Veda-samlingene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen inngår i serien om Hinduisme

Hinduisk mytologi

Apsara • Brahma • Ganesha • Dattatreya • Hanuman • Kali • Krishna • Lakshmi • Mahadevi • Rama • Shanghyang Widi Wasa • Sarasvati • Sita • Shiva • Vishnu •

Hinduiske skrifter

Vedaer • Rig Veda • Upanishadene • Ramayana • Mahabharata • Bhagavadgita • Sutra• Puranaene

Hinduiske lærere

Ramakrishna • Vivekananda • Sri Aurobindo • A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada • ISKCON • Maharishi Mahesh Yogi

Hinduisk tro

Reinkarnasjon • Moksha • Om • Holi • Vedanta • Brahman • Karma • Maya • Samsara • Dharma • Kali Yuga • Meru • Lotusblomst

Hinduisme i praksis

Divali • Hindutempel • Hindukalender • Mantra • Namaste • Prambanan • Puja • Rudraksha • Sadhu • Sanatan Mandir Sabha • Samsara • Tantra • Yoga

Svastika er et gammelt tegn som i hinduismen brukes mye som lykkebringer og solsymbol.

Vedaene er de eldste indiske tekstene vi kjenner, og utgjør grunnlaget for hinduismen. På Sanskrit betyr ordet Veda «sannhet» eller «kunnskap» og ordet er beslektet med ordet visdom.

Et utdrag av Rigveda gjengitt på sanskrit med Devanagari-skrift i et manuskript fra 1800-tallet

Vedaene fant antakelig sin nåværende form i det siste årtusen før vår tid, men de bygger på langt eldre tradisjoner. De er ført videre i muntlig form ved hjelp av fler sett hukommelsesteknikker, som har gjort (og gjør) det mulig for disiplene å gjengi teksten ordrett. Først rundt vår tidsregnings begynnelse ble tekstene nedtegnet.

Vedaene består av fire tekstsamlinger; som i kronologisk orden er Rig Veda‚ Yajur Veda, Sama Veda og Atharva Veda. Rigveda er den eldste og mest omfattende av disse.

De opprinnelige tekstene beskriver offerhandlingene og deres religiøse begrunnelser i det prehistoriske samfunnet i Nordindia. Det er vanlig å anta at tekstene er forfattet av presteskapet i den ariske nomadekulturen som dukket opp i Nordindia rundt år 1500 før vår tid, og som erstattet den tidligere Induskulturen. Den seinere hinduismen har tatt opp i seg elementer fra begge disse kulturene og flere andre gamle kulturer som vi kjenner mindre til.

Til hver av de fire gruppene av vediske hymner er det knyttet ulike samlinger av kommentarer og utlegninger som (i historisk rekkefølge) kalles henholdsvis brahmanaer, aranyakaer og upanishader. De yngste tekstene, upanishadene, er de lettest tilgjengelige og finnes i mange utgaver på de fleste språk.

[rediger] Litteratur

Signe Cohen: Vediske skrifter, Oslo 2003. De norske bokklubbene. ISBN: 82-525-4120-8