger i havn.

Landstrøm er elektrisk kraft fra strømanlegg på land til det elektriske anlegget i skip eller mindre båter som ligger fortøyd ved kai. Dette gjør at området rundt havnen slipper luftforurensninger og støy fordi båtene dermed ikke behøver å la dieselaggregatene gå og dure; i tillegg reduseres utslippene av klimagasser. I Bergen, hvor luftforurensningene ofte har oversteget faregrensene, er det beregnet at cruiseskipenes dieselaggregater ikke sjelden bruker 3000 liter drivstoff pr. time i sesongen. Det tilsvarer ca. 125 busser i Bergen sentrum.[1] En utredning viser at NOx-utslippene kan kuttes 97 % med landstrøm.[2] FNs sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Det gjelder ikke bare cruiseskip. Også containerskip kan med fordel bruke landstrøm, bl.a. fordi de ofte ligger forholdsvis lenge til kai med motor eller hjelpemotor i gang for å opprettholde kraftforsyningen. Land som USA, Japan, Kina og Tyskland ligger foran Norge på dette området .[3] – «Å ta landstrøm» er et sjøuttrykk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Båter får landstrøm gjennom én eller flere landstrømkabler, dvs. spesielle skjøteledninger. Kabelen eller kablene strekkes fra båtens eget elanlegg, der det blant annet er sikrings- og batteriladesystemer, og kobles til en landstrømsentral. Siden behovene varierer svært mye – fra småbåter til f.eks. cruiseskip – varierer også utstyret veldig i størrelse, omfang og kostnader. Således kan fritidsbåters bruk av landstrøm sammenlignes med campingvogner som slutter seg til en ekstern strømkilde på en campingplass. En fregatt av typen KNM Fridtjof Nansen trekker derimot ca. 1000 kW (1 MW) når den ligger til kai ved Haakonsvern utenfor Bergen, og cruiseskipene ved havnen i Bergen opptil 30 MW.[1]

       Sentralen kan være en sikringsboks med uttak for kontakter, plassert på en brygge el.l. – eller et stort elanlegg hvis det er snakk om strøm til større skip. Landstrømanlegget transformerer spenningen i det vanlige strømnettet på land (230 V) opp eller ned, etter hva slags spenning som brukes i båtenes strømsystem. Transformatoren kan også sitte i skipet. Spenningen kan variere fra 12 V i småbåter til 11 kV eller mer i større skip[3]. Frekvensen må omformes hvis båtenes strømanlegg har en annen frekvens enn 50 Hz. Større anlegg har tykke kabler for å redusere energitapet ved overføringen. Riktig og god jording er selvfølgelig svært viktig; likeså må anlegget plasseres såpass høyt at det ikke blir utsatt for stormflo.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Nesten ingen lokale luftforurensninger, mindre utslipp av klimagasser, og langt mindre støy.
  • Lavere energiforbruk, iallfall ved bruk av f.eks. vannkraft[1]. Dette skyldes bl.a. at mesteparten av energien går bort i varme når en genererer strøm ved hjelp av en forbrenningsmotor.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Betydelige investeringskostnader. F.eks. er landstrøm til cruiseskipene i Bergen beregnet å koste 100[2]-140 mill. kr.[1]
  • Vanskelig å skaffe nok strøm i enkelte havner. I den forbindelse har cruisetrafikken i Norge den fordelen at behovet er størst om sommeren, dvs. når behovet for strøm til boligoppvarming er lite.
  • Manglende standard for spenningen.[3]

Landstrøm som etternavn[rediger | rediger kilde]

Landstrøm eller Landström er også et etternavn. Det er særlig vanlig i Sverige.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]