Tid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, minutter og sekunder, og angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. SI-enheten for tid er sekund (s). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen tid som gjentar seg.
Tid er et omdiskutert abstrakt begrep, og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort i fra konseptet om absolutt tid; i følge relativitetsteorien er samtidighet et relativt begrep.
Innhold |
[rediger] Den allmenne oppfatningen av tid
Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse, og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.
[rediger] Tidsregning
Hendelser tillegges tidspunkter, gitt i år, måneder, dager, timer, minutter, og sekunder etter en gitt hendelse. Når mange tidspunkter måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kalle det en kalender. Den kalenderen som brukes mest i verden i dag er den gregorianske kalender som ble innført av pave Gregor XIII i 1582 (i katolske land). Denne kalenderen har Jesu på den tid antatte fødsel som referansehendelse; alle hendelser måles derfor i tidsenheter etter denne hendelsen.
[rediger] Tidsmåling
| Enhet | Størrelse | Noter |
|---|---|---|
| Chronon | 10−24 sekunder | Den tiden et foton bruker å krysse bredden
av et elektron med lysets hastighet |
| Nanosekund | 10−9 sekunder | |
| Mikrosekund | 10−6 sekund | |
| Millisekund | 10−3 sekund | |
| Sekund | SI grunnenhet | |
| Minutt | 60 sekunder | |
| Time | 60 minutter | |
| Døgn | 24 timer | |
| Uke | 7 dager | |
| Fortnight | 14 dager (2 uker) | |
| Måned | 28 til 31 dager | |
| Kvartal | 3 måneder | 1/4 år |
| Tertial | 4 måneder | 1/3 år |
| År | 12 måneder | |
| Common År | 365 dager | 52 uker + 1 dag |
| Skuddår | 366 dager | 52 uker + 2 dager |
| Tropisk år | 365.24219 dager | Gjennomsnitt |
| Gregoriansk år | 365.2425 dager | Gjennomsnitt |
| Olympiad | 4 år | |
| Lustrum | 5 år | |
| Dekade | 10 år | |
| Score | 20 år | |
| Generasjon | 25 år | omtrentlig |
| Sekel | 100 år | |
| Millennium | 1000 år |
Jordens dreining om sin egen akse er såpass konstant at denne har i hele menneskets historie blitt brukt som en tidsmåler, og ett døgn er tiden jorden bruker på én omdreining. Rotasjonen har som regel ikke blitt målt direkte, men ved å se på solens tilsynelatende bevegelse over himmelen. Jorden går også i bane om solen med en relativt konstant periode. Denne perioden defineres da som ett år. Ett år er delt inn i tolv måneder. Månedene er delt inn i et forskjellig antall dager, fra 28 til 31. Dagene er delt inn i 24 timer, og én time er delt inn i 60 minutter. Et minutt er igjen delt inn i 60 sekunder. Med innføringen av et standardsystem for tid og lengde, SI, ble også sekundet standardisert. Definisjonen på et sekund er [1][2]
 |
Ett sekund er varigheten av 9.192.631.770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temperaturen 0 Kelvin. |  |
Minuttet, timen og dagen er "ikke-SI" enheter fordi de ikke bruker desimalsystemet, og også på grunn av behovet for skudd-sekund. De er imidlertid offisielt akseptert brukt med International System. Det er ikke noe fast forhold mellom sekunder og måneder eller år siden måneder og år har signifikante variasjoner i lengde.[1]
Justervesenet hjelper til med å opprettholde den korrekte definisjonen på sekundet ved bruk av flere atomur. Norge har sluttet seg til den internasjonale standarden ISO 8601 som skrivemåte for dato og tid.
[rediger] Historie
Innen fagdisiplinen historie er tid et viktig begrep, da som oftest som et mål på når i historien en hendelse inntraff. Til dette brukes kalendersystemet (se over). Kausalitet er også et viktig begrep innen historie, da man ofte er opptatt av å undersøke hva som forårsaket en gitt historisk hendelse.
[rediger] Filosofi
En kan si at en hendelse inntreffer etter en annen hendelse. Videre kan man måle hvor lenge en hendelse intreffer etter en annen, som blir tidsdifferansen mellom de to hendelsene. En måte å definere begrepet etter på, er basert på antagelsen om kausalitet; menneskehetens streben etter å øke forståelsen og å måle tid gjennom å utarbeide kalendrer og klokker. Denne kunnskapen har vært en stor drivkraft for vitenskapelige oppdagelser.
