Satanisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Satanisme er et begrep med flere forskjellige betydninger, som oppstod under middelalderen. Satanisme er enten en religiøs, semi-religiøs og/eller en filosofisk bevegelse, der følgerene anerkjenner Satan som en arketyp, en fysisk skapning, prekosmisk kraft eller et aspekt ved menneskets natur.
Innhold |
[rediger] Historie
Konseptet om Satan har utviklet seg gjennom århundrer, parallelt med satanismen.
Satan var opprinnelig i Jøde-kristne tradisjoner sett på som en del av skapelsen, der han omfattet grunnsetningen om at en kunne velge stridende mot Guds ønsker, og dermed tillot potensialet til fri vilje og tross. Over århundrene ble denne ideen om Satan en oppfattelse av alt som var ondt og mot Gud, en forandring som kan tilskrives til to hovedinnflytelser:
- Synet på at alt hadde sin motsetning, og at den gode Gud også måtte ha en motstående gudsskikkelse (mange tidligere gudsreligioner hadde også onde guder såvel som gode).
- Kristendommens spredning, fulgt av Islam, to religioner som nådde et stort antall tilhengere, la stor vekt på frelse og livet etter døden. Slik vokste Satan frem til å omfatte alt som prøvde å undergrave Gud i dette teologiske verdenssynet.
Ettersom samfunnet utviklet seg fra reformasjonen og utover opplysningstiden (17. og 18. århundre) begynte mennesker i vestlige samfunn å stille spørsmål ved ondskapens art, og Satan utviklet seg gradvis igjen som en reaksjon på dette. Satanismen kom til å uttrykke en tradisjon som fornektet tradisjonelle religiøse stier i favør til en selv-orientert sti, i stedet for en sti som favoriserte ondskap.
Tidligere refererte satanismen til uortodokse skikker innenfor Abrahamske religioner som ble ansett av ortodokse å være i motsetning til den Abrahamske gud. De tidligste dokumenterte tilfellene av ordet finner vi i A confutation of a book (av Bp. Jewel) entitled An apologie of the Church of England (En gjendrivelse av en bok (av Bp. Jewel) med tittel En unnskyldning av den anglikanske kirke) av Thomas Harding (1565): ll, ii, 42 b, «Meaning the time when Luther first bringed to Germanie the poisoned cuppe of his heresies, blasphemies, and Satanismes.» Mens Martin Luther fornektet noen som helst forbindelse mellom hans lære og Satan, var denne bruken av betegnelsen satanisme hovedsakelig nedsettende. Mange satanister synes slik bruk av betegnelsen er krenkende.
[rediger] Satan innen jødedommen, kristendommen og islam
Betegnelsen «Satan» oppstod i jødedommen og ble bragt videre av kristne og muslimer. Dette fellesreligiøse synet på Satan kan brytes opp som følgende:
- Jødisk: Satan (שטן) på hebraisk betyr «motstander» eller «anklager» , og er også navnet på engelen som tester troende. Satan blir ikke betraktet som en fiende av Gud, men en som blant annet tester menneskehetens tro.
- Muslimsk: Det arabiske ordet for Satan, «al-Shaitaan» لشيطان), betyr «synder» eller «motstander», som i jødedommen. Det er en tittel som kan henspille til et vesen kalt Iblis, som er en djinn.
- Kristent: I mange grener av kristendommen er Satan et åndelig vesen som er motsetningen til Gud. Også kalt for Djevelen fra det greske «diabolos» (Διαβολος), som betyr «bakvasker» eller «en som anklager usant». LaVey skal angivelig ha påstått at ordet «djevel» kommer fra det sanskritte ordet «devi», som betyr «gudinne» (selv om dette er ukorrekt etymologi). Denne ideen kan kanskje virke sannsynlig på grunn av de patrialske læringene om de tre store monoteistiske religionene, og eksempelet på at «hedenske» riktige substantiver som har blitt lagt beslag på og redefinert av kristendommen og jødedommen.
[rediger] Typer og tilnærmelser innen satanismen
[rediger] Teistisk satanisme
Religiøs satanisme eller teistisk satanisme er en form for djeveldyrking, hvor satanistene tilber Satan/Djevelen som en fysisk skapning og/eller kraft. Tilhengere av denne religionen er derfor ikke ateister, slik som filosofiske satanister. Sataniske ritualer med ofring, blodspilling og gruppesex er vanlige momenter i denne formen for satanisme. Mye er basert på teorier og myter, skrekkhistorier, filmer og bøker.
[rediger] Filosofisk satanisme
Filosofisk satanisme, også kjent som LaVeyensk satanisme er stort sett ansett å ha blitt grunnlagt av Anton Szandor LaVey med hans stiftelse av Church of Satan i 1966. Denne typen satanisme er den eneste som er akseptert som en ekte og seriøs tro. Anton Szandor LaVey er forfatter av de sataniske verker, dvs. The Satanic Bible med dens tillegg som The Satanic Rituals. Han har også forfattet de 11 jordiske sataniske regler, de 9 sataniske erklæringer og de 9 sataniske dødssynder.
Filosofisk satanisme er i stor grad en egoistisk livsstil. Filosofiske satanister ser på en selv som det subjektive senter i universet, og de høyest strebende og ærbare er de som søker opphøyelse og forberedelse på den individuelle satanist framfor andre. Istedet for kirkelige lover, naturlige grunnregler, underkastelse for en guddom eller en samling av moralske lover, fokuserer satanismen generelt på jeg-ets åndelige fremgang uten å trenge veiledning fra ytre og høyere grunnregler. Av denne grunnen unngår mange satanister i samtiden tradisjonelle religiøse overbevisninger, holdninger og tilbedelse, til fordel for mere egoistiske, selvsentrerte verdenssyn, naturlige lover, den sterkestes rett og skikker som materialisme, individualisme og «magi». Uansett velger noen satanister frivillig moralske lover, for eksempel De ni sataniske erklæringer eller LaVeyan-satanistens 11 lover. Det finnes likevel visse leveregler for satanister. Noen av syndene innen satanismen er dumhet, å uprovosert gå til angrep på noen og å ta noe som ikke er ditt. Mange av normene er like de ti bud, men uten innblanding av noen gud. Man skal ta ansvar for egne handlinger, ikke skylde på en gud eller en tro. Satanismen aksepterer alle former for seksuelle legninger, hvor alle parter er med på det. Voldtekt er noe satanismen tar stor avstand fra. Man skal vise kjærlighet for sine kjære og respektere de som fortjener respekt. Men hvis noen gjør deg eller noen av dine noe vondt skal man straffe dem. Et kjent sitat fra den Sataniske Bibelen er «Hate your enemies with your whole heart, and if a man smite you on one cheek, SMASH him on the other!; Smite him hip and thigh, for self-preservation is the highest law!». Man skal ikke akseptere at noen behandler deg uverdig og dette skal man gi klart signal for, i den formen man selv føler er riktig. Man skal være stolt og direkte, stå for det man sier og mener, og være oppriktig. Satanismen oppfordrer også til å følge sine lyster, uten å føle noen skyld for det. De syv dødssyndene er eksempler på hva satanismen mener man skal gjøre, mens den katolske kirke mener dette er synder. Man skal ikke føle skyld om man spiser mer enn nødvendig, er lat, er sint eller misunnelig. Man må gi utslipp for sine lyster, følelser og fristelser.
