Diabetes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Diabetes mellitus»)
Diabetes mellitus
Bildet viser en langerhansk øy i bukspyttkjertelen der de insulininsondrende betacellene finnes. Disse er sentrale i sykdomstillfellet diabetes mellitus.
Område(r)Diabetologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeE10 - E14, P70.2
ICD-9-kode250
ICPC-2T89 - T90
DiseasesDB3649
MedlinePlus001214
eMedicinemed/546  emerg/134
MeSHD003920

Diabetes[1] (tidligere kalt sukkersyke[2]) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.[3][4]

Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:

Diabetestypene[rediger | rediger kilde]

Diabetes type 1[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Diabetes type 1

Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin, vanligvis på grunn av en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret, og symptom på sykdommen oppstår. Sykdommen kan oppstå i alle aldersgrupper, oftest hos barn, ungdom og voksne under 40 år

Sykdommen oppstår ofte akutt,[5] med tydelige symptom som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 er i liten grad arvelig. Norge er det landet som har flest tilfeller av barnediabetes i verden, og det er ca. 23 000 personer som lever med Diabetes type 1.[6] Det er omtrent 600 nordmenn som får denne typen diabetes hvert år.[3] Rundt 400 av disse er i aldersgruppen 18 år eller under.

Diabetes LADA[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Diabetes LADA

Diabetes LADA er en form for diabetes type 1, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet ligner type 2 i starten. Dette på grunn av at insulinproduksjonen gradvis blir dårligere. For å finne ut om du har LADA så bør det tas antistoffprøve. Oppstår oftest hos de som er i 40-årene og som ikke har diabetes i familien. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.[7]

Diabetes MODY[rediger | rediger kilde]

Diabetes MODY, eller Maturity Onet Diabetes of the Young, er en form for diabetes type 2 som kan behandles med tabletter, sunt kosthold eller insulin. MODY er såkalt «autosomalt dominant arvelig». Dersom du har én forelder som har MODY, har du 50 prosent sjanse for selv å få samme type, og dine barn har 50 prosent sjanse for å arve genfeilen og dermed sykdommen fra deg. For personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til diabetes type 1 produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av personer med diabetes som har MODY. Det finnes fjorten genforandringer som fører til MODY. De vanligste formene er Mody 2 og Mody 3.[8]

Diabetes type 2[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Diabetes type 2

Diabetes type 2 opptrer oftest hos personer over 50 år og er hyppigere blant overvektige, selv om arv er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Det er 40 % risiko å få diagnosen hvis nærmeste familie har diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blindhet, sårføttene og amputasjoner kan være økt hos de med diabetes. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.[9]

Mange personer med diabetes type 2 går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er slapp, sliten, tørste, hyppig vannlating, og vekttap (diabetes type 1) uten opplagt grunn. Det har gjennom årene blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste blodsukkernivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos lege.

I Norge er det ca 250 000 personer som har diabetes. Av disse har ca 28 000 type 1 og resten har type 2. Kanskje så mange som halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det.[10] Innvandrere fra India, Pakistan, og Sri Lanka har økt risiko å få diabetes type 2.[11]

Diabetes type 2 har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, i tillegg til arv er usunne levevaner noe som "trigger" utviklingen av type 2.

Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 barn under 18 år. Resten får diabetes type 2.[12]

På verdensbasis regner man med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være 438 millioner innen 2025.

Sunne levevaner: sunt kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon er første behandling av alle personer med diabetes type 2.[13] og har gunstig effekt på blodsukkeret. I tillegg må mange med diabetes type 2 bruke blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin i tillegg.

Svangerskapsdiabetes[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å møte det økte behovet for insulin under graviditet, slik at blodsukkeret blir for høyt.[14] Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forsvinner som regel etter graviditeten, men sannsynligheten for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig større blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.[5]

Sekundær diabetes[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sekundær diabetes

Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå for eksempel etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.

Patogenese og symptomer[rediger | rediger kilde]

Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Ved insulinmangel hos en person med diabetes hoper sukker seg opp i blodet, dersom sukkernivået i blodet blir høyt (over 10 mmol/l) vil det også utskilles sukker i urinen.

