Sjakk

Sjakk
Sjakkbrikker Fra venstre: hvit konge, svart tårn, svart dronning, hvit bonde, svart springer og hvit løper.
Antall spillere		2
Aldersgruppe		4+
Forberedelsestid		1 minutt
Spilletid		Fra 1 minutt til 7 timer
Strategi		Svært høy
Vanskelighetsgrad		Moderat
Tilfeldighet		Ingen
Produsent		Mange

Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt»

Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter sjakkparti|partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.

Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Det er usikkert hvor i Asia sjakk oppstod, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov, Vladimir Kramnik og Veselin Topalov. Spillere som har utfordret det øst-europeiske hegemoniet er bl.a. Bobby Fischer fra USA, regjerende verdensmester Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.

Spilleregler

De offisielle spillereglene for sjakk fastsettes av verdenssjakkforbundet FIDE (Fédération Internationale Des Échecs) og publiseres i FIDE Handboook, seksjon E.I Laws of chess. Gjeldende spilleregler ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i Dresden i november 2008 og trådte i kraft 1. juli 2009.

Sjakkspillets egenart og formål

Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt «sjakkbrett». Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».

Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.

Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).

Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet

Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet.

Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.

De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».

Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som følger:

• En hvit konge som ved spillets start står på feltet e1.
• En hvit dronning som ved spillets start står på feltet d1.
• To hvite tårn som ved spillets start står på feltene a1 og h1.
• To hvite løpere som ved spillets start står på feltene c1 og f1.
• To hvite springere som ved spillets start står på feltene b1 og g1.
• Åtte hvite bønder som ved spillets start står på feltene a2, b2, c2, d2, e2, f2, g2 og h2.
• En svart konge som ved spillets start står på feltet e8.
• En svart dronning som ved spillets start står på feltet d8.
• To svarte tårn som ved spillets start står på feltene a8 og h8.
• To svarte løpere som ved spillets start står på feltene c8 og f8.
• To svarte springere som ved spillets start står på feltene b8 og g8.
• Åtte svarte bønder som ved spillets start står på feltene a7, b7, c7, d7, e7, f7, g7 og h7.

Hvordan brikkene går

Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.

En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.

Løper kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.

Løperens bevegelser.

Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.

Tårnets bevegelser.

Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.

Dronningens bevegelser.

Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.

Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.

Springerens bevegelser.

Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig. Første gang bonden flyttes, kan den flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig, eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige. Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.

Bondens bevegelser.

En bonde som angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «en passant».

En passant.

En bonde som når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles "forvandling", og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.

Kongen kan flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker.

Kongens bevegelser.

Kongen kan også flyttes ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.

Før hvit kort rokade og svart lang rokade.

Etter hvit kort rokade og svart lang rokade.

Før hvit lang rokade og svart kort rokade.

Etter hvit lang rokade og svart kort rokade.

Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er flyttet tidligere. Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.

Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.

Trekkenes utførelse

Sjakkspilleren til høyre er i ferd med å utføre et trekk.
Foto: Robert Broadie

Ethvert trekk skal utføres med én hånd.

Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (f.eks. ved å si «j’adoube» eller «jeg retter») kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.

Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.

Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.

Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.

Avsluttet parti

Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig. Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.

Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.

Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.

Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.

Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.

Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.

Eksempel på en stilling hvor svart er «sjakk matt» og hvit har vunnet.

Eksempel på en stilling hvor svart er «patt» og partiet er remis.

Eksempel på en «død stilling» hvor partiet er remis. Det er ikke mulig å sette sjakk matt med konge + springer mot konge.

Tidskontroll

Analogt sjakkur. Det er montert en «klaff» om lag klokken 11. Klaffen «faller» når langeviseren passerer 12.
Foto: Ruth Little

Digitalt sjakkur.
Foto: Andrej Jakobčič

Ved siden av uformelle partier uten fastsatt betenkningstid spilles sjakk også med betenkningstid. Det benyttes da et «sjakkur», dvs. et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. Hver klokke har en «klaff». «Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.

Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.

FIDEs offisielle betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk. Det benyttes i tillegg en rekke andre betenkningstider. I VM i sjakk benyttes 120 minutter på de første 40 trekkene, 60 minutter på de neste 20 trekkene og deretter 15 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra trekk 61.

Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid på minst 15 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 15 men mindre enn 60 minutter for hver spiller. I verdensmesterskapet i hurtigsjakk benyttes 25 minutter på hele partiet med et tillegg på 10 sekunder per trekk fra første trekk.

Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 15 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 15 minutter for hver av spillerne. I verdensmesterskapet i lynsjakk benyttes 3 minutter på hele partiet med et tillegg på 2 sekunder per trekk fra første trekk.

Notasjon

Det mest utbredte notasjonssystemet i sjakk er det algebraiske system. Det er det eneste notasjonssystemet som FIDE godkjenner i sine egne turneringer og matcher, og denne entydige notasjonsform anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter.

Brikkene

Hver offiser, dvs. alle de andre sjakkbrikkene enn bøndene, indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) Som første bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land. I Norge vil dette være: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.

For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler.

