Elohim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elohim (אֱלוֹהִים , אלהים) er et gammelt hebraisk ord for Gud, som blir brukt i jødedommen og kristendommen.

El, Eloah og Elohim[rediger | rediger kilde]

Ordet «Elohim» kommer fra ’el, som betyr 'Gud' i flere semittiske språk og er trolig et av de eldste semittiske ordene for guddom. Hvor ordet «’el» kommer fra, er ikke helt klart. Det er ofte knyttet til ordet ’yl (eller ’wl), som er brukt for å skildre noen eller noe som har makt. Men det er ikke sikkert at «'el» kommer fra ’yl. Noen forskere, da Lous Hartman og David Sperling, peker på at ordet ’yl også kan komme fra det vanlige ordet for guddom, siden det å være mektig er en av de viktigste egenskapene til en gud. Elohim er flertall av eloah, som er en fortsettelse av elæ’æ.

Navn i Bibelen og andre semittiske kilder[rediger | rediger kilde]

I Bibelen er navnet «’elohim» mye mer benyttet enn «’el» eller «’eloah». «’El» er mest brukt i eldre dikt og salmer, eller i dikt som er skrevet for å høres gammelmodige ut. «’El» er mer brukt enn de andre ordene i sammenheng med egenskapsord (f.eks. i uttrykk som «en brennhuga Gud» eller «en mild og nådig Gud»). «’El» er også brukt når bibelen setter det guddommelige i motsetning til det menneskelige, f.eks. i Job 25:4; som den første delen av andre navn til Gud, f.eks. 'El Sjaddai; og i menneskenavn, f.eks. Elias og navnet Israel.

«’Eloah» er skjelden brukt i Bibelen, bortsett fra i Jobs bok. «Elohim» er brukt svært ofte. En finner ordet mer enn 2000 ganger i Bibelen. Ordet er og blir brukt for å skildre noe som er overnaturlig eller mektig, som for eksempel kongehuset som stammer fra David.

Både «elohim» og «’el» blir brukt i Bibelen i sammenheng med andre guder enn den jødisk-kristne Gud, f.eks. guder eller gudinner som andre folk dyrker, eller hedenske guder. «Eloah», som motsetning, er nesten aldri brukt om andre guder enn den jødisk-kristne Gud.

De tilsvarende ordene er og blir benyettet i andre semittiske kilder. Ord som svarer til «eloah» på andre språk inkluderer det arameiske ordet ’elah og det arabiske ’ilah. I ugarittisk er «El» navnet til den høyeste guden. El er høvdingen over alle andre kanaanittiske gudar. Det var han som skapte jorda og alle skapninger. Han er ættefaren til alle andre guder og gudinner. Men, selv om han er skildret som den høyeste guddommen, spiller han ikke en stor rolle i de kanaanitiske mytene som vi vet om i dag.

Bruk av flertallsformen[rediger | rediger kilde]

Formen «Elohim» er flertall av «Eloah». I Bibelen er for det meste likevel brukt som et ord i entall, slik at verb og adjektiv som er brukt samsvarer med entallsformen. Det er bare noen få faste uttrykk, f.eks. elohim hayyim, 'den levende guden', der former i flertall blir benyttet.

Det har vært mye forsking på hvorfor hebraisk bruker et ord i flertall om en Gud. Noen forskere knytter det til andre abstrakte substantiv som er brukt i flertall, som f.eks. zekunim, 'alderdom', og sier dermed at «Elohim» opprinnelig betydde 'Guddommen'. Andre knytter det til en generell kanaanittisk sedvane. Det sies at det var en tendens til monoteisme i Midtøsten, slik at en gud kan kalles 'gudene mine' eller 'herrene mine', og at bruk av «Elohim» for Israel sin Gud var en del av denne tendensen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Louis Hartman, S. Sperling, Louis Rabinowitz, Moshe Idel, og Marvin Fox, "God, Names of" i Michael Berenbaum og Fred Skolnik (red), Encyclopaedia Judaica, andre utgåve, Detroit: Macmillan, 2007. Bind 7, ss 672-678.