Symptomer på diabetes er slapp, sliten, energiløs, tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene.[15] Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i føtter og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre (type 2). Ved bruk av doping, spesielt i form av insulin for å få større muskler, påfører man kroppen de samme symptomene.

Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse personer med diabetes har enten når blodsukkeret er lavt (3,9 mmol/l eller lavere), eller når det synker fort. Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke for eksempel slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet.[16]Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma → insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser eller drikker noe som inneholder sukker, som for eksempel sukkerbiter, juice, brus eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft (brødskiver/knekkebrød).

Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne syreforgiftning (ketoacidose).[17]

Diabetes mellitus vil over tid gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med adekvat behandling. Senskadene inndeles i såkalt mikrovaskulære[18] og makrovaskulære[19] senskader. De mikrovaskulære senskader er blant annet et resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt og/eller nerveskade.

De makrovaskulære senskader omfatter betennelse og karskade i de store kar i kroppen, som kan føre til hjerteinfarkt, slag og dårlig blodsirkulasjon i armer og ben. Pasienter med diabetes type 2 har økt risiko for hjerte-kar sykdom, og data fra det svenske diabetesregisteret viser at ca. 1/3 av de som får medisin for diabetes type 2 også får behandling for hjerte- og karsykdom [20]. En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er derfor å forebygge hjerte- og karsykdom [21].

For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 60–80 år.[trenger referanse]

Nedsatt glukosetoleranse innebærer at blodsukkeret er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Diabetes kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon, er en vanskelig operasjon som fører til behov for livslang behandling med immundempende legemidler, er dette svært uvanlig. Korrekt behandling kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Det finnes flere typer antidiabetika (legemidler mot høyt blodsukker).

Insulinsprøyter for behandling av diabetes type 1

Diabetes Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Ved diabetes Type 2, er første behandling en endring av levevaner (kost, aktivitet og ev. vektreduksjon). Hos mange vil det etter en tid suppleres med tabletter som øker insulinvirkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre. Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for personer med diabetes.

Ved særlig type 2, er sunne levevaner en viktig del av behandlingen. Tidligere var personer med både type 1 og type 2 diabetes, avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er rett og slett sunn mat uten for mye sukker og fett, noe som hele befolkningen burde holde seg til.

Personer med diabetes type 2 anbefales å spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glukagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glukagon. Dette er likevel noe som kan variere sterkt fra person til person, da det ikke er slik at alle har problemer med dette.

Analyser for kontroll av diabetes[rediger | rediger kilde]

Det er kommet flere metoder for å holde oversikt over utviklingen av diabetes.

  • Blodsukkermålere er relativt små apparater med en kontakt som passer til utskiftbare elektroder (teststrimler). En elektrode (strimmel) settes inn i kontakten i måleren. Når måleren er klar til måling legges en bloddråpe mot en spalte i andre enden av strimmelen. I løpet av få sekunder vises blodsukkerkonsentrasjonen i et display på måleren. De fleste målere har innebygget klokke og hukommelse slik at tidligere målinger kan vises med klokkeslett og dato. Disse målerne deles ut gratis eller billig ved apotek og legekontorer til diabetespasienter. Strimlene får pasientene på «blå resept» på samme måte som de får kjøpt tabletter og insulin mot diabetes til subsidiert pris.
  • HbA1c er en forkortelse for Hemoglobin A1c, også kalt glykert hemoglobin A1c.[22] Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene, og en del av dette proteinet binder glukose (sukker) til seg. Andelen av hemoglobinet som har glukose bundet til seg, det er HbA1c. De røde blodlegemene som inneholder hemoglobin, har en levetid på cirka tre måneder. Det betyr at de hele tiden byttes ut, og at det alltid vil være flere nye enn gamle hemoglobin-proteiner. Dermed vil det også være slik at jo nærmere nåtid du kommer, desto sterkere innflytelse vil den gjennomsnittlige glukosemengden i blodet ha på HbA1c-verdien. HbA1c-tallet vil med andre ord si mer om de siste ukene enn dem lengre bak i tid. Hba1c kan måles ved de medisinske laboratoriene og det er også vanlig å måle det ved fastlegekontorene.
  • Fruktosamin er et stoff som dannes når glukose bindes til protein. Siden mengden av fruktosamin i blodet er avhengig av gjennomsnittlig glukosenivå gjennom en periode på en til tre uker, måles fruktosamin hos personer med diabetes, der det gir et uttrykk for hvor god blodsukkerreguleringen er.[23]
  • Mikroalbuminuri er lekkasje av små mengder av blodproteinet albumin til urinen når det er begynnende nyreskade på grunn av diabetes.[24] Dette bør måles årlig hos personer med diabetes for å oppdage tidlig skade slik at blodsukkerkontrollen kan gjøres bedre og dermed hindre verre nyreskade.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Diabetes ble først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.[25]

