Sjakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Sjakk
Sjakkbrikker
Sjakkbrikker
Antall spillere 2
Aldersgruppe 10+
Forberedelsestid Rask
Spilletid Fra 10 sekunder til flere måneder (for eksempel i fjernsjakk)
Strategi Taktikk og strategi
Vanskelighetsgrad Varierende
Tilfeldighet Ingen

Sjakk er et brettspill for to spillere. Sjakk hører til gruppen spill med fullstendig informasjon, hvilket innebærer

a) at alt som skjer er synlig for begge spillerne,
b) at sjakk er et rent ferdighetsspill uten innslag av hell, og
c) at det finnes en optimal strategi for noen av spillene.

Interessen for sjakk varierer fra land til land. I Finland var sjakkinteressen pr. mai 2006 på tredjeplass, etter brettspillet go og poker.

Innhold

[rediger] Brettet og brikkene

Sjakkbrett og brikker av Staunton-design, med klokke


Fil:chess_zhor_22.png
Fil:chess_zver_22.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Fil:chess_zver_22.png
Fil:chess_zhor_22.png
Åpningsstilling i sjakk, for hvit, nederst fra venstre: tårn, springer, løper, dronning, konge, løper, springer og tårn. Foran disse åtte bønder.

Brettet er kvadratisk og består åtte rader og åtte kolonner (linjer), til sammen 64 felt. Feltene er vekselvis hvite og svarte, med et svart felt i nederste venstre hjørne. Radene er nummerert fra 1 til 8, mens linjene har en bokstavbetegnelse a til h. Dette gir hvert felt et navn, f.eks. er «c6» det feltet som står i c-linjen på 6. raden.

Hver av spillerne har 16 brikker:

Leser man sjakkpartier fra utlandet brukes gjerne den engelske betegnelsen:

  • K = konge (King)
  • Q = dronning (Queen)
  • R = tårn (rook)
  • N = springer (Knight; K er reservert kongen)
  • B = løper (Bishop)

Hvert trekk noteres først med trekknummeret, så hvit spillers trekk, deretter svart spillers trekk. Selve trekket noteres med brikkens bokstav, og deretter navnet på det feltet brikken lander på. Hvis hvit som første trekk velger å flytte springer fra g1 til f3, skrives dette slik 1.Sf3. Tallet "1" før trekket, betyr at det er hvits første trekk. Hvis svart svarer med å flytte bonden foran dronningen frem to felter, skrives hele det første trekket slik:

  • 1.Sf3 d5.

Neste trekk kan være:

  • 2.d4 e6

Noen ganger kan samme type brikke flyttes til ett og samme felt. Når dette er tilfelle, blir også brikkens startfelt markert i trekket; enten med startrad, startkolonne eller begge deler.

I tillegg benyttes andre tegn for å angi trekkets karakter. Disse tegnene er:

  • x = det sto en brikke på feltet, og denne blir slått
  • 0-0 = kort rokade
  • 0-0-0 = lang rokade
  • + = sjakk, dvs at kongen er truet
  • # = sjakkmatt, dvs at kongen er truet, og ikke kan reddes, ++ blir også brukt noen steder

Andre tegn brukes til å gi uttrykk for hvor godt trekket er:

  •  ? = Dårlig trekk
  •  ?? = Elendig trekk
  •  !? = Interessant trekk
  •  ?! = Tvilsomt trekk
  •  ! = Godt trekk
  •  !! = Veldig godt trekk

[rediger] Regler

Sjakk spilles på et kvadratisk brett med 8x8 ruter som oftest er farget vekselvis hvite og svarte. Den ene spilleren kalles hvit og starter med en oppstilling av hvite sjakkbrikker. Den andre spilleren, svart, starter med tilsvarende svarte brikker. Brikkene er av seks slag (bønder, tårn, springere eller hester, løpere, konge og dronning), alle med sine egne forflytningsregler. Alle brikkene, bortsett fra bøndene, kalles offiserer.


Hvit gjør det første trekket, deretter skjer trekkene vekselvis og med tvang (man kan ikke stå over sitt trekk) helt til en av de følgende situasjonene inntreffer:

  • En patt oppstår (spilleren i trekket kan ikke utføre et lovlig trekk)
  • En remis oppstår (uavgjort; ingen av spillerne har brikker til å sette motstander matt, eller de enes om uavgjort)
  • En sjakkmatt oppstår (spilleren i trekket står i sjakk, og kan ikke utføre noe lovlig trekk for å komme seg ut av sjakk i løpet av trekket)
  • En spiller gir opp.
  • En spiller taper på grunn av at betenkningstiden tar slutt

En type stilling, sjakk, i et sjakkparti innebærer at den ene spilleren gjør et trekk som truer (angriper) den andres konge. Da må spilleren som står i sjakk, unnvike trusselen i sitt neste trekk. Hvis det ikke er noen lovlig måte å gjøre det på, er partiet tapt, noe som kalles sjakkmatt. Det er aldri lov å gjøre et trekk som tillater motstanderen å slå kongen. I praksis pleier den tapende spilleren å innse at løpet er kjørt før sjakkmatten inntreffer, og gir opp partiet.

I partier med tidsbegrensning brukes et sjakkur. Man taper hvis man overskrider betenkningstiden. (Det er ett unntak - hvis man overskrider tidsbegrensningen i en stilling som ikke kan tapes på noen lovlig måte, er partiet remis.)