Brettet

Navnet på feltene i algebraisk notasjon

De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h.

De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8, henholdsvis. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.

Som en konsekvens av dette, får hvert av de 64 feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.

Trekk

Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med den første bokstaven i offiserens navn og feltet offiseren flyttes til. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til.

Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom den bokstav som angir offiseren som flyttes og det feltet den flyttes til. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og "e.p." tilføyes.

Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme rad, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, linjen offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme linje, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis trekket er et slag settes et x inn mellom linjen/raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til.

Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som flyttes angis ved den linje bonden forlater, et x og ankomstfeltet.

Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.

Kort rokade (hvor tårnet står på h1 eller h8) noteres 0-0 mens lang rokade (hvor tårnet står på a1 eller a8) noteres 0-0-0. Sjakk noteres med + mens sjakk matt noteres med ++ eller #.

Kommenterte partier

Når sjakkpartier publiseres i bøker, tidsskrifter eller elektronisk blir trekkene ofte kommentert. Kommentarene kan delvis være verbale, men ofte brukes ulike tegn. En mye brukt standard for tegn er fastsatt av forlaget Chess Informant (Šahovski Informator).

Tegn som ofte brukes for å kommentere kvaliteten til et trekk er:

•  !! = Et veldig godt trekk
•  ! = Et godt trekk
•  !? = Et interessant trekk
•  ?! = Et tvilsomt trekk
•  ? = Et dårlig trekk
•  ?? = Et veldig dårlig trekk

Ved slutten av partiet angis ofte resultatet. Hvis hvit vant partiet noteres 1-0, hvis partiet endte med remis noteres 1/2-1/2 og hvis svart vant partiet noteres 0-1.

Taktikk og strategi

De to viktigste ferdighetene i sjakk er taktikk og strategi. I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging.

Brikkenes verdi

Hvit kan ikke hindre 1. ... c1D og svart vinner. Bonden på c2 må verdsettes som en dronning.

Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Dette innebærer at sjakkbrikkene har ulike kvaliteter og egenskaper.

Til hjelp til vurdering av om et bytte av brikker er fordelaktig eller ikke, tilordnes brikkene ofte en relativ verdi. Ofte gis bonden verdi 1, springeren verdi 3, løperen verdi 3, tårnet verdi 5 og dronningen verdi 9. Kongen gis ingen verdi da den ikke kan byttes bort, men i sluttspillet har kongen en styrke som ligger mellom en springer/løper og et tårn. Disse verdiene må ses på som veiledende. Med utgangspunkt i disse tommelfingerverdiene kan man f.eks. si at det normalt er gunstig å bytte bort en springer og en bonde mot et tårn.

Den faktiske verdien av brikkene vil avhenge av stillingen. For eksempel vil en «aktiv» brikke normalt ha høyere verdi enn en «passiv» brikke. Også andre forhold kan påvirke brikkenes verdi. I diagrammet til høyre har hvit tre bønder mot svarts ene bonde. Svart står altså to bønder under. Hvit kan imidlertid ikke hindre at svarts bonde når førsteraden på neste trekk og blir forvandlet til en dronning. Den svarte bonden kan altså verdsettes tilsvarende en dronning. Da står svart 6 «bønder» over.

Taktikk

Utdypende artikkel: Taktikk (sjakk)

I sjakk er «taktikk» en tvungen trekksekvens som gir en selv en fordel. Fordelen kan være at man vinner materiell, sette motstanderen sjakk matt eller oppnår remis i en ellers tapt stilling. Å avverge motstanderens taktiske muligheter er like viktig som å utnytte egne taktiske muligheter.

Taktikk kan grovt sett deles inn i fem nivåer etter gjennomsnittlig kompleksitet. Den enkleste formen for taktikk er en prise, dvs. brikker som kan slås uten at motstanderen kan slå tilbake. Brikken «henger». Det andre nivået er telling. Det oppstår når flere brikker er involvert i en slagsekvens på samme felt. Spillerne må da med utgangspunkt i brikkenes relative verdi avgjøre om det er fornuftig å spille slagsekvensen.

En prise

Den hvite løperen på d3 truer tårnet på f5. Tårnet på f5 henger og kan slås en prise.

Telling

Svart kan slå den hvite bonden på e4 med flere brikker, men bonden er også beskyttet av flere hvite brikker. Et slag vil derfor utløse en slagsekvens hvor flere brikker er involvert. Svart må bruke «telling» for å avgjøre om det er riktig å slå bonden.

Det tredje nivået av taktikk er de enkle taktiske motivene. De enkle taktiske motiv bygger på en bestemt idé, f.eks. fanget brikke, dobbeltangrep (gaffel), binding og spidding (røntgenangrep).

Fanget brikke

Svart kan spille c4 og fange løperen på b3.

Dobbeltangrep (gaffel)

Hvit kan spille Sc7 og true både kongen på e8 og tårnet på a8. Svart må flytte kongen for å komme ut av sjakken og hvit kan i neste trekk spille Sxa8.

