Kolesterol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strukturformel for kolesterol

Kolesterol er et lipid, (fettstoff) som finnes i alle mammalske celler. Navnet kommer fra gresk chole som betyr galle og stereos, fast; når man først identifiserte stoffet, var det i fast form i gallesteiner. Det kjemiske suffikset -ol står for at stoffet er en alkohol.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Kolesterol er en sterol (undergruppe av steroider) som syntetiseres hovedsakelig i leveren. Det er en viktig byggesten for alle cellemembraner og forløper for kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, gallesalter og vitamin D. Selv om kolesterol kan syntetiseres av kroppens egne celler, blir også noe tatt opp fra kosten.

Kolesterol er nærmest uløselig i vann og følgelig også i blodet. For at kolesterol skal kunne transporteres rundt i kroppen pakkes det derfor inn i såkalte lipoproteinpartikler. Disse har en vannløselig overflate bestående av fosfolipider og proteiner (apolipoproteiner) og en hydrofob kjerne bestående av esterifisert kolesterol og triglyserider. De mest kolesterolrike av lipoproteinpartiklene er low-density lipoprotein (LDL), og disse inneholder 70% av kolesterolet i blodet. LDL-kolesterolet blir ofte referert til som "det dårlige kolesterolet" fordi forhøyet konsentrasjon av LDL-kolesterol er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Kannel et al., 1961).

Arv og miljø[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere former for arvelig høyt kolesterol. Den vanligste av disse er familiær hyperkolesterolemi (FH) som skyldes mutasjoner i LDL-reseptor genet (Goldstein et al., 2001). LDL-reseptorene har som oppgave å fjerne kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet, og når disse ikke fungerer optimalt, vil LDL-kolesterolnivået i blodet bli forhøyet. Det er anslått at ca. 1/300 nordmenn har FH (Leren et al. 2004).

I tillegg til arvelige forhold, har kostholdet innvirkning på kolesterolnivået i blodet. Det ble kjent allerede i 1913 at kolesterolrik diett fører til økt kolesterolnivå i blodet og aterosklerose. I 1950 årene viste Ancel Keys i sin "Seven Countries Study" at det var en sammenheng mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå i blodet og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer (Keys et al., 1967). Transfett øker også LDL-kolesterolet i blodet, mens fiber og plantesteroler har en gunstig effekt på kolesterolnivået. Det er også gjort store studier som viser det motsatte.[trenger referanse] I en gjennomgang av tall fra WHO der man så på inntaket av mettet fett i 14 land, viste resultatene at de land med lavest inntak av mettet fett har betydelig høyere dødsrate enn hver enkelt av de syv landene med høyest inntak av mettet fett (Kendrick 2008).

Behandling[rediger | rediger kilde]

Chiafrø er rik på omega 3

Såkalte livsstilsfaktorer påvirker kolesterolnivået. For personer med høyt kolesterol anbefales bl.a røykeslutt, økt fysisk aktivitet, begrenset alkoholinntak, kostholdsbevissthet og vektkontroll. I kontrollerte forsøk har kostholdsendringer alene gitt opptil 15% reduksjon i kolesterolnivået.[1]

Statiner er den vanligste formen for kolesterolsenkende legemidler. Disse virker ved å redusere cellene egen produksjon av kolesterol ved å inhibere enzymet HMG-CoA reduktase. Når cellene ikke er i stand til å produsere kolesterol selv, øker de i stedet opptaket av kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet. En moderat dose statin kan redusere LDL-kolesterolet med 30% (Edwards and Moore, 2003).

Andre legemidler som blir brukt for å redusere kolesterolnivået er midler som øker utskillelsen av gallesyre (kolestyramin, kolestipol og colesevelam), kombinasjonspreparater med omega-3-triglyserider, og ezetimib[2].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tang JL, Armitage JM, Lancaster T, Silagy CA, Fowler GH, Neil HA (1998). «Systematic review of dietary intervention trials to lower blood total cholesterol in free-living subjects». BMJ, 316 (7139), s. 1213–20. doi:10.1136/bmj.316.7139.1213. PMC 28525. PMID 9552999. Besøkt 4. november 2010. 
  2. ^ «ATC-register: C10A» (norsk). Felleskatalogen AS. Besøkt 21. mai 2013. 

Kannel WB, Dawber TR, Kagan A, Revotskie N, Stokes JI. Factors of risk in the development of coronary heart disease-- six year follow-up experience; the Framingham Study. Ann.Intern.Med. 1961;55:33-50.

Goldstein JL, Hobbs HH, Brown MS. Familial hypercholesterolemia. In: The metabolic and molecular bases of inherited disease, edited by Scriver,C.R., Beaudet,A.L., Sly,W.S., Valle,D. New York: McGraw-Hill, 2001;2863-2913.

Keys A, Aravanis C, Blackburn HW, Van Buchem FSP, Buzina R, Djordjevic BS, Dontas AS, Fidanza F, Karvonen MJ, Kimura N, Lekos D, Monti M, Puddu V, Taylor HL. Epidemiologic studies related to coronary heart disease: characteristics of men aged 40-59 in seven countries. Acta Med Scand 1967 (Suppl to vol. 460) 1-392.

Leren TP, Manshaus T, Skovholt U, Skodje T, Nossen IE, Teie C, Sorensen S, Bakken KS. Application of molecular genetics for diagnosing familialhypercholesterolemia in Norway: results from a family-based screening program. Semin.Vasc.Med 2004;4:75-85

Edwards JE, Moore RA. Statins in hypercholesterolaemia: a dose-specific meta-analysis of lipid changes in randomised, double blind trials. BMC Fam Pract. 2003;1;4:18

Kendrick M. The Great Cholesterol Con, John Blake Publishing Ltd., London, 2008;6:88-89