Remis kan oppstå på følgende måter:

  • Patt, som betyr at en spiller ikke kan gjøre et lovlig trekk og ikke står i sjakk.
  • Stillingsgjentakelse, som betyr at dersom samme stilling dukker opp for 3. gang kan den som er i trekket kreve remis. På samme måte: dersom en spiller har tenkt å gjøre et trekk som vil gjenta stillingen for 3. gang, kan han eller hun kreve remis. Ved stillingsgjentakelse må mulighetene for rokade og en passant være uendret. Stillingsgjentakelse kommer ofte på grunn av evig sjakk, der en spiller gir en uendelig serie med sjakker uten å kunne sette motstanderen matt.
  • 50-trekksregelen, som betyr at dersom det går 50 trekk uten slag eller bondetrekk, kan begge spillerne kreve remis.
  • Uvinnelig stilling, dersom det oppstår en stilling hvor sjakkmatt ikke kan inntreffe på noen side ved noen lovlig trekksekvens er partiet remis. (Et eksempel på dette er en stilling med bare to konger igjen.)
  • En spiller 'taper' ved å overskride tidsbegrensningen i en stilling han eller hun ikke kan tape ved noen lovlig trekkrekkefølge. F.eks om en spiller overskrider tidsbegrensningen med en konge og et tårn mot en ensom konge er partiet remis.
  • Overenkomst mellom spillerne. En spiller kan når som helst tilby remis til sin motstander. hvis motstanderen aksepterer, avsluttes partiet med remis. Dette er den vanligste måten remis skjer på.
  • Begge spillerne har brukt opp den tildelte spilletiden.

For FIDEs regler for sjakk, følg denne lenken: [1]

[rediger] Spillets faser

[rediger] Ratingsystem

Sjakks ratingsystem baserer seg på ELO-rating for å måle spillestyrke. Gode resultater fører til økt rating og dårlige resultater gjør at ratingen synker. Ved seier mot en sterk spiller vil ratingen øke mer enn dersom man vinner mot en svakere spiller.

[rediger] Taktiske temaer i sjakk

Binding. Gaffel. Avdekker. Spidding. Trekktvang. Dobbeltangrep. Mattangrep.

[rediger] Verdensmestere

I 1992 forlot Kasparov sjakkorganisasjonen FIDE og spilte om tittelen mot briten Nigel Short under den nyopprettede organisasjonen PCA. FIDE organiserte da sin egen tittelkamp mellom russeren Anatolij Karpov og nederlenderen Jan Timman, en kamp Karpov vant. Dette førte til en diskusjon om hvem som er den rettmessige verdensmesteren, den som vinner via turneringen til FIDE eller den som beseirer den eksisterende verdensmesteren i den klassiske linjen i en tittelkamp.

I 2005 vant bulgareren Veselin Topalov overbevisende mesterskapet til FIDE, og fikk med det også høyest rating blant de aktive sjakkspillere (Russeren Garri Kasparov har høyere rating, men han har trukket seg tilbake fra turneringsspill). Med det fikk tittelen til FIDE større legitimitet enn den har hatt i de senere år.

Russeren Vladimir Kramnik overtok tittelen som PCA-verdensmester etter å ha beseiret Kasparov i en tittelkamp i 2001. Han forsvarte tittelen i en match mot Peter Leko i 2004. I 2006 ble det arrangert en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom Topalov og Kramnik. Kramnik vant denne og ble dermed udiskutabel verdensmester.

[rediger] Andre berømte sjakkspillere

[rediger] Norske sjakkspillere

Norge har per januar 2009 ti internasjonale stormestere i sjakk. Disse er, ordnet etter utnevnelsesdato:

Andre sjakkspillere

  • Ivar Bern, Internasjonal mester og verdensmester i postsjakk

Frode Elsness, Roy Harald Fyllingen, Espen Agdestein, Atle Grønn, Eirik Gullaksen, Helge Nordahl, Bjarte Leer-Salvesen, Øystein Hole, Geir Sune Tallaksen, Øystein Dannevig, Torbjørn Ringdal Hansen, Jon Ludvig Hammer, Torstein Bae, Jon Kristian Røyset, Hans Olav Lahlum, Espen Lie, Bård Vegar Solhjell, Andrè Bjerke.

[rediger] Sjakkhistorie

Spillet sjakk, slik en kjenner det i dag, oppstod i Sør-Europa på slutten av 1400-tallet. Spillets opprinnelse er meget eldre og stammer fra India og Persia. Vikingene hadde også et brettspill som minnet om sjakk.

I dag spilles brettspillet av cirka 1 milliard mennesker i følge tall presentert under sjakk-OL i Dresden 2008.[trenger referanse]

[rediger] Sjakkforbund

Verdenssjakkforbundet «Fédération Internationale des Échecs», FIDE, ble grunnlagt i Paris 20. juli 1924. Forbundets motto er «Gens una sumus» («Vi er ett folk»).

Norges Sjakkforbund (NSF) ble dannet i 1914 og organserer sjakkspilling i Norge. NSF innbefatte om lag 1.100 klubber over hele landet og har om lag 2.600 medlemmer og et eget ungdomsforbund. NSF er ikke medlem av Norges Idrettsforbund.

[rediger] Berømte sjakkpartier

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

[rediger] Norske sjakklubber

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Sjakk»
Personlige verktøy
Opprett en bok