Binding

Hvit kan spille Te1 og binde løperen på e4. Løperen vil ikke kunne flyttes fordi kongen på e8 da vil komme i sjakk. Uansett hva svart gjør kan hvit i neste trekk spille Txe4.

Det fjerde nivået av taktikk oppstår når flere av de grunnleggende taktiske motivene kombineres i en trekksekvens. Det oppstår da en kombinasjon. Det femte nivået av taktikk oppstår når kombinasjonen i tillegg inneholder et offer.

Kombinasjon

Svart kan spille Df7 som overbelaster dronningen på c4. Den kan ikke fortsette å beskytte begge springerne. Dronningen avledes fra feltet c4 og må spille Dxf7. Svart kan nå spille mellomtrekket Sxe2+. Etter Kh1 spiller svart Txf7. Kombinasjonen har vunnet en springer.

Kombinasjon med offer

Svart kan spille offeret Td1. Dette trekket binder dronningen på e1. Det eneste trekket som hindrer at svart i neste trekk kan slå dronningen en prise er Dxd1. Svart svarer da med Sf2+ som er et dobbeltangrep på dronningen på d1 og kongen på h1. Hvit må i neste trekk flytte kongen ut av sjakken og svart kan svare med Sxd1 som vinner dronningen.

Strategi

Utdypende artikkel: Strategi (sjakk)

Aron Nimzowitsch var en viktig bidragsyter til forståelsen av strategi i sjakk gjennom det banebrytende verket «Mein System» som ble utgitt i fem hefter i årene 1925–1926.

I sjakk brukes «strategi» om evaluering av posisjoner og om å sette mål og langsiktige planer for spillet. Spillerne forsøker å unngå svakheter i egen stilling samtidig som de forsøker å påføre motstanderen svakheter for deretter å utnytte disse.

Det skilles gjerne mellom midlertidige og permanente fordeler/svakheter i stillingene. Permanente fordeler/svakheter omfatter materiell fordel, dårlig kongestilling, fribønder, svake bønder, sterke og svake felt, bondeøyer, sterkt bondesentrum, kontroll over diagonaler, kontroll over linjer, løperparet og kontroll over en rad. Midlertidige fordeler/svakheter omfatter dårlig plasserte offiserer, offiserer som er lite koordinerte, forsprang i utvikling, sentralisering og rom.

For å finne en god plan bør der midlertidige og permanente fordelene/svakhetene i stillingen analyseres. Noen nyttige spørsmål kan være:

1. Hvordan er den materielle balansen?

2. Er det noen direkte trusler?

3. Hvordan er kongesikkerheten til begge kongene?

4. Bondestruktur:

a) Hvilke linjer og diagonaler er åpne?

b) Finnes det noen sterke felt?

c) Hvem kontrollerer sentrum?

d) Hvem kontrollerer mest rom og hvor er romfordelen?

5. Hvilke brikker er aktive og hvilke brikker er passive?

Spillets faser

Åpning

Utdypende artikkel: Sjakkåpning

En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.

Anerkjent sekvenser av åpningstrekk er referert til som «åpninger» og har fått navn som spansk åpning eller siciliansk åpning. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som Encyclopaedia of Chess Openings. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille posisjonelle spille til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele deres karriere, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg.

De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like:

• Utvikling: I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.
• Sentrum: I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I spansk åpning skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.
• Kongsikkerhet: I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.
• Rom: I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.

De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c5. Noen ofte spilte åpninger er:

Åpne spill (1. e4 e5)

• Italiensk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5)
• Prøyssisk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6)
• Spansk åpning (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5)
• Philidors forsvar (1. e4 e5 2. Sf3 d6)
• Kongegambit (1. e4 e5 2. f4)

Halvåpne spill (1. e4 men ikke e5)

• Siciliansk åpning (1. e4 c5)
• Caro-Kann (1. e4 c6)
• Fransk åpning (1. e4 e6)
• Pircs forsvar (1. e4 d6 2. d4 Sf6)

Lukkede spill (1. d4 d5)

• Dronninggambit (1. d4 d5 2. c4)
• Slavisk (1. d4 d5 2. c4 c6)

Indiske systemer (1. d4 Sf6 2. c4)

• Nimzoindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4)
• Dronningindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6)
• Kongeindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7)
• Grünfeldindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5)
• Moderne Benoni (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6)

Engelsk åpning (1. c4)

Rétis åpning (1. Sf3 d5 2. c4)

Midtspill

Utdypende artikkel: Midtspill

Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet.

Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk.

Sluttspill

Utdypende artikkel: Sluttspill

Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen.

Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet.

I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra vinst til tap, fra vinst til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.

Noen generelle prinsipper for sluttspill er:

• Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder.
• I sluttspillet kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder.
• Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene.
• Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder.

