Det andre tempelet i Jerusalem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim.
Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult.

Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש‎, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr. og 70 e.Kr. I løpet av denne tiden var tempelet senteret for jødisk religiøs dyrkelse som fokuserte på ofring kjent som Korban (hebraisk קָרְבָּן «offer»; flertall korbanot קָרְבֳּנוֹת).

Salomos tempel, som er kjent som det første tempelet i Jerusalem, ble ødelagt i år 586 f.Kr. da jødene ble sendt landflyktighet i Babylon. Konstruksjonen av det nye tempelet begynte i 535; etter et opphold fortsatte arbeidet en gang rundt 521 f.Kr. og ble fullført i 516 og innviet året etter. Som beskrevet i Esras bok i Bibelen var byggingen av templet godkjent av Kyros den store, og ratifisert av Dareios den store, begge konger av Persia. Det ble fullført på den 3. av Adar (den tolvte måneden i det jødiske året). Romerne ødela Jerusalem og tempelet den 4. august 70 e.Kr. og således knuste det store jødiske opprøret som hadde begynt i 66 e.Kr.

Nasjonen reorganisert[rediger | rediger kilde]

Etter at jødene kom tilbake fra fangenskapet ble det under Serubabel nesten med en gang satt i gang reorganisering av det avfolkete kongedømmet Judea etter nederlaget rundt sytti år tidligere. Andelen av pilegrimer som besto av 42 360 mennesker inkludert barn (foruten mannlige og kvinnelige tjenere som talte 7 337, og 200 syngende menn og kvinner, i henhold til Esras bok,[1]) etter å ha fullført en lang og tung reise på rundt fire måneder fra breddene av Eufrat og til Jerusalem. De var opphisset av sterke religiøse følelser og derfor var noe av det første de ønsket å gjøre var å gjenoppbygge deres gamle religiøse hus og atter begynne offerritualene kjent som korbanot.

På invitasjon av Serubabel, guvernøren, som selv gikk foran og bevilget 1 000 gulldaricer, foruten andre gaver, og folket tømte deres gaver i den hellige skatteksite med stor entusiasme, i henhold til Esras bok. Først reiste de og innviet alteret for Gud på nøyaktig det samme sted hvor det hadde stått tidligere, og de fjernet de forkullete hauger av steinruiner som lå igjen fra det gamle tempelet, og på den andre måneden det samme året, 535 f.Kr., under stor glede og jubel fra folk,[2] ble grunnsteinene for det andre tempelet lagt ned.

Samaritanernes tilbud[rediger | rediger kilde]

Samaritanerne kom med forslag om samarbeid i arbeidet, men Serubabel og de andre eldre lederne avslo forslaget og slo fast at Judea måtte bygge tempelet uten hjelp. Det spredte seg da ondskapsfulle rykter om jødene. I henhold til Esras bok[3] forsøkte samaritanerne å «forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer», og sendte budbringere til de persiske byene Ekbatana og Susa. Resultatet var at byggingen av tempelet stoppet opp.

Monarkene[rediger | rediger kilde]

En stein (2.43x1 meter) med hebraisk inskripsjon: «Til det triumferende sted», utgravd av Benjamin Mazar ved sørenden av tempelfjellet, og antatt å ha tilhørt det andre tempelet.

Syv år etter dette døde Kyros den store, som hadde godkjent byggingen av tempelet,[4] og han ble etterfulgt av sin sønn Kambyses. Ved hans død okkuperte «den falske Smerdis», en bedrager, tronen i syv eller åtte måneder, og deretter ble Dareios I konge i 522 f.Kr. I det andre året av denne monarken ble byggingen av tempelet gjenopptatt og fortsatte fram til det var fullført.[5] under stimulansen av de oppriktige rådene og administrasjonen til profetene Haggai og Sakarja. Tempelet var klart for innvielse våren 516 f.Kr., mer enn tyve år etter at jødene var kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon. Tempelet var fullført på den tredje dagen i måneden Adar i det sjette året til regimet til kong Dareios.[6]