Aretaeus fra Kappadokia skrev på 100-tallet f.Kr: «Diabetes er en underlig affeksjon, som ikke er særlig vanlig blant mennesker, og som smelter kjøtt og bein til urin. (...) Man kan ikke få pasientene til å stoppe, verken med å drikke eller med å late vannet. Om de for en kort stund slutter å drikke, blir munnen vannløs og kroppen tørr; innvollene blir som uttørket; personene blir kvalme, rastløse og får en brennende tørst, og etter kort tid utånder de.»[trenger referanse]

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.[26]

Rundt 1350 innførte Johannes Zacharias Actuarius uroskopi for å diagnostisere diabetes. Ved bruk av et gradert glass kunne han studere skum og utfellinger i urinen. På 1500-tallet kokte Paracelsus urin og separerte et hvitt pulver, som han mente var salt. Han mente den voldsomme tørsten hos diabetespasienter skyldtes dette saltet.[trenger referanse]

På 1600-tallet skjelnet den britiske legen Thomas Willis mellom diabetes som er karakterisert av både overdreven vannlating og søtsmak av urinen, kalt diabetes mellitus av ordet for honning, og diabetes med overdreven vannlating alene, kalt diabetes insipidus. I perioden 1780-90 introduserte Francis Home og Johann Peter Frank en test som brukte gjær for å påvise sukker i urinen.

