Monisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener tilbakeføres til ett grunnprinsipp. Monismen inntar dermed en kontrær posisjon til både dualismen og pluralismen, som utgår fra flere grunnprinsipper.

Innen filosofien kan man grovt skille mellom tre varianter:

1. Materialisme (materialistisk monisme) eller fysikalisme: Alt er materie, og bare fysikalske eller materielle objekter og avledede virkninger er relle. Blant dens tidlige forkjemere i europeisk nytid var Thomas Hobbes (1588–1679) og Julien Offray de La Mettrie (1707–1751). Mange sterkt ankikristne tenkere, son Ernst Haeckel (1834-1919), så den materialistiske monisme som basis for sin grunnleggende religionskritikk.
2. Idealisme (idealistisk monisme) eller fenomenalisme: Alt er ånd, og kun åndelige prosesser er reelle. Noen ganger blir Baruch de Spinoza (1632–1677) ansett som eksponent for denne formen for monisme, skjønt andre mener han heller mot nøytral monisme.
3. Nøytral monisme: Alt, både ånd og materie, kan tilbakeføres til et tredje og uavhengig prinsipp som verken er ånd eller materie. Navn som nevnes er blant annet Bertrand Russell (1872-1970), og den mer rendyrkede klassiske nøytrale monist Ernst Mach (1838-1916). Andre som nevnes er for eksempel Gustav Theodor Fechner (1801-1887) og William James (1842-1910).

Innen religionene står monistiske lærer gjerne nær panteismen eller panenteismen, som anser det guddommelige som immanent i alle aspekter av virkeligheten.

Det finnes også metafysisk monisme uten gudsbegrep, særlig innen hinduisme og buddhisme.

Denne religions- og filosofirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.