Antioksidant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den kjemiske strukturen på antioksidanten askorbinsyre (vitamin C)

Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer. Eksepler på kjemiske stoffer som er anioksidanter er C- og E-vitamin, lykopen, lutein, betakaroten og selen.

Oksidasjon (eller oksidativt stress) er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå. Antioksidanter motvirker denne oksidasjonen ved bl.a. å la seg selv oksideres for å beskytte andre molekyler. Frie radikaler er elektroner som blir frigjort gjennom biokjemiske prosesser i kroppen. Frie oksygenradikaler blir dannet når kroppen bruker oksygen for å forbrenne næringsstoffer som fett og karbohydrat. Mange av disse kjemiske stoffene er uheldige for kroppen. Vi kan få for mye av dem gjennom stress, stråling, infeksjoner og tobakkrøyk. Det kan også se ut til at disse frie oksygenradikalene påvirker aldringsprosessen. De kan også føre til forandringer i arvestoffer, DNA. Dette kan igjen føre til kreft og hjerte- og karsykdommer. Antioksidanter beskytter oss mot disse frie radikalene og gjør slik at cellene i kroppen vår ikke blir skadet.

Selv om oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen, kan det også være ødeleggende. Derfor har planter og dyr komplekse systemer sammensatt av ulike typer antioksidanter (antioksidant-nettverket), som f.eks. glutation, C-vitamin og E-vitamin, karotenoider som betakaroten, lykopen og lutein, samt enzymer som katalase, superoksid dismutase og ulike typer peroksidase. Lave nivåer av antioksidantmolekyler eller begrensning av antioksidantenzymene fører til oksidativt stress og kan ta livet av eller ødelegge celler.

Antioksidanter er et vanlig å selge som kosttilskudd. Det har blitt undersøkt om antioksidanter har kunnet forhindre kreft, hjerte- og karsykdommer og til og med høydesyke. Tidligere forskning antydet at kosttilskudd med antioksidanter var helsebringende, men nyere forskning har ikke kunnet påvise positive helseeffekter, og vist at enkelte antioksidanter kan virke helseskadelige.[1][2][3] Antioksidanter har mange bruksområder i næringsmiddelindustri og kjemisk industri, som for eksempel for å unngå at næringsmidler, kosmetikk eller gummi brytes ned.[4]

Kilder til antioksidanter[rediger | rediger kilde]

Mennesker får tilskudd av antioksidanter gjennom frukt og grønt. Det finnes også andre kilder til antioksidanter, bl.a. krillolje (astaksantin).

Det eksisterer mange ulike typer antioksidanter. Det er imidlertid viktig at disse tilskuddene inneholder et bredt spekter av antioksidanter, og at de i størst mulig grad er naturlige og ikke syntetiske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jha, Prabhat; Marcus Flather, Eva Lonn, Michael Farkouh, and Salim Yusuf (1995). «The Antioxidant Vitamins and Cardiovascular Disease: A Critical Review of Epidemiologic and Clinical Trial Data». Annals of Internal Medicine 123 (11): 860–872. doi:10.7326/0003-4819-123-11-199512010-00009.
  2. ^ (2009) «Oral antioxidant supplementation does not prevent acute mountain sickness: double blind, randomized placebo-controlled trial». QJM 102 (5): 341–8. doi:10.1093/qjmed/hcp026.
  3. ^ Bjelakovic G (2007). «Mortality in randomized trials of antioxidant supplements for primary and secondary prevention: systematic review and meta-analysis». JAMA 297 (8): 842–57. doi:10.1001/jama.297.8.842.
  4. ^ (2007) «Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry». doi:10.1002/14356007.a16_719.pub2.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysiologistubbDenne fysiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Alternativ behandling