På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde».[27] Samtidig mente den franske legen Claude Bernard at diabetes var en sykdom i leveren, som ikke klarte å holde på druesukkeret som kroppen normalt lagrer nettopp i leveren. I 1838 hadde Bouchardat og Peligot ved hjelp av en gjæringstest påvist at det var druesukker som ble utskilt i urinen. I 1944 beviste Claude Bernard at mennesker har sukker i blodet. I 1880 fjernet Minowski og von Mering bukspyttkjertelen hos en hund, som deretter utviklet diabetes. Gradvis ble sykdommen lokalisert til de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen.[28]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søk etter Diabetes i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ diabetes; Store medisinske leksikon. Sitat: «Også kjent som sukkersyke, men det anses nå som et foreldet begrep.»
  3. ^ a b «diabetes type 1». Artikkel om Diabetes type 1. Diabetesforbundet. Arkivert fra originalen 5. september 2010. Besøkt 6. januar 2021. 
  4. ^ «diabetes» i Oxford English Dictionary
  5. ^ a b c «T3.1 Diabetes mellitus». www.legemiddelhandboka.no. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ Stene, Lars Christian Mørch; Gulseth, Hanne Løvdal. «Diabetes». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 4. oktober 2022. 
  7. ^ «| Diabetesforbundet». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  8. ^ «MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young)». Artikkel om MODY (norsk). Diabetesforbundet. s. 1. Besøkt 6. januar 2021. 
  9. ^ Diabetesforbundet
  10. ^ «diabetes type 2». Artikkel om Diabetes type 2 (norsk). Diabetesforbundet. s. 1. Besøkt 6. januar 2021. 
  11. ^ «Innvandrere sliter med norsk kost». forskning.no. 9.11.2012. Besøkt 19. mars 2018. 
  12. ^ Norsk diabetesregister v/ Geir Joner
  13. ^ «Flytdiagram behandling av diabetes type 2» (PDF). Besøkt 6. januar 2021. 
  14. ^ «Svangerskapsdiabetes». Besøkt 6. januar 2021. 
  15. ^ «Symptomer på diabetes». Besøkt 6. januar 2021. 
  16. ^ «Lavt blodsukker og føling». Besøkt 6. januar 2021. 
  17. ^ «Syreforgiftning (diabetisk ketoacidose)». 8. desember 2020. Besøkt 20. november 2023. 
  18. ^ American Diabetes Association (januar 2018). «10. Microvascular Complications and Foot Care: Standards of Medical Care in Diabetes-2018». Diabetes Care. Suppl 1. 41: S105–S118. ISSN 1935-5548. PMID 29222381. doi:10.2337/dc18-S010. Besøkt 22. august 2018. 
  19. ^ American Diabetes Association (januar 2018). «9. Cardiovascular Disease and Risk Management: Standards of Medical Care in Diabetes-2018». Diabetes Care. Suppl 1. 41: S86–S104. ISSN 1935-5548. PMID 29222380. doi:10.2337/dc18-S009. Besøkt 22. august 2018. 
  20. ^ Norhammar, Anna; Bodegård, Johan; Nyström, Thomas; Thuresson, Marcus; Eriksson, Jan W.; Nathanson, David (august 2016). «Incidence, prevalence and mortality of type 2 diabetes requiring glucose-lowering treatment, and associated risks of cardiovascular complications: a nationwide study in Sweden, 2006-2013». Diabetologia. 8. 59: 1692–1701. ISSN 1432-0428. PMID 27189067. doi:10.1007/s00125-016-3971-y. Besøkt 22. august 2018. 
  21. ^ American Diabetes Association (januar 2018). «9. Cardiovascular Disease and Risk Management: Standards of Medical Care in Diabetes-2018». Diabetes Care. Suppl 1. 41: S86–S104. ISSN 1935-5548. PMID 29222380. doi:10.2337/dc18-S009. Besøkt 22. august 2018. 
  22. ^ «Hemoglobin A1C (HbA1c) Test: MedlinePlus Medical Test». medlineplus.gov (engelsk). Besøkt 23. februar 2023. 
  23. ^ Halse, Johan (9. august 2021). «fruktosamin». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 23. februar 2023. 
  24. ^ Rossing, Peter (7. mai 2021). «Mikroalbuminuri – tidlig markør for nyreskade». BestPractice Nordic (norsk nynorsk). Besøkt 23. februar 2023. 
  25. ^ Hanssen, Kristian F. (2018). Historien om diabetes 1948-2018. s. 25. «Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.» 
  26. ^ Krogvold, Lars (2018). «Fra antikken til oppdagelsen av insulin». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 8. januar 2023. 
  27. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 25
  28. ^ Bjørn Hofmann: Mange blir til, noen dør, P2-akademiet bind 33, forlaget Transit, Oslo 2005, ISBN 82-7596-157-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vaaler S, Møinichen T, Grenstad I: «Diabeteshåndboken»,Gyldendal 2004.
  • Liebl A, Goertz A, Spannheimer A, Reitberger U, Renner R: Assessing cost of complications in patients with type 2 diabetes in Germany. Poster presentation at EASD, Jerusalem September 2000; Diabetologia, Vol. 43:1.
  • The Diabetes Prevention Program Research Group: Impact of Intensive Lifestyle and Metformin Therapy on Cardiovascular Disease Risk Factors in the Diabetes Prevention Program. Diabetes Care 2005; 28: 888-894
  • Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE et al.: Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: 393-403
  • American Diabetes Association. Microvascular complications and Foot Care: Standards of Medical Vare in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S105-S118
  • American Diabetes Association. Cardiovascular Disease and Risk Management. Standards of Medical Care in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S86-S104

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lenker på engelsk[rediger | rediger kilde]