Konkurransesjakk

Organisering

Kirsan Iljumzjinov, president i FIDE siden 1995.
Foto: A. Savin

Verdenssjakkforbundet FIDE (Federation Internationale des Echecs) ble stiftet i Paris den 20. juli 1924 og har i dag 170 medlemsforbund. Forbundet fastsetter spillereglene for sjakk, beregner spillernes ELO-rating, tildeler internasjonale titler som stormester (GM) og internasjonal mester (IM), arrangerer VM i sjakk og sjakkolympiaden (verdensmesterskap for landslag). FIDE ble godkjent av den internasjonale olympiske komite i 1999. Under FIDE er det kontinentale sjakkforbund som European Chess Union, regionale sjakkforbund som Nordisk Sjakkforbund og nasjonale forbund som Norges Sjakkforbund.

Norges Sjakkforbund (NSF) ble stiftet i 1914 og organiserer sjakklivet for voksne i Norge. Om lag 110 klubber med tilsammen om lag 2600 medlemmer er tilsluttet NSF. Blant arrangementene i NSF kan nevnes Landsturneringen (NM), Norske Vandrerhjem Grand Prix, Seriesjakken og NM for klubblag. NSF står for det norske ratingsystemet, og utgir i samarbeid med Ungdommens Sjakkforbund medlemsbladet Norsk Sjakkblad.

Verdensmesterskap i sjakk

Det første verdensmesterskapet i sjakk ble avholdt i 1886 som en tvekamp mellom Wilhelm Steinitz og Johannes Zukertort. Steinitz vant og ble den første verdensmester i sjakk. Fram til 1946 var verdensmesterskapet et privat arrangement. Den regjerende verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot og spillerne forhandlet om vilkårene. Verdensmesterskapet ble alltid arrangert som en match over flere partier mellom regjerende verdensmester og en utfordrer. I 1946 døde den regjerende verdensmesteren Aleksandr Alekhin. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) benyttet sjansen og overtok organiseringen av verdensmesterskapet.

I 1948 arrangert FIDE en VM turnering i Haag og Moskva med Mikhail Botvinnik som vinner og ny verdensmester. Fremtidige utfordrere ble plukket ut gjennom et system av soneturneringer, intersoneturneringer og en kandidatturnering hvor vinneren av kandidatturneringen ble den nye utfordreren som fikk en VM-match mot regjerende verdensmester. Fra 1960-tallet ble kandidatturneringen erstattet av en cup hvor kandidatene spilte korte matcher mot hverandre.

I 1993 brøt regjerende verdensmester Garry Kasparov med FIDE og stiftet sitt eget forbund (PCA). Samtidig fortsatte FIDE å arrangere sine VM-kamper, slik at det i mange år var to konkurrerende verdensmestere. FIDE gikk på slutten av 1990-tallet over til å arrangere VM som en stor cup bestående av korte matcher. I 2005 ble FIDE-VM arrangert som en turnering med åtte spillere. Turneringen ble vunnet av Veselin Topalov. I 2006 ble VM-titlene gjenforent gjennom en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom FIDE-verdensmester Topalov og den klassiske verdensmester Vladimir Kramnik. Kramnik vant og ble dermed udiskutabel verdensmester.

VM i 2007 ble arrangert som en turnering med åtte spillere med Viswanathan Anand som vinner og ny verdensmester. Etter dette gikk FIDE igjen over til å arrangere VM som en match mellom regjerende verdensmester og en utfordrer, hvor utfordreren var vinneren av en kvalifiseringsturnering.

Titler

Sergej Karjakin ble tidenes yngste stormester i 2002 i en alder av 12 år, 7 måneder og 0 dager. Her under sjakkolympiaden i Torino i 2006.
Foto: Simone Romanelli

FIDE tildeler internasjonale titler i sjakk til spillere som har oppnådd sterke resultater i internasjonale turneringer. Den høyeste tittelen er stormester (GM), men FIDE tildeler også titlene internasjonal mester (IM), FIDE Master (FM), Candidate Master (CM), Woman Grandmaster (WGM), Woman International Master (WIM), Woman FIDE Master (WFM) og Woman Candidate Master (WCM).

For å bli stormester må man som hovedregler må man ha oppnådd 2 eller flere «stormesternormer» som tilsammen omfatter minst 27 partier. En stormesternorm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380. For å bli stormester må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren.

Spillere med internasjonale titler.
September 2011

Tittel	Alle spillere	Norske spillere
GM	1 336	10
IM	3 105	23
FM	5 996	47
CM	416	5
WGM	263	0
WIM	618	5
WFM	1 102	1
WCM	149	0

Rating

Utdypende artikkel: ELO-rating

ELO-rating er en metode for å beregne den relative styrken til en sjakkspiller. Metoden ble utviklet av Arpad Elo (1903–1992) og ble tatt i bruk av US Chess Federation (USCF) i 1960. Elos system (med senere modifikasjoner) ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og er senere også blitt tatt i bruk av bl.a. nasjonale sjakkforbund (herunder Norges Sjakkforbund) og internettsjakkservere (herunder ICC, FICS, Playchess, etc.). Ratinger fra forskjellige organisasjoner er ikke direkte sammenliknbare og det bør derfor spesifiseres hvilken organisasjon som har beregnet ratingen. ELO-rating beregnet av FIDE bør derfor omtales som «FIDE-rating».