Manglende helligdommer[rediger | rediger kilde]

Det andre tempelet manglet en del av de tidligere helligdommene som Paktens ark, Urim og Tummim, den hellige olje, den hellige ild, De ti bud, krukken med manna, og Arons stav. Kodesh Hakodashim («Det helligste av det hellige»), det indre helligdom innenfor sakramenthuset og tempelet i Jerusalem, var delt av gardiner framfor murer som ved det første tempelet. Som med sakramenthuset var det i det kun en gullampe på det hellige sted, et bord for skuebrød, og alteret med røkelse fra røkelseskar i gull, og mange andre beholdere av gull som hadde tilhørt Salomos tempel som hadde blitt røvet av babylonerne, men gitt tilbake av Kyros.[7]

Fullførelse[rediger | rediger kilde]

Da tempelet var fullført, innviet og ofringen gjenopptatt, og til store glede for folket,[8] skjønt det var klart at jødene ikke lenger var et uavhengig folk, men underlagt en fremmed makt. Haggais bok inneholder en spådom[9] at storheten til det andre tempelet ville bli større enn det første. Dette tempelet, mens det eksisterte, ble sett på av jødene som det eneste huset for deres gud Jahve.

Ny konstruksjon under Herodes[rediger | rediger kilde]

Moedll av Herodes’ tempel

Rundt år 19 f.Kr. begynte Herodes den store en massiv fornyelse og utvidelse av tempelkomplekset. Tempelet selv ble revet ned og et nytt ble bygget på dets sted. Den nye strukturen har tidvis blitt referert til som Herodes’ tempel, men det blir fortsatt kalt det andre, og ikke det tredje tempelet, ettersom de hellige ritualene fortsatte uavbrutt gjennom hele byggeprosessen.

Ødeleggelsen av tempelet[rediger | rediger kilde]

Den romerske triumf som frakter krigsbytte fra tempelet i Jerusalem, avbildning på Titusbuen i Roma.

I år 66 e.Kr. gjorde den jødiske befolkningen opprør mot Romerriket. Fire år senere, i år 70, hadde romerske legioner under Titus gjenerobret og deretter ødelagt det meste av Jerusalem og det andre tempelet. Se Beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem

Triumfbuen i Roma, Titusbuen, bygget for å feire seieren over jødene og ødeleggelsen av Jerusalem, viser romerske soldater som fakter vekk Menorá, den syvarmet lysestaken som ble brukt i tempelet. Jerusalem selv ble jevnet med jorda av keiser Hadrian ved slutten av Bar Kokhba-opprøret i 135 da han forsøkte å etablere en hedensk by ved navn Aelia Capitolina.

Oppdagelsen av steinbrudd[rediger | rediger kilde]

Den 25. september 2007 annonserte arkeologen Yuval Baruch ved Israel Antiquities Authority (IAA), Israels myndigheter for fortidsminner, oppdagelsen av et steinbrudd som kan ha vært stedet hvor kong Herodes hadde latt bryte stein for byggingen av sitt tempel. Mynter, keramikk og en jernstang som ble funnet ved stedet indikerer en datering fra år 18 f.Kr. Leder for utgravningene, Ofer Sion, beskrev at blant funnene var det avdekket ferdig hogde steinblokker som passet til størrelsen av de som ble benyttet for å bygge tempelmurene. Han antok at Herodes må ha trenet rundt 10 000 arbeidere for å fullføre arbeidet.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Esras bok 2:65
  2. ^ Nettbibelen: Salmenes bok 116; 117; 118
  3. ^ Nettbibelen: Esras bok 4:5
  4. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 36:22-23
  5. ^ Nettbibelen: Esras bok 5:6-6:15
  6. ^ Nettbibelen: Esras bok 6:15
  7. ^ Nettbibelen: Esras bok 1:7-11
  8. ^ Nettbibelen: Esras bok 6:16
  9. ^ Nettbibelen: Haggai 2:9
  10. ^ Lis, Jonathan: Discovered quarry may have supplied Second Temple stones, Haaretz.com, 8. juli 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]