Mystikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi


Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme


Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme


Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk


Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

Mystikk (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer et personlig, subjektivt og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.

Mystikk forekommer i alle de teistiske verdensreligionerne; jødedom, kristendom og islam. Ettersom mystikeren ofte påberoper seg en direkte og autoritativ opplevelse av Gud, kommer mystikken i blant i konflikt med de etablerte institusjonene innenfor religionene. Eksempler på kristne mystikere som har blitt oppfattet som kjettere er Marguerite Porete, Mester Eckhart, Jakob Böhme og Madame Guyon. Motsatt finnes det også mystikere som er eksplisitt tro mot sin kirkes institusjoner, slik som Ignatius Loyola.

Mystikken kan være ekstatisk eller meditativ. I noen få tilfeller brukes ytre stimuli.

En kan skille mellom indre mystikk og naturmystikk; den siste har drag av panteisme, eller mer presist panenteisme: at Gud er til stede i alt det skapte.

Noen mystiske tradisjoner regner med at den mystiske erfaringen skjer gjennom nivåer av økende innsikt eller sterkere erfaringer. Det er vanlig å regne den mystiske erfaringen som noe som ikke fullt ut lar seg gjengi med ord.

Selve begrepet «mystikk»/«mystiker» ble introdusert på 1500-tallet, men de ulike tradisjonene er betydelig eldre enn det. Sentrale vestlige mystikere er Teresa av Avila, Johannes av Korset, Jakob Böhme og Emanuel Swedenborg.

I ulike religioner[rediger | rediger kilde]

  • Både i buddhismen og hinduismen legges det vekt på en selvopplevd, direkte erfaring av den åndelige, dypere virkeligheten
  • Tre ulike retninger innen kristen mystikk er Unio mystica – erfaringen av forening med Gud; brudemystikken hvor forholdet til Gud/Kristus kan skildres med bortimot erotiske lignelser – inspirert av Salomos høysang; og Imitatio Christi-idealet, hvor nærheten til Gud sees som en impuls til indre forandring og endret livsførsel.
  • Innenfor jødedommen er det særlig kabbala som regnes som mystikktradisjonen.
  • Innen islam er sufismen den viktigste mystiske tradisjonen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]