Alfred North Whitehead

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alfred North Whitehead, OM (født 15. februar 1861 i Ramsgate i Kent i England, død 30. desember 1947) var en engelsk matematiker som ble filosof. Han skrev om algebra, logikk, matematikkens fundament, vitenskapsteori, fysikk, metafysikk og pedagogikk. Whitehead overvåket doktoravhandlingene til Bertrand Russell og Willard Van Orman Quine, og således påvirket logikk og bortimot all senere analytisk filosofi. Han skrev den epokegjørende Principia Mathematica sammen med Russell. Whitehead uttalte en gang i en berømt spissformulering at all filosofi er bare en fotnote til Platon.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Whitehead ble født i Ramsgate i Kent, England. Selv om hans bestefar, Thomas Whitehead, hadde grunnlagt Chatham House Academy, en anerkjent skole for gutter, fikk han sin utdannelse ved Sherborne School i Dorset, den gang beskrevet som en av de beste offentlige skoler for gutter i Storbritannia. Hans barndom har blitt beskrevet som overbeskyttet, men på skolen utmerket han seg i sport, matematikk, og var overprefekt for sin klasse.

I 1880 ble Whitehead immatrikulert ved Trinity CollegeUniversity of Cambridge hvor han var fjerde best og fikk sin Bachelor of Arts i 1884.[2] han ble valgt til fellow av Trinity i 1884 og han underviste og skrev om matematikk ved lærestedet fram til 1910, men tilbrakte 1890-tallet med å skrive sin avhandling om universal algebra (Treatise on Universal Algebra, 1898) og på 1900-tallet samarbeidet han med sin tidligere student Bertrand Russell med å skrive det som ble den første utgaven av Principia Mathematica.[3]

I 1910 trakk han seg fra sin posisjon ved Trinity College i protest mot oppsigelsen av en kollega på grunn av en utenomekteskapelig affære. Han ble også i konflikt med en vedtekt hos Cambridge som begrenset perioden for en seniorforeleser til 25 år.

I 1890 giftet Whitehead seg med Evelyn Wade, en irsk kvinne som bodde i Frankrike. De fikk en datter og to sønner. Den ene sønnen døde i krigshandlinger i den britiske hærens flyvåpen under den første verdenskrig. Samtidig tilbrakte Russell det meste av 1918 i fengsel på grunn av sine pasifistiske aktiviteter. Selv om Whitehead besøkte sin medforfatter i fengselet tok han ikke hans pasifisme alvorlig samtidig som Russell fnyste over Whiteheads senere spekulative platonisme og panpsykisme (læren om at alle ting er besjelet). Etter krigen var Russell og Whitehead sjelden sammen, og Whitehead bidro ikke til 1925-utgaven av Principia Mathematica.

Whitehead var alltid interessert i teologi, særlig på 1890-tallet. Hans familie var dypt forankret i den engelske kirke: hans far og onkler var sogneprester mens han bror kom til å bli biskop av Madras i India. Kanskje påvirket av hans hustru og skriftene til kardinal John Henry Newman begynte han heller mot den katolske kirke. Før den første verdenskrig hadde han betraktet seg som agnostiker, men senere vendte han tilbake til religionen, skjønt uten å knytte seg til et bestemt kirkesamfunn.

Whitehead utviklet en ivrig interesse for fysikk: hans doktoravhandling dissertas for å bli fellow undersøkte James Clerk Maxwells syn på elektrisitet og magnetisme. Hans syn på matematikk og fysikk var mer filosofisk enn rent vitenskapelig. Han var mer opptatt av deres utstrekning og vesen enn av en særskilt læresetning og teorier.

Han var president i Samfunnet for Aristoteles fra 1922 til 1923.

I tiden mellom 1910 og 1926 tilbrakte han hovedsakelig ved University College London og Imperial College London hvor han underviste og skrev om fysikk, vitenskapsteori, og teorier om undervisning. Han var fellow ved Royal Society siden 1903 og valgt inn i British Academy i 1931. I fysikk artikulerte Whitehead en rivaliserende doktrine til Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Hans teori om gravitasjon er nå diskreditert ettersom den forutså omskifteligheten av gravitasjonskonstanten G som ikke i overensstemmelse med eksperimentale funn.[4] Et verk av mer varig verdi var hans Enquiry Concerning the Principles of Natural Knowledge (1919), et nyskapende forsøk på å avstemme de filosofiske prinsippene i fysikken. Den har i midlertidig hatt liten innflytelse på retningen av moderne fysikk.

Whiteheads adressering for presidentskap i 1916 til den matematiske foreningen i England, The Aims of Education («Utdannelsens mål») i boken med samme tittel (1929a) kritiserte den formalistiske tilnærmingen til moderne britiske lærere som ikke brydde seg større om kultur og egenlæring: «Kultur er tankenes aktivitet, og mottagelsesevne til skjønnhet og menneskelig følelser. Rester av informasjon har ingenting med dette å gjøre.»

I 1924 inviterte Henry Osborn Taylor den da 63 år gamle Whitehead til virkeliggjøre sine ideer og undervise i filosofi ved amerikanske Harvard University. Dette var et emne som fascinerte Whitehead, men som han ikke tidligere hadde studert eller undervist i. Ekteparet Whitehead tilbrakte resten av deres liv i USA. Han pensjonerte seg fra undervisning i 1937. Da han i 1947 døde i Cambridge i Massachusetts. Det var ingen begravelse og hans legeme ble kremert.

