Bærekraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.

Begrepet ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper:

  • varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser,
  • sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur,
  • samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling,
  • folkelig deltakelse i beslutningsprosesser
  • bevaring av biologisk mangfold
  • rettferdighet mellom generasjoner
  • globalt perspektiv
  • forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice),
  • intet tap av humankapital eller naturkapital,
  • kontinuerlig forbedring og
  • behov for god planlegging (good governance).

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gro Harlem Brundtland (red.): Vår felles framtid. Oslo, 1987
  • William Lafferty og Oluf Langhelle (red.): Bærekraftig utvikling. Oslo, 1995