Maimonides

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Maimonides i Córdoba i Spania

Moshe ben Maimon (30. mars 113513. desember 1204), hebraisk משֶׁה בֶּן מַיימוֹן Mōšè ben Maymōn, jødearabisk מוסא אבן מימון Mūsa ibn Maymūn, gresk/latin Moses Maimonides), mest kjent som Maimonides, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (mer kjent som Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Córdoba[rediger | rediger kilde]

Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania,[1] som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.

Marokko[rediger | rediger kilde]

Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná.

Israel[rediger | rediger kilde]

Etter oppholdet i Marokko bodde Moshe en kort periode i Israel — hovedsakelig i Jerusalem, der han brukte å be i en synagogeTempelhøyden.

Egypt[rediger | rediger kilde]

Etter dette flyttet han til Egypt og bosatte seg i Fustat, der han virket som lege for storvesir Alfadhil og/eller sultan Saladin av Egypt. I Egypt skrev han det meste av verket sitt, inkludert Misjné Torá. Moshe ben Maimón døde i Fustat den 13. desember 1204 og ble gravlagt i Tiberias i Israel.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Moses (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.»

Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Radikale jødiske tenkere i de neste århundrene kan beskrives som maimonidanere eller anti-maimonidanere. Moderate tenkere var de som i hovedtrekk aksepterte Maimonides sitt aristoteliske verdenssyn, men som avviste de elementene av dette som de mente gikk mot den jødiske religiøse tradisjonen. Denne typen eklektisisme hadde sitt høydepunktet på 1300- og 1400-tallet.

Den skarpeste og mest gjennomgående kritikken av Maimonides i middelalderen var Hasdai Crescass verk Or hasjém. Crescas gikk imot den eklektiske tendensen ved å rive helt ned vissheten i det aristoteliske verdensbildet — ikke bare i religiøse spørsmål, men også i de mest grunnleggende områdene av vitenskapen i middelalderen, slik som fysikk og geometri. Crescas sin kritikk provoserte flere jødiske tenkere på 1400-tallet til å skrive forsvarsskrift for Maimonides' idéer. En oversettelse av Or hasjém til engelsk skrevet av Harry Austryn Wolfson ved Harvard University ble utgitt i 1929.

Sitat[rediger | rediger kilde]

  • «Lær tungen din å si ‘Jeg vet ikke!’ og du vil gjøre framskritt.»
  • «Sjansen at en tar feil avgjørelse er bedre enn redslen ved ikke å bestemme seg.»
  • «Du bør godta sannheten samme hvilken kilde den kommer fra.»
  • «Foregrip velferdsgaver ved å hindre fattigdom; hjelp den trengende naboen, enten ved en stor gave eller en pengesum eller ved å lære han en næringsvei eller ved å lede ham inn i handel så han kan tjene sin ærlige lønn og ikke bli tvunget til det fryktelige alternativet å vere nødt til å holde ut hånden sin for velferd. Dette er det øverste steget og toppen av den gylne velferdsstigen.»
  • «Vi skylder å vise meir omsorg med budet om å gi til velferd enn med noe annet gjerningsbud — for velferdsgaver er tegnet på et rettferdig menneske.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Guide to the Perplexed». World Digital Library. Besøkt 22. januar 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]