Whitehead hadde meninger om omfattende mangfold av menneskelig bestrebelser. Disse meningene ble uttrykt i mange essayer og taler som holdt om en rekke emner mellom 1915 og til sin død. Han forelesninger ved Harvard (1924–1937) er fylt med sitater fra han favorittpoeter, Wordsworth og Shelley. De fleste ettermiddager på søndagene da ekteparet Whitehead tilbrakte i Massachusetts holdt de åpent hus hvor alle studenter var velkomne, og disse samtalene fløt fritt. En del obiter dictum som Whitehead samtalte om ved disse anledningene ble tatt opp på bånd av Lucien Price, en journalist i Boston, utga dem i 1954. Denne bokn inkluderte også en bemerkelsesverdig bilde av Whitehead som gammel mann holdt hoff. Det var ved en av disse anledningene at den unge Harvard-studenten B. F. Skinner krediterte en diskusjon med Whitehead som inspirasjonen for hans verk Verbal Behavior (1957) hvor språk er analysert fra behavioristisk perspektiv.[5] En annen student påvirket av Whitehead var Charles Malik, den som skrev utkastet til grunnpremissene i Menneskerettighetserklæringen, og senere ble president ved generalforsamling i De forente nasjoner (FN). Malik skrev hans doktoravhandling i PhD om Whitehead hvor han sammenlignet Whiteheads Metaphysics of Time til den av Martin Heidegger.

En biografi i to bind ble skrevet av Victor Lowe (1985) og Lowe & Schneewind (1990); Lowe studerte under Whitehead ved Harvard. En omfattende vurdering av Whiteheads verk er vanskelig ettersom Whitehead aldri etterlot seg en nachlass (en samling av akademiske verker). Hans familie utførte hans instruksjoner at alle hans papirer skulle bli ødelagt etter hans død. Det finnes heller ingen kritisk utgave av Whiteheads forfatterskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Whitehead, Alfred North: Process and Reality, s. 39
  2. ^ «Whitehead, Alfred North» i: Venn, J. & J. A.: Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
  3. ^ Om Whitehead som matematiker og logiker, se Grattan-Guinness (2000, 2002), og Quines kapittel i Schilpp (1941), opptrykket i Quine (1995).
  4. ^ Tanaka, Y.: The Comparison between Whitehead's and Einstein's Theories of Relativity (From the viewpoint of empirical tests)
  5. ^ Skinner, B.F. (1957): Verbal Behavior, appendiks.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1898: A Treatise on Universal Algebra with Applications. Cambridge Uni. Press. 1960 opptrykk, Hafner.
  • 1911: An Introduction to Mathematics. Oxford Univ. Press. 1990 heftet, ISBN 0-19-500211-3. Vol. 56 of the Great Books of the Western World series.
  • 1917: The Organization of Thought Educational and Scientific. Lippincott.
  • 1920: The Concept of Nature. Cambridge Uni. Press. 2004 heftet, Prometheus Books, ISBN 1-59102-214-2. Being the 1919 Tarner Lectures delivered at Trinity College.
  • 1922: The Principle of Relativity with Applications to Physical Science. Cambridge Uni. Press.
  • 1925 (1910–13) sammen med Bertrand Russell: Principia Mathematica, i 3 bind. Cambridge Uni. Press. Bind. 1 til *56 er tilgjengelig som heftet CUP-utgaver.
  • 1925a: Science and the Modern World. 1997 heftet, Free Press (Simon & Schuster), ISBN 0-684-83639-4. Vol. 55 of the Great Books of the Western World series.
  • 1925b (1919): An Enquiry Concerning the Principles of Natural Knowledge. Cambridge Uni. Press.
  • 1926: Religion in the Making. 1974, New American Library. 1996, med introduksjon av Judith A. Jones, Fordham Univ. Press.
  • 1927: Symbolism, Its Meaning and Effect. Barbour-Page-forelesningene fra 1927 gitt ved Universitet i Virginia. 1985 heftet, Fordham University Press.
  • 1929: Process and Reality: An Essay in Cosmology. 1979 korrigert utgave, redigert av David Ray Griffin & Donald W. Sherburne, Free Press. (Part V. Final Interpretation)
  • 1929a: The Aims of Education and Other Essays. 1985 heftet, Free Press, ISBN 0-02-935180-4.
  • 1929b: Function of Reason. 1971 heftet, Beacon Press, ISBN 0-8070-1573-3.
  • 1933: Adventures of Ideas. 1967 heftet, Free Press, ISBN 0-02-935170-7.
  • 1934: Nature and Life. University of Chicago Press.
  • 1938: Modes of Thought. 1968 heftet, Free Press, ISBN 0-02-935210-X.
  • 1947: Essays in Science and Philosophy. Runes, Dagobert, red. Philosophical Library.
  • 1947: The Wit and Wisdom of Whitehead. Beacon Press.
  • 1951: «Mathematics and the Good» i: Schilpp, P. A., red., 1951: The Philosophy of Alfred North Whitehead, 2. utg. New York, Tudor Publishing Company: 666-81. Også trykt i:
    • i The Philosophy of Alfred North Whitehead, 1941, P. A. Schilpp, Ed.;
    • i Science & Philosophy; Philosophical Library, 1948.
  • 1953: A. N. Whitehead: An Anthology. Northrop, F.S.C., & Gross, M.W., red. Cambridge Univ. Press.
  • Price, Lucien, 1954: Dialogues of Alfred North Whitehead, med en introduksjon ved sir Ross David. Gjenopptrykk 1977, Greenwood Press Reprint, ISBN 0-8371-9341-9, og 2001 med forord av Caldwell Titcomb, David R. Godine Publisher, ISBN 1-56792-129-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Alfred North Whitehead – sitater