De fleste organisasjonene har kalibrert ratingsystemene slik at en nybegynner kan ha en ELO-rating på om lag 500 og en noe øvet spiller kan ha en ELO-rating på om lag 1000. En aktiv klubbspiller kan ha en FIDE-rating på om lag 1500 og gode klubbspillere kan ha en FIDE-rating på om lag 2000. Spillere med over 2500 i FIDE-rating er blant de 1000 beste spillerne i verden. Den ypperste verdenseliten har om lag 2800 i FIDE-rating. Den høyeste FIDE-ratingen som er oppnådd er 2872 som Magnus Carlsen hadde på listen for februar 2013. Spillerne som har toppet FIDEs ratingliste siden 1970 er Bobby Fischer, Anatolij Karpov, Garri Kasparov, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.

Tabellen nedenfor viser distribusjonen av sjakkspillere med FIDE-rating over 2000 i september 2011.

Magnus Carlsen toppet FIDEs ratingliste for første gang i januar 2010.
Foto: Paweł Grochowalski

FIDE-rating. Aktive og passive spillere. September 2011

FIDE-rating	Alle spillere	Norske spillere
2800 -	4	1
2700 - 2799	45	0
2600 - 2699	187	1
2500 - 2599	681	3
2400 - 2499	2 029	16
2300 - 2399	5 459	31
2200 - 2299	12 732	106
2100 - 2199	20 032	103
2000 - 2099	24 722	154

Historie

Opprinnelse

Krishna og Radha spiller chaturanga.

Startoppstillingen i xiangqi – kinesisk sjakk.

Sjakk oppstod i Asia en gang før år 600. Tidlige varianter av sjakk er det kinesiske xiangqi, det indiske chaturanga og det persiske chatrang. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst.

Det indisk-persiske chaturanga-chatrang ble spilt på et kvadratisk brett med 8 x 8 felt. Hver spiller har 16 brikker: 8 offiserer og 8 fotsoldatene. Offiserene består av en «shah» (konge), en «frazen» (general), to «pil» (elefanter), to «asp» (hester) og to «rox» (stridsvogner). Det kinesiske xiangqi spilles på et brett med et nett av 9 x 10 linjer. De to sidene, nord og sør, er adskilt av en «elv». På hver side er det et fort som består av 3 x 3 punkter. Hver hær består av 16 brikker, 11 offiserer og 5 soldater, oftest utformet som sirkulære brikker av tre med et skrevet symbol på. Det er rimelig å tenke seg at xiangqi kan ha utviklet seg til et spill med et enklere brett og med figurative brikker, slik som chaturanga-chatrang. Det er til sammenlikning vanskeligere å se for seg at chaturanga-chatrang kan ha utviklet seg til et spill med et mer komplekst brett og med enklere ikke-figurative brikker, slik som xiangqi. Dette trekker isolert sett i retning av at xiangqi er eldre enn chaturanga-chatrang.

Ifølge persisk tradisjon ble chatrang innført til Persia av en ambassadør fra «Hind». Dette er tolket som at sjakk kom til Persia fra dagens Pakistan eller India. Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India. Etter kinesisk tradisjon er imidlertid xiangqi et kinesisk spill. Tradisjonen trekker dermed i retning av at sjakkens forløper enten kan ha oppstått i India eller i Kina.

De eldste tekstene som omtaler sjakk, er alle persiske. Den eldste er «Wizârîshn î chatrang ud nîhishn î nêw-ardakhshîr» som ble skrevet rundt år 600. I denne teksten blir legenden om at sjakk kom til Persia via en ambassadør fra Hind fortalt. Flere andre tekster fra 600-tallet omtaler sjakk og viser at sjakk var velkjent i Persia på 600-tallet. Den eldste kjente referansen til sjakk i indisk litteratur er først fra år 850. Den eldste sikre referansen til sjakk i kinesisk litteratur er i «Xuanguai lu» skrevet av Niu Sengru i første halvdel av 800-tallet. Den eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har oppstått i Persia.

Det er gjort en rekke arkeologisk funn av sjakkbrikker fra 700- og 800-tallet i Persia. Til sammenlikning er det ingen funn av antikke sjakkbrikker i India eller Kina. Det er imidlertid ofte vanskelig å avgjøre hva som er en sjakkbrikke og hva som er en liten figur uten tilknytning til sjakk. Det finnes derfor en rekke enkeltfunn av mindre figurer hvor det er omstridt om figurene er sjakkbrikker eller ikke. Det arkeologiske materialet trekker likevel i retning av at sjakk har oppstått i Persia.

Etymologisk stammer det persiske ordet «chatrang» fra sanskrit «chaturanga». Dette kan trekke i retning av at sjakk er fra India. En rekke andre sjakkuttrykk er imidlertid av persisk opphav, bl.a. «shah mat» (sjakk matt) og «rokh» (rook – tårn på engelsk).

Arkeologiske funn og de eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har et persisk opphav, tradisjon og språkstudier trekker i retning av at sjakk er av indisk opphav, mens spillenes struktur trekker i retning av at sjakk er av kinesisk opphav. Noen klar konklusjon på hvor sjakk har oppstått er derfor vanskelig å gi, men sjakk har etter all sannsynlighet oppstått et sted i Asia før år 600.

