Cappuccino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En cappuccino med krem, en avart som finnes i Tyskland og deler av Østerrike, i Spania og Portugal

Cappuccino er en kaffedrikk med opphav i Wiens travle kaféarenaer på begynnelsen av 1800-tallet (mulig før), opprinnelig laget av mørk kaffe med varm melk, gjerne søtet med honning. Wienerkaféenes kaffemenyer utviklet seg til et reelt fargekart hvor kafégjestene kunne utpeke sitt valg av forhold mellom kaffe og melk, og navnet «kapuziner» fikk den opprinnelige cappuccino av munkeordenen kapusinerne, som var godt kjent i bybildet, og hvis munkekapper hadde en gjenkjennelig farge i brunrødt.

Gjennom espressomaskinens utbedringer i Italia1940-tallet oppstod «kapuziner» i «ny» skikkelse, tilberedt av espresso og steamet melk, og med italiensk navn. Kapusinermunkene er aktive i Italia også idag, og benevnelsen «liten kapusiner» har god referanse til dem.

Cappuccino er idag utbredt verden over, og er en definert kafédrikk. Den oppstod på de store wienerkaféene og gjenoppstod på italienske fortauskaféer. Selv om den kan tilberedes hjemme, er cappuccino en kaffedrikk som de fleste forbinder med kaffebarer og kaféer, tilberedt på store espressomaskiner og servert av profesjonelle baristi.

Fra og med 2007 har italienerne sertifisert den italienske cappuccinoen.[1]

Oppskriften[rediger | rediger kilde]

«Våt» Cappuccino har i motsetning til «klassisk» cappuccino gjerne fin «latte-art».

Cappuccino tilberedes altså av espresso og steamet melk. Forholdet er definert til 1/3 espresso til 1/3 melk og 1/3 melkeskum. I og med at en espresso har en standard på rundt 25 til 30 ml, er en cappuccino gitt å serveres i en «vanlig» kaffekopp på ca. 1,5 dl (endelsen -ino indikerer at det er en liten drikk). Idéen med å legge melkeskum oppå kom først inn på 1950-tallet, da espressomaskinene klarte å produsere dette. (Kaffekjeden Starbucks har hatt en misvisende forklaring om at «the cap of foam» har gitt navnet til drikken.[trenger referanse]) I og med at tillaging av melkeskum fordrer en espressomaskin med godt trykk (og en dyktig barista), varierer mengden av melkeskum og kvaliteten på dette mellom serveringsstedene – og dermed også bevisstheten om en slags «standard». Italienere serverer cappuccino scuro (mørk, dvs med lite melk, men «tørt» melkeskum oppå) og cappuccino chiaro (klar/lys med mer melk og «vått» melkeskum). Sistnevnte har da gjerne også mønster i hjerteform eller lignende i espressoens overflate («crèma»). Mønster i cappuccinoen viser gjerne at du har en dyktig barista, mens andre igjen favoriserer at cappuccinoen servers med tykt melkeskum-lag. Cappuccino serveres gjerne (utenfor Italia) med dryss av kakao, kanel eller lignende oppå.

Andre lignende kaffetyper[rediger | rediger kilde]

Cappuccino skiller seg markert fra caffè latte: sistnevnte lages også med basis i en espresso, men tilberedes med adskillig mer steamet melk: 1/7 espresso til 6/7 melk eller mer, og serveres gjerne i store kopper (gjerne med latte art: mønster i overflaten) eller melkeglass (da gjerne med melkeskum-lag).

En caffè macchiato (it.) er en espresso med bittelitt melk i. Servert i en espressokopp er det ikke lett å se forskjellen på en vanlig espresso og én med så lite melk i. Da navnet oppstod var det som en «kode» mellom servitører og baristaer når en kunde bestilte en espresso med så lite melk i: baristaen la en flekk av melkeskum oppå espressoen for å indikere at det VAR melk i, og slik skille den fra espressoen ved siden av. «Caffè Macchiato» betyr altså «markert» kaffe. Idag har navnet «macchiato» sklidd ut til å definére noe i nærheten av en cappuccino enkelte steder.

En café cortado er en spansk kaffevariant som mange steder serveres tilsynelatende ganske likt en cappuccino. Spanjolene har derimot gjerne servert sin «cortado» i mindre kopper eller små glass, og holdt seg til en 50 % espresso til 50 % steamet melk, uten melkeskum. En cortado er også gjerne servert med mindre melk enn espresso, og er en mørkere kaffedrikk enn cappuccino.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Kapusinermunkenes rødbrune kapper har også gitt navnet til en art apekatter som finnes i Mellom- og Sør-Amerika.

Hageplanten blomkarse er på mange språk (tysk og fransk bl.a.) kalt nettopp «kapusiner», fra gammelt av grunnet den opprinnelige brunrøde fargen – samt også blomstens spisse «hette». Kapusinermunkene sydde sine ordenskapper etter deres skytshelgen Frans av Assisis bevarte kappe, som blir oppbevart i klosteret i Assisi – og denne har en karakteristisk spiss hette. («blomkarse» på tysk: Kapuzinerkresse, fransk: capucine, nederlandsk: capucienerkers, italiensk: cappuccina, arabisk: nabat al-kabbusin [نبات الكبوسين] og russisk: kaputsin-kress [капуцин-кресс].)

I Roma er det en liten gate som heter «Via Cappuccino», som leder opp til en kirke (Santa Maria della Concezione, Via Veneto 27) med en katakombe fra et kapusinerkloster inneholdende levningene av 4000 munker. Skjelettenes forskjellige deler utgjør dekoren i kryptens vegger og tak; et veritabelt «Memento Mori». Instillasjonen stammer fra slutten av 1700-tallet, og mange av skjelettene er ikledd ordenskapper.

I Paris finnes «Boulevard des Capucins», foran «Café de la Paix» og Operaen; i Barcelona er «Calle Capuxtins» en del av hovedgaten Ramblas, alt etter kapusinermunkenes klostre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cappuccino – bilder, video eller lyd