Adrenalin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adrenalins strukturformel

Adrenalin (synonym:epinefrin) er et hormon og en nevrotransmitter. Adrenalin ble for første gang isolert og identifisert i 1895 av Napoleon Cybulski, en polsk fysiolog. Friedrich Stolz var den første som klarte å lage syntetisk adrenalin i 1904.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Adrenalinet som produseres i binyremargen trekker sammen perifere blodkar slik at blodet sentraliseres i kroppen og dermed øker blodtrykket. Adrenalin oppstår naturlig når sentralnervesystemet stimuleres slik som ved frykt, opphisselse eller sinne. Det øker også hjertets sammentrekningsevne slik at hjerteminuttvolum øker. Man tror også at ledningshastigheten og irritabiliteten i hjertet øker. Man kan også finne tilfeller av hukommelsetap ved bruk av store mengder adrenalin ved doping eller f.eks. bilulykker der personer husker lite eller ingenting som en bivirkning til adrenalinet som i slike tilfeller blir produsert i kroppen. Adrenalinet virker kraftig på hjertet, og det er her virkningen inntrer først, deretter virker det effektivt på sammentrekningen av blodårene i huden, slimhinnene og nyrene. Når dette skjer, pumper hjertet opp til 25 liter i minuttet i stedet for 5 liter. Gis stor nok dose virker det også på andre perifere blodkar. Adrenalin har veldig kort virkningstid, og må derfor settes med korte mellomrom, 3-5 minutter (hjertestans (3 min) og alvorlig allergisk reaksjon)

Se også[rediger | rediger kilde]