Shatranj

Iranske shatranjbrikker fra 1100-tallet

I årene før 650 erobret de muslimske araberne Perserriket. Araberne fikk på denne måten kjennskap til chatrang. Siden arabisk mangler tsj-lyden, ble spillets navn endret til «shatranj». Det er antatt at araberne ikke gjorde vesentlige endringer i spillereglene, men brikkenes form ble endret i abstrakt retning for å oppfylle bildeforbudet i islam.

Shatranj spilles på et enfarget brett med 8 x 8 ruter. Hver spiller har 16 brikker, vanligvis grønne og røde: en «shah» (konge), en «firzan» (rådgiver), to «fil» (elefant), to «faras» (hester), to «rukh» (stridsvogner) og åtte «baidaq» (soldater). Utgangsstillingen er som i moderne sjakk med unntak av at kongen og rådgiveren hadde byttet plass slik at kongene sto på hhv. d1 og d8 mens rådgiverne sto på e1 og e8. Trekkene til «shah», «faras» og «rukh» tilsvarer trekkene til kongen, springeren og tårnet i moderne sjakk, med det unntaket at rokade ikke var tillat. Trekkene til «baidaq» tilsvarer også trekkene til bonden i moderne sjakk, med unntak av at den ikke kunne gå to felt frem som første trekk, den kunne ikke slå «en passant» og den kunne bare forvandles til en «firzan» når den nådde den andre siden av brettet. «Firzan» kunne gå ett felt diagonalt i alle retninger, mens en «fil» kun kunne hoppe to felt diagonalt i alle retninger. Shatranj kan vinnes på tre måter. For det første ved å sette shahen «shah mat». «Shah mat» er persisk og betyr «kongen er overrumplet/beseiret» (ofte misforstått som «kongen er død»), derav «sjakk matt». For det andre ble det regnet som seier dersom shahen ble satt patt (dette er remis i moderne sjakk). Til slutt ble det også regnet som seier dersom en spiller klarte å slå ut hele hæren til motstanderens shah.

Sjakken kommer til Europa

Tempelriddere spiller sjakk. Bilde fra Alphonso Xs «Libro de los Juegos» («Bok om spill») fra 1200-tallet.

Shatranj ble spredt med de arabisk-muslimske erobringene i Nord-Afrika og nådde Europa etter at araberne krysset Gibraltarstredet i 711. På 800- og 900-tallet ble sjakk spredt nordover i Spania. Sjakken nådde også Europa via det muslimskkontrollerte Sicilia. Sjakk spredte seg videre nordover i Europa fra Spania og Italia og nevnes på Island i 1230.

Den eldste kjente omtalen av sjakk i det kristne Europa er i det latinske diktet «Versus de scachis» fra om lag år 990. Det er antatt at teksten er av italiensk opprinnelse. I diktet nevnes et brett bestående av ruter i to farger og at en dronning står ved siden av konge. Med unntak av det tofargede spillebrettet og at «rådgiveren» (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.

Moderne sjakk oppstår

Forsiden på Pedro Damianos «Questo Libro e da Imparare Giocare a Scacchi et de le partite» fra 1512.

På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte så langt den ønsket diagonalt. Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i Valencia og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet «Scachs d´amor» som antas å være fra om lag 1475.

Verdensmestere

• Wilhelm Steinitz, Østerrike 1886–1894
• Emanuel Lasker, Tyskland 1894–1921
• José Raúl Capablanca, Cuba 1921–1927
• Aleksandr Alekhin, Sovjetunionen 1927–1935 og 1937–1946 (mistet tittelen da han døde)
• Max Euwe, Nederland 1935–1937
• Mikhail Botvinnik, Sovjetunionen 1948–1957, 1958–1960 og 1961–1963
• Vasilij Smyslov, Sovjetunionen 1957–1958
• Mikhail Tal, Sovjetunionen 1960–1961
• Tigran Petrosian, Sovjetunionen 1963–1969
• Boris Spasskij, Sovjetunionen 1969–1972
• Bobby Fischer, USA 1972–1975 (mistet tittelen da han nektet å godta betingelsene for en tittelkamp mot Karpov)
• Anatolij Karpov, Sovjetunionen 1975–1985
• Garri Kasparov, Sovjetunionen 1985–1993 under FIDE og 1993–2000 under PCA
• Anatolij Karpov, Russland 1993–1999
• Aleksandr Khalifman, Russland 1999–2000
• Viswanathan Anand, India 2000–2002 og 2007-
• Ruslan Ponomarjov, Russland 2002–2004
• Rustam Kasimdzjanov, Usbekistan 2004–2005
• Veselin Topalov, Bulgaria 2005–2006
• Vladimir Kramnik, Russland 2006–2007 under FIDE og 2000–2006 under PCA

I 1992 forlot Kasparov sjakkorganisasjonen FIDE og spilte om tittelen mot briten Nigel Short under den nyopprettede organisasjonen PCA. FIDE organiserte da sin egen tittelkamp mellom russeren Anatolij Karpov og nederlenderen Jan Timman, en kamp Karpov vant. Dette førte til en diskusjon om hvem som er den rettmessige verdensmesteren, den som vinner via turneringen til FIDE eller den som beseirer den eksisterende verdensmesteren i den klassiske linjen i en tittelkamp.

