Djinn
 |
Språk: Språket er dårlig norsk og bør forbedres. |
Djinn eller jinn, i flertall djinner eller jinner (av det arabiske verbet جن, Janna, «å skjule», «dulgt»), er et åndevesen eller en demon som forekommer i førislamsk arabisk mytologi, i Koranen og arabisk folketro. Djinnene betegner noe som er skjult, usynlig, fjernt eller utskilt, og de kan være gode, vennlige og hjelpsomme eller onde og farlige. Djinner er skapt av Allah og består av «en røykfri ildflamme», simoon (Koranen 55:15, 15). De vises i åndeverden og spiller en viktig rolle i den muslimske verden.
Djinner er hyppig nevnt i Koranen, og det er en sura kalt Sūrat al-Jinn. Mens den kristne tradisjonen antyder at Lucifer var en engel som gjorde opprør mot Guds ordre, opprettholder islam at den sterkeste djinnen ved navn Iblīs var en djinn som ble gitt særlige rettigheter til å leve blant englene før han gjorde opprør.[1] Etter opprøret ble han gitt en frist til å lede menneskene på villspor før dommens dag. Imidlertid har Iblis ingen makt til å villede sanne troende. Selv om en del lærde har bestemt at det er frafall å mistro i en av Guds skapelser har troen på djinner dalt sammenlignet med troen på engler i andre abrahamittisk tradisjoner.[2]
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Det finnes ulike sorter for djinner:
- Djinner i ormens skikkelse
- Bevingede, flyvende djinner
- Djinner i form av kjemper
- Insektsliknende djinner
- Djinner som bor i døde kropper (zombier)
- Djinner som viser seg i form av mennesker og som derigjennom kan bekjenne seg til islam
Som mennesker så betraktes også djinner å være skapt for å tilbe Gud. De fleste av åndene velger likevel ikke å underkaste seg Gud; av den grunn er de blitt forbundet med shaitans (djevler) isteden for ånder. Djinner som velger å snu seg vekk fra Gud betraktes som medlemmer av hæren til den sterkeste djinnen (Iblis = «djevelen», «mørkets herre»). Muslimsk troende djinner pleier man å henvise til Muhammeds tid da profeten var den første som omvendte ikketroende djinner ved å lese høyt fra Koranen.
Djinner betraktes ellers å være relativt like mennesker da de både spiser mat, inngår ekteskap, får barn og kan dø, selv om deres livstid overstiger menneskenes betydelig. På samme vis som menneskene skal bli dømt av Gud på dommens dag kommer også djinnene å møte Gud. Da vil de bli gitt det samme valg som et vanlig menneske; paradiset eller helvete.
Ulikt menneskene har mange djinner i henhold til islam mange overnaturlige krefter. Blant annet er det trodd at de er i stand til å ta en hvilken som helst fysisk form som vil, det være trær, dyr, mennesker og videre. I senere tid har mange muslimer tolket rapporter om UFO og fenomener om bortførelser som møte med djinner i ulike skikkelser.
Djinnenes hjem har forblitt ukjent, selv om det som regel er blitt assosiert med et ørkenlandsskap. I henhold til persisk mytologi nedstammer de fra en by ved navn Djinnistan. Andre forestillinger hevder at djinner mangler et hjemsted helt og holdent.