[rediger] Moderne fysikks oppfatning av tid
I moderne fysikk, da spesielt relativitetsteori, utfordres konseptet «absolutt tid». På grunn av lyshastighetens konstante verdi i alle inertialsystemer kan to hendelser som oppfattes som samtidige av én observatør, oppfattes som å ha skjedd ved forskjellige tidspunkter av en annen. Konseptet kausalitet må da revurderes, og man kan sette opp et «verdensdiagram». I et slikt diagram tegner man hendelser som kan nås med et lyssignal innenfor en lyskjegle, og de øvrige hendelsene tegner man utenfor denne kjeglen. De hendelsene som ligger innenfor lyskjeglen kan da fortsatt sies å være kausalt forbundet, og man kan dele inn disse hendelsene i «fortid» og «framtid»; for to hendelser som ligger utenfor kjeglen er det ikke entydig bestemt hvilken hendelse som skjer først.[3]
[rediger] Sitater om tid
- «Hva er tid? Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» - Augustin av Hippo
- «Tid er den beste læreren; dessverre dreper den alle sine studenter.»
- «Tiden går ikke, den kommer» Cafe Tids slagord
- «Tiden leger alle sår.»
- «Tid er det som hindrer lyset å nå oss» - Mester Eckehart
- «Tid er penger» - Benjamin Franklin
- «Tiden er alltid ny, og derfor tidløs» - Jiddu Krishnamurti
- «Tiden er Guds måte å hindre alt fra å hende på én gang. Rommet er det som hindrer alt fra å hende meg» - John Wheeler
- «Tid er det du måler med en klokke» - Albert Einstein
- «Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang»
- «Tid er bevegelse. Hadde alt stått i ro, så hadde ingenting eldest og ingenting forandret»
[rediger] Referanser
- ^ a b Organisation Intergouvernementale de la Convention du Métre (1998) (PDF). The International System of Units (SI), 7th Edition. http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf. Retrieved 2006-06-13.
- ^ Base unit definitions: Second. NIST. Besøkt 13. juni 2006.
- ^ Goldstein, Poole, Safko (2002). Classical Mechanics. Addison Wesley.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Barbour, Julian (1999). The End of Time: The Next Revolution in Physics. ISBN 0-19-514592-5.
- Bergson: Tiden og den frie vilje. Oversatt til norsk og redigert av Hans Kolstad. Aschehoug Oslo 1990.
- Davies, Paul (1996). About Time: Einstein's Unfinished Revolution. ISBN 0-684-81822-1.
- Feynman, Richard (1994) [1965]. The Character of Physical Law. Cambridge (Mass): The MIT Press. pp. 108-126. ISBN 0-262-56003-8. http://mitpress.mit.edu/catalog/item/default.asp?ttype=2&tid=5277.
- Galison, Peter (1992). Einstein's Clocks and Poincaré's Maps: Empires of Time. New York: W. W. Norton. ISBN 0-393-02001-0.
- Highfield, Roger (1992). Arrow of Time: A Voyage through Science to Solve Time's Greatest Mystery. Random House. ISBN 0-449-90723-6.
- J. B. Kennedy: Space, Time and Einstein. An Introduction. Chesham: Acumen 2003.
- Mermin, N. David (2005). It's About Time: Understanding Einstein's Relativity. Princeton University Press. ISBN 0-691-12201-6. http://press.princeton.edu/titles/8112.html.
- Penrose, Roger (1999) [1989]. The Emperor's New Mind: Concerning Computers, Minds, and the Laws of Physics. New York: Oxford University Press. pp. 391-417. ISBN 0-19-286198-0. http://www.oup.com/uk/catalogue/?ci=9780192861986.
- Price, Huw (1996). Time's Arrow and Archimedes' Point. Oxford University Press. ISBN 0-19-511798-0. http://www.usyd.edu.au/time/price/TAAP.html.
- Reichenbach, Hans (1999) [1956]. The Direction of Time. New York: Dover. ISBN 0-486-40926-0. http://store.doverpublications.com/0486409260.html.
- Stiegler, Bernard, Technics and Time, 1: The Fault of Epimetheus
- Whitrow, Gerald J. (1973). The Nature of Time. Holt, Rinehart and Wilson (New York).
- Whitrow, Gerald J. (1980). The Natural Philosophy of Time. Clarendon Press (Oxford).
- Whitrow, Gerald J. (1988). Time in History. The evolution of our general awareness of time and temporal perspective. Oxford University Press. ISBN 0-19-285211-6.
- Rovelli, Carlo (2006). What is time? What is space?. Rome: Di Renzo Editore. ISBN 88-8323-146-5. http://www.direnzo.it/main.phtml?Language=en&Doc=0001&ISBN=8883231465.