I 2005 vant bulgareren Veselin Topalov overbevisende mesterskapet til FIDE, og fikk med det også høyest rating blant de aktive sjakkspillere (Russeren Garri Kasparov har høyere rating, men han har trukket seg tilbake fra turneringsspill). Med det fikk tittelen til FIDE større legitimitet enn den har hatt i de senere år.

Russeren Vladimir Kramnik overtok tittelen som PCA-verdensmester etter å ha beseiret Kasparov i en tittelkamp i 2001. Han forsvarte tittelen i en match mot Peter Leko i 2004. I 2006 ble det arrangert en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom Topalov og Kramnik. Kramnik vant denne og ble dermed udiskutabel verdensmester.

Blindsjakk

Paul Morphy spiller blindsjakk

Blindsjakk er en form for sjakk der trekkene gjøres uten at spillerne kan se brettet eller brikkene, og uten at de har annen form for fysisk kontakt med dem. Trekkene kommuniseres ved hjelp av sjakknotasjon.

Blindsjakk er kjent fra tidlig i sjakkens historie, det første partiet ble muligens spilt av Sa'id bin Jubair (665–714) i Midtøsten. Blindsjakk er blitt brukt for å jevne ut nivåforskjellen mellom en sterk og en svak spiller, eller rett og slett for å vise hvor dyktig man var. Den franske mesteren Philidor kunne spille opptil tre partier samtidig. I 1858 gav Paul Morphy simultanoppvisning i blindsjakk mot de åtte sterkeste spillerne i Paris. Han vant seks partier, og spilte to remiser. Uoffisiell verdensrekord i simultanblindsjakk innehas i dag av Miguel Najdorf som i 1947 spilte mot 45 spillere og oppnådde, 39 seire, 4 remiser og 2 tap.

Det blir arrangert flere blindsjakkturneringer årlig. Den mest kjente har vært Amber-turneringen som ble arrangert (med blindsjakk) fra 1993 til 2011. Turneringen tiltrakk seg verdenseliten og blindsjakkdelen (turneringen besto av både blindsjakk og hurtigsjakk) er bl.a. blitt vunnet av Viswanathan Anand, Levon Aronian, Magnus Carlsen, Alexander Grischuk, Vladimir Kramnik, Alexander Morozevich og Veselin Topalov.

Fjernsjakk

Postkort for fjernsjakk

Fjernsjakk er sjakk som blir spilt over avstand med ulike former for kommunikasjon. Dette har tradisjonelt skjedd som postsjakk, hvor trekkene sendes med brev eller postkort. De siste årene er det blitt vanligere å formidle trekk ved bruk av e-post eller egne fjernsjakkservere på internett. Fjernsjakkpartier kan ofte ta lang tid. Selv om det spilles med begrenset betenkningstid (typisk 30 dager på 10 trekk, postgang ikke medregnet), må man regne med at det kan gå 1-2 år før et parti er ferdigspilt.

Fjernsjakk står i motsetning til vanlig sjakk, også kalt «brettsjakk» eller «nærsjakk», der spillerne sitter ved et sjakkbrett samtidig. Det blir også regnet som nærsjakk dersom spillerne ikke sitter på samme sted, men der trekkene blir overført fortløpende, slik at partiet blir avviklet innenfor vanlige rammer for betenkningstid i nærsjakk.

Fjernsjakk som konkurranseform er internasjonalt organisert av International Correspondence Chess Federation (ICCF) og i Norge av Norges Fjernsjakkforbund.

Problemsjakk

Hvit trekker og holder remis. En av verdens mest kjente sluttspillstudier laget av Richard Réti i 1921.

Problemsjakk (også kalt sjakkomposisjon) er kunsten å lage eller skape «sjakkproblem» (også kalt «sjakkomposisjoner»). Sjakkproblem er en type sjakkoppgaver som

• er konstruert, dvs. har ikke oppstått i et faktisk sjakkparti
• har et bestemt mål, f.eks. at hvit skal sette matt i et bestemt antall trekk
• viser økonomi i konstruksjonen, dvs. at det ikke brukes flere eller sterkere brikker enn det som trengs for å sikre én og bare én løsning
• har en estetisk verdi.

En person som skaper slike problemer er kjent som «problemforfatter» eller «sjakkomponist».

Noen mye brukte kategorier av sjakkproblem er:

• To-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i to trekk.
• Tre-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk.
• Fler-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i fire eller flere trekk.
• Sluttspillstudie, hvit trekker og vinner eller hvit trekker og holder remis.
• Hjelpematt, svart trekker og hjelper hvit med å sette sjakk matt.
• Selvmatt, hvit trekker og tvinger svart til å sette sjakk matt.

