Mitokondrium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diagram over et menneskelig mitokondrium

Mitokondrier (entall mitokondrium, av gr. mitos – tråd; chondros – korn) er celleorganeller som forsyner cellen med energien som er nødvendig for blant annet bevegelse, syntese av makromolekyler og opprettholdelse av cellers membranpotensial.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

I mitokondrier foregår størsteparten av cellenes energiproduksjon. Mitokondriene er bygd opp av to membraner – den ytre og den indre. Den indre membranen er sterkt foldet for å gi større overflate. Rommet mellom disse kalles det intermembrane området. Over membranene dannes det et potensial på grunn av transport av protoner (H+) over den indre membranen fra det indre av mitokondriet, kalt matrix.

Energiproduksjon i mitokondrier starter i glykolysen, en komplisert kjemisk prosess som foregår i cellenes cytosol, og som utvinner energi fra karbohydrater, aminosyrer og fettsyrer. Sluttproduktet fra glykolysen er acetyl-coenzym A. Dette transporteres inn i mitokondriet, hvor coemzym A frigjøres, og acetyl går inn i sitronsyresyklusen (også kalt Krebs’ syklus eller trikarboksylsyresyklusen).

I korte trekk dannes energi i sitronsyresyklusen gjennom et begrenset antall molekyler adenosin trifosfat (ATP), som kan utnyttes som direkte energikilde av cellen. I tillegg dannes flere molekyler NADH og FADH2. Disse kan ikke utnyttes direkte, men går i stedet inn i en elektrontransportkjede, som omfatter en rekke ulike enzymer i den indre membranen. Elektroner fra NADH og FADH2 utnyttes til å frakte protoner til det intermembrane området. Membranpotensialet som oppstår vil i sin tur drive en prosess, oksidativ fosforylering, der adenosin difosfat (ADP) omdannes til ATP av det intermembrane enzymet ATP syntase.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Diameteren til et mitokondrium er ca. 1 mikrometer. Mitokondrienes indre membransystem, cristae, kan deles i tre hovedformer: Skiveformede, plateformede og rørformede.

Mitokondrium inneholder sitt eget DNA, kalt mtDNA; 100-10000 kopier av et dobbeltrådet sirkulært 16569 bp langt DNA molekyl som koder for 13 proteiner med sentral betydning for energiproduksjon (oksydativ fosforylering) og mitokondrienes eget proteinsynteseapparat (rRNA og tRNA). De langt fleste mitokondrielle proteiner må importeres fra cellens cytoplasma, og disse proteinene kodes for av gener som befinner seg i cellekjernen. Dette gjør at de fleste mitokondriesykdommer skyldes feil i kjerne-kodete gener.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Mitokondriene finnes i nesten alle livsformer innen domenet Eukarya (eukaryote: organismer med cellekjerne). Dette domenet oppsto for 2-2,5 milliarder år siden gjennom en fusjon av en arkebakterie (domenet Archaea) og en bakterie (domenet Bacteria). Kanskje har mange ulike bakterier over tid blitt fusjonert inn. De to begivenhetene som er best kjent er innlemmelsene av mitokondriet og kloroplastet. Av disse er mitokondrie-fusjonen eldst, trolig omtrent like gammel som den eukaryote celle. De eldste eukaryote fossiler (Bangiomorpha) er 2,45 milliarder år gamle. Noen grupper av eukaryote mangler mitokondrier. Disse ble før ansett som primitive/opphavelige, men det er nå kjent at alle disse livsformene (inkludert parasitten Giardia) har gener som har et mitokondrielt opphav, og de fleste har også organeller (hydrogenosomer, mitosomer) som antas være omdannede mitokondrier.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mitochondrion – bilder, video eller lyd