Avaldsnes kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°21′20,7″N 5°17′27,8″Ø

Avaldsnes kirke
Avaldsnes kirke
Lisa Seelye
Sted AvaldsnesKarmøy i Rogaland
Byggeår Andre halvdel 1200-tallet, ferdig 1320. Sto lenge uten tak.
Endringer Påbygging 1840. Ombygging 1920-tallet
Viet til Olav den Hellige
Arkitektur
Arkitekt middelalder ukjent
Teknikk Mur, Klebersteinomramninger i interiør
Materiale Stein, tretak
Mål 47 m x 13,5 m, kor 11,5  x 9,5 m
Tårn Vesttårn revet 1830 rekonstruert 1923
Portal Sørportalen rikest utsmykket. Skivekapiteler og hundrtannsnitt som viser til Bergensgotikken
Skip rektangulært enskipet
Kirkerommet
Prekestol 1920-årene Eivind Moestue
Døpefont 1929, Moestue, Dåpsfat fra 1500-1600
Alter Alterbord fra 1920-årene
Diverse Bautastein, Jomfru Marias synål, berører den kirkensmuren er dommedag nær. Glassmalerier Bernhard Greve 1950
Wikimedia Commons Avaldsnes kirke på Commons

Avaldsnes kirke er en steinkirke fra middelalderenAvaldsnesKarmøy i Rogaland.

Innhold

[rediger] Historie

I.C. Dahl, Avaldsnes kirke, 1820

Før denne kirken skal det ha vært en trekirke bygget av Olav Tryggvason her, og muligens er steinkirken bygget rundt denne.

Kirken har vært et landemerke for sjøfarere som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Kong Håkon Håkonsson ga tillatelse til å bygge en kirke her rundt 1250. Den var ikke ferdig før 1320, og var den gangen den fjerde største i landet. Kirken ble dedisert til St. Olav og fikk tittelen Kongelig Kapell av Håkon Magnusson. I den samme perioden ble den én av fire kirker hvor det ble drevet undervisning, og den hadde en gruppe lærere innen juridiske og teologiske fag. Derfor hadde den også trolig fire prester. Den kan derfor også ha hatt et åttekantet kapittelhus i stein i tilknytning til koret. Dette skal være nevnt av Peder Clausen Friis i 1599. Murene skal ha vært synlige så sent som i 1840, men er nå forsvunnet. Kapittelhus er vanlig i de store engelske katedralene.

Avaldsnes hadde også en kongsgård hvor Harald Hårfagre skal ha bodd, og i følge sagaen skal han ha blitt gravlagt i dette området. Rundt kirken finnes gravhauger og bautasteiner, og stedet må ha vært viktig siden romersk jernalder. Øst for kirken finner vi en bautastein på seks og en halv meter kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot muren, og om den berører den vil det snart bli dommedag. Navnet skal stamme fra en forsvunnet runeinskrift: Mikael nest Maria. Nest ligner på nesta, som betyr å sy. Slik har folk satt navn på steinen.

Under 2. verdenskrig ønsket tyskerne å rive tårnet da de mente at det var et landemerke for engelske piloter. Men dette satte riksantikvaren seg i mot og det ble reist et treskjelett over kirken.

[rediger] Arkitektur

Den nåværende kirken har relativt stor grunnflate, men er ikke spesielt høy. Den har et rektangulært skip og et dominerende vesttårn. Skipet sto uten tak i flere hundre år. Dagens tårn er en fri rekonstruksjon av det tårnet som ble revet i 1834. Det har samme grunnflate. Det virker litt for stort til kirken muligens fordi skipets murer antakeligvis kan ha vært høyere, og at det opprinnelige tårnet kan ha vært lavere. Store tårn var ikke vanlig på vestlandet, men ellers i Europa hadde ofte kongen sin plass på et galleri i tårnet.

Kirken har lansettvinduer med smale spisse buer. I koret, i østveggen finner vi tre slike ved siden av hverandre og dette, som var vanlig i unggotikken kalles et treenighetsvindu.

Spesielt sørportalen har arkitektoniske trekk som setter den inn i det en kaller Bergensgotikken. Kirker i denne gruppen er Voss, Aurland, Ullensvang og Kvinnherad.

Ingen av inventardelene fra middelalderen er bevart. Nytt alter, prekestol og benker er tegnet av Eivind Moestuen da kirken ble restaurert på 1920-tallet.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3


Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk