Ånd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ånd er et mangetydig begrep som er blitt brukt i filosofi og religion. Ordet kan brukes synonymt med sjel, spøkelse eller bevissthet. I religiøs sammenheng brukes ordet om ikke-materielle skapninger som kan være gode eller onde. I kristendommen oppfattes engler som åndsmakter og den hellige ånd som guds virksomme kraft.

Ordet ånd betyr opprinnelig «pust». Ånd kalles på gresk pneuma, nous, på latin spiritus, mens, animus eller anima, på hebraisk ruach, på arabisk ruh, på engelsk mind («sinn») eller spirit («sjel»), fransk esprit og tysk Geist.

I betydningen bevissthet kan vi grovt sett dele begrepet i to: Begrepet psyke betegner ånd som menneskets mentale dimensjon, mens i begrepet sjel vises det til en åndelig, spirituell dimensjon.

Kristendommen[rediger | rediger kilde]

Bibelen nevner ånder mange ganger, hovedsakelig i det nye testamentet hvor Jesus driver ut onde ånder. Den Hellige Ånd er en del av den hellige treenighet (Gud, Sønnen og Den Hellige Ånd) og er som en slags stedsfortreder for Jesus Kristus. Religionen lærer at når du blir frelst og bestemmer at du vil ha Jesus i ditt hjerte, strømmer Den Hellige Ånd inn i deg og den gjør deg sterk i troen. Særlig Pinsevennene legger mye vekt på Den Hellige Ånds kraft og mener at det er viktig å bruke de gavene som du kan få fra Ånden (tungetale, profetier osv.).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]