Tormod Torfæus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thormod Torfæus, 1600-tallet, av ukjent kunstner. Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot

Thormod Torfæus, også kjent som Þormóður Torfason (født 27. mai 1636 i Engey ved Reykjavík, Island, død 31. juli 1719 i Stangaland i Karmøy, Rogaland) var en islandsk-norsk historiker. Han levde hele sitt voksne liv i Kopervik og døde som rogalending, 83 år gammel.

Torfæus var Kongelig historiker av kongedømmet Danmark-Norge. Torfæus gjorde mye for å berge gamle manuskripter fra middelalderen og var en av de første historikere i nyere tid. Han oversatte flere islandske tekster til dansk og forfattet Historia Vinlandiœ Antiquœ (1705); Grœnlandia Antiqua (1706); og Historia Rerum Norvegicarum (1711). Hans Norgeshistorie på latin ble utgitt i fire bind og var den første omfattende presentasjon av norsk historie siden Snorre Sturlassons Heimskringla1200-tallet. Verket ble oversatt til norsk 2005–.

Liv[rediger | rediger kilde]

Thormod Torfæus ble født på Engey, Island i 1636 og ble utdannet på Københavns Universitet. I 1660 fikk han arbeid som kongelig oversetter av «islandske antiquiteter», det vil si oldtidsmanuskripter på Island. I 1664 utnevnte kong Frederik III ham til ‘stiftamtskriver’ i daværende Stavanger stift og i 1682 til Kongelig histograf for Norge. I 1665 giftet han seg med den velhavende enken Anna Stangeland fra Kopervik som opprinnelig kom fra Stavanger og hadde eiendommer der. Ekteskapet ga ingen barn, men det er påstått at Torfæus hadde flere etterkommere utenfor ekteskap.

Torfæus hadde et hissig gemytt. Etter et forlis utenfor Skagen i Danmark i 1671 reiste han videre til Samsø. Der kom han i krangel med en annen gjest i et vertshus og drepte ham med kården. For dette drapet fikk Torfæus en dødsdom, men siden det visstnok var gjort i selvforsvar, søkte han benådning og fikk den innvilget av dansk Høyesterett. Torfæus engasjerte seg også for andre mennesker, og i 1680 berget han blant andre en uskyldig norsk kvinne som var dømt til å bli brent som heks.

Historiker[rediger | rediger kilde]

Hans Norgeshistorie dekker fra de eldste tider og fram til 1387. Fokuset og styrken i arbeidet ligger i den eldre middelalderhistorien. Torfæus hadde til sin rådighet flere middelaldermanuskripter som gamle norrøne sagaer og ble en pioner i å tolke og benytte disse som kildemateriale. Han innarbeidet norrøn litteratur inn i en sammenhengende latinsk litteratur foruten at han bygget på en større mengede av latinske historiefortellinger, både fra middelalderen og nyere.

På denne måten ble hans studier tilgjengelig for en bredere allmennhet, danske og nordmenn foruten lesere i det øvrige Europa. Det som ble skrevet om norsk historie i det neste hundre år var stort sett basert på Torfæus’ arbeid. Dansk-norske Ludvig Holberg, som selv var historiker, priste hans arbeid for å være «en av de prægtigste og anseeligste Historier, som nogensinde er komne for Lyset», men kritiserte samtidig Torfæus for å ikke være kildekritisk nok.

I sitt historieverk framførte Torfæus et åpent norsk standpunkt i en tid da Norge bare var en provins under Danmark. Hans lynne fikk ham til bevisst å velge utdrag fra sagalitteraturen som var formet slik at de ville kunne fornærme danske lesere. Edvard Beyer mener å kunne påvise en tidlig nasjonal følelse ved at han var en av de første til å legitimere eksistensen av en norsk nasjon. Torgrim Titlestad mener at selv om Torfæus var født som islending og skrev på latin, var han ideologisk sett å regne som en nordmann, kanskje også mer enn Ludvig Holberg var det.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Minnestøtte over Torfæus i norsk marmor fra Gjellebæk, utført av Johannes Wiedewelt og oppsatt 1778 i Mindelunden ved Jægerspris slottSjælland.

Tormod Torfæus' 2000 siders verk ble betraktet[av hvem?] som en «missing link» mellom Snorre og historieverker av Gerhard Schøning og P.A. Munch. Torfæus har således blitt kalt[av hvem?] for den nordiske histories far, men hans rykte dalte fort i hundreårene etter hans død da historiefaget utviklet seg.

I henhold til dagens forskning betraktes Torfæus som en pioner, men som ukritisk til sagatradisjonen og kildebruk. «Det har nok ødelagt mye for Torfæus ettermæle som historiker at han trodde på trolldom. Dette har skygget for det faktum at han likevel behandler historien metodisk og kritisk,» skriver professor Jon Gunnar Jørgensen ved Universitetet i Oslo. Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger mener derimot at detaljrikdommen i hans Historia rerum Norvegicarum kan inneholde tekster og informasjon som ellers gikk tapt i brannen i København i 1728.

Titlestad er prosjektleder for Tormod Torfæus-stiftelsen, og oversatte Historia rerum Norvegicarum til norsk under tittelen Norges historie. Denne utgaven ble overrakt kong Harald som en gave fra Universitetet i Stavanger ved en høytidelighet den 17. januar 2005. Den 8. april 2008 ble de første tre bindene av Tormod Torfæus, Norges Historie utgitt.

I Mindelunden ved Jægerspris slott på Sjælland, står en minnestøtte i marmor over Torfæus.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]