Sjakkomposisjon som konkurranseform organiseres av World Federation for Chess Composition (WFCC). Det konkurreres i både problemkomposisjon og i problemløsing. I problemkomposisjon skal deltakerne lage problemoppgaver som er jury skal vurdere ut fra bestemte kriterier, mens i problemløsing skal deltakerne løse problemoppgaver innen en gitt tidsfrist.

Sjakk og data

Sjakkmotor

Et skjermbilde av «Jose», et grafisk brukergrensesnittet for sjakk. Her bruker den sjakkmotoren «Toga II» for å analysere et parti mellom Emanuel Lasker og Jose Raul Capablanca

Ideen om å skape en sjakkspillende maskin kan dateres til omkring 1769 da den sjakkspillende robot kalt «Tyrkeren» gjorde suksess. «Tyrkeren» ble senere avslørt som en bløff, og det var først med utviklingen av digitale datamaskiner fra 1950-tallet at vellykkede sjakkpillende dataprogram, en «sjakkmotor», ble konstruert.

Sjakk er velegnet for programmering fordi problemet er skarpt definert, både når det gjelder lovlige trekk og det endelige målet (sjakk matt). Problemet er å utvikle algoritmer som kan evaluere stillinger og velge det beste trekket i enhver situasjon. Dette er utfordrende fordi antall mulige stillinger er svært høyt. I midtspillet har en sjakkspiller typisk 30-40 lovlige trekk å velge mellom, men det kan være så få som null (ved sjakk matt eller patt) og det kan være så mange som 218. Antall mulige stillinger og partier blir derfor svært høyt. Det er beregnet at antall lovlige stillinger i sjakk er mellom 10⁴³ og 10⁴⁷ (en påvisbar øvre grense).

De første sjakkmotorene var svake, og det var først i 1997 at et sjakkprogram, IBMs Deep Blue, klarte å slå den regjerende verdensmesteren Garry Kasparov. I dag er er de beste sjakkmotorene, som Houdini, Rybka, Critter, Stockfish og Komodo, vesentlig sterkere enn de sterkeste menneskelige sjakkspillerne.

Spill over internett

En internett sjakkserver (ICS) er en ekstern server som gir mulighet til å spille, diskutere og vise sjakk over internett. Begrepet refererer spesielt til anlegg for tilkobling av spillerne gjennom en rekke av grafiske brukergrensesnitt (GUI) plassert på hver enkelt brukers datamaskin. Det finnes også rent web-baserte sjakkservere hvor brukerne ikke trenger GUI.

Det finnes i dag en rekke sjakkservere. Noen av de mest kjente er Internet Chess Club (ICC), Free Internet Chess Server (FICS) og Playchess.

Se også

• Liste over norske sjakkspillere
• Liste over sjakkpartier
• Liste over sjakkhistorikere

Referanser

• ChessBase Online Database (Engelsk). ChessBase. Besøkt 2. oktober 2011.
• System of Signs (Engelsk). Chess Informant (Šahovski Informator). Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Advanced players search (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE - World Chess Federation (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - B 0.0. Introduction (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - B 1.0. Requirements for the titles designated in 0.31 (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - C.08 Time Control (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - D.IX. World Championship for Rapid Chess (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012 (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess - Appendices (Engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
• Grooten, Herman (2010). Chess Strategy for Club Players. New In Chess, Alkmaar (engelsk). ISBN 978-90-5691-268-0.
• Heisman, Dan (2007). Back to Basics: Tactics. Russell Enterprises, Milford (engelsk). ISBN 978-1-888690-33-0.
• Shenk, David (2006). The Immortal Game. A History of Chess. Anchor Books, New York (engelsk). ISBN 978-1-4000-3408-6.
• Watson, John (2006). Mastering the Chess Openings, bind 1. Gambit Publications Ltd, London (engelsk). ISBN 978-1-904600-60-2.

Eksterne lenker

Digitale lærebøker

• Agdestein, Simen (1997). Simens sjakkbok. Gyldendal, Oslo. ISBN 82-05-25146-0.
• Whyld, Ken (1995). Sjakk for begynnere. Schibsted, Oslo. ISBN 82-516-1551-8.

Forbund

• FIDE – World Chess Federation
• ECU – European Chess Union
• Nordic Chess Federation
• NSF – Norges sjakkforbund

Rating

• FIDE Top 100 Players
• Live Chess Ratings
• Norges Sjakkforbunds ELO-rating
• Narvik Sjakklubbs norske ELO-database

Sjakknyheter på norsk

• Bergens Schakklub – Sjakknyheter
• Nettavisen Sjakk

Sjakknyheter på engelsk

• ChessBase News
• Chessdom
• Chessvibes
• The Week in Chess
• WhyChess

Partidatabaser

• Chessgames
• ChessBase Online Database
• NorBase

Sjakkhistorie

• Bøckman, Knut (1996). Kongenes spill - og spillets konger. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-22744-8.
• Chess Notes av Edward Winter
• History of Chess: Chesspage of Jean-Louis Cazaux
• Sjakkhistorisk forum

Sjakkprogrammering

• The Chess Programming Wiki