Teleologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Teleologi er læren (gresk λόγος (logos)) forklaringer og argumenter om prosessers formål, plan og hensikt (gresk τέλος (telos)). Det omvendte av teleologi er kontingens.

I skolastikken antok man at alle ting har en iboende tendens til å virkeliggjøre sin eksistensgrunn. Enhver hendelse kunne dermed tolkes som meningsfull, fordi den hadde som mål å oppnå hensikten bak de involverte tingenes eksistens. Den ontologiske posisjonen at alle prosesser er teleologiske, dvs. har et dypere mål, kalles finalisme.

I biologien har teleologiske forklaringer blitt erstattet med teleonomiske forklaringer, fordi biologiske prosesser og tilpasninger ser ut som om de har et mål i fremtiden, mens de egentlig har en årsak i fortiden.