Codex argenteus

Codex argenteus (latin: «Sølvboken», i Sverige kjent som Silverbibeln) er et manuskript fra 500-tallet, som opprinnelig inneholdt biskop Wulfilas gotiske evangeliebok fra 300-tallet. Av de minst 336 opprinnelige bladene er 188 bevart. 187 av disse oppbevares ved biblioteket Carolina Rediviva i Uppsala i Sverige.

Bladene er tynne, purpurfargede pergament av meget høy kvalitet, og blekket inneholder enten sølv eller gull; det er sølvglansen i skriften som har gitt boken dens navn.

Den inneholdt opprinnelig teksten til de fire evangeliene, og er dermed ikke en bibel til tross for at den er kjent som Silverbibeln, men en evangeliebok beregnet på liturgisk bruk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Johan Ihre påviste at oversettelsen fra gresk til gotisk opprinnelig ble utført av biskop Wulfila mellom 318 og 383. Fragmentet han hadde ble skrevet av på 500-tallet, antagelig i Ravenna i ostrogoternes tid. Dateringen er bekreftet med ¹⁴C-metoden.

Det antas at den ble laget for Teoderik den store, men i de omkring tusen årene som fulgte var den ukjent. Man tror at den i denne perioden tilhørte blant andre Karl den store.

Til Sverige kom boken som krigsbytte fra Praha i 1648. Den ble innlemmet i dronning Christinas bibliotek, og etter hennes abdikasjon i 1654 ble den gitt til Isaac Vossius som tok den med til Holland. Senere ble den kjøpt tilbake av svensken Magnus Gabriel De La Gardie, som i 1669 gav den til Uppsala universitet.

Det siste bladet ble funnet 1970 og oppbevares i domkirken i Speyer i Tyskland.

5. april 1995 ble den stjålet fra Uppsala, og var en tid på avveie. Etter at den kom til rette, er den blitt betydelig bedre sikret.

Tyveri av sølvbibelen er sentralt for handlingen i Göran Tunströms roman Tyven (1986). Sølvbibelen spiller også en sentral rolle i boken Skamtegnet (2015) av Helge Kåre Fauskanger.

Codex argenteus ble i 2011 tatt opp i UNESCOs verdensminneregister. ^[1]