Borgerrettigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
USAs president, Lyndon B. Johnson, i møte med ledere i borgerettighets-bevegelsen – Martin Luther King, Jr., Whitney Young, og James Farmer.

Borgerrettigheter er individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket. Borgerrettigheter skiller seg fra menneskerettigheter og naturlige rettigheter. Borgerrettigheter er rettigheter som er gitt av nasjoner, til borgerne som befinner seg innenfor disses territorialgrenser, mens naturlige- og menneskerettigheter er rettigheter som mange hevder at individet får ved fødselen. For eksempel hevdet filosofen John Locke at naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom burde omgjøres til borgerrettigheter og beskyttes av alle stater som en del av den sosiale kontrakt. Andre har argumentert med at mennesker får visse rettigheter ved fødselen, eller blir gitt disse av Gud, og at dette er naturlige rettigheter som har eksistert før alle statsdannelser. I moderne tid er begrepet borgerrettigheter særlig brukt i forbindelse med situasjonen i stater der enkelte grupper har stått uten rettigheter som andre grupper har hatt, eksempelvis i USA der det frem til 1960-tallet var en formell diskriminering av den svarte befolkningen.

Lover som sikrer borgerrettigheter kan være skrevet ned, avledet fra sedvane eller underforståtte. I USA og på mesteparten av det europeiske fastlandet er slike lover vanligvis skrevet ned. Eksempler på slike rettigheter kan være retten til erstatning når man blir skadet av en annen person, personvern og retten til privatliv, rett til å fredelige protester, retten til rettferdig etterforskning dersom man er mistenkt for en forbrytelse, og mer generelle rettigheter slik som stemmerett, rett til frihet, handlefrihet, og rett til likebehandling. Ettersom sivilisasjoner skred frem og ble formalisert gjennom nedskrevne grunnlover, ble noen av de viktigste rettighetene gitt til borgerne. Der disse rettighetene ble funnet utilstrekkelige, har borgerrettighetsbevegelser dukket opp som redskap for å kreve mer lik og rettferdig behandling for alle borgerne, og for å presse fram lover for å fjerne eksisterende diskriminering.

Teoretisk bakgrunn – rettigheter som begrep[rediger | rediger kilde]

Wesley Newcomb Hohfeld fastholdt at analyse av rettslige spørsmål ofte ble rotete og inkonsekvent, fordi rettslige begreper er feilaktig forstått. The første spørsmålet som måtte løses var da å forstå hva rettigheter betyr i borgerrettighets-sammenheng. Det finnes i hovedsak to åndsretninger på området:

  • Hohfeld foreslo et strukturert system av beslektede begreper.
  • Robert Nozick og John Rawls tilnærmet seg rettighetsbegrepet fra et liberalistisk og politisk lære-ståsted.

Hohfelds rettighetsbegrep[rediger | rediger kilde]

Hohfeld skilte rettigheter fra friheter, og makt fra immunitet – begreper som ofte blir brukt om hverandre til daglig, men som fra et filosofisk ståsted er forskjellige. Ved å se likhetene mellom disse begrepene, håpet han å forklare de rettslige interessene som har utviklet seg i borgersammfunnet, og å besvare spørsmålet om hvorvidt borgerne av en stat har rett til å benytte seg av de forskjellige formene for sosiale ytelser.

  • Rettighet og plikt er samsvarende begreper i den grad at den ene alltid motsvarer den andre. Eksempel: Hvis A hevder en rettighet fra B, er dette uten betydning hvis da ikke B også har en plikt til å rette seg etter rettigheten til A. Hvis B ikke har en plikt i denne sammenhengen, betyr det at B har frihet – B kan gjøre hva han eller hun vil fordi B ikke har noen plikt til å frastå fra dette, og A har ingen rett til å forhindre B fra å gjøre dette. Et individ ville med dette ha perfekt frihet dersom ingen har rett til å forhindre B fra å gjøre dette.
  • Makt betyr evnen til å opprette rettsforhold og til å etablere rettigheter og friheter. Det samsvarende begrepet til makt er ansvar. Dersom A har makt over B, så har B ansvar overfor A. Eksempel: En lovlig oppnevnt domstol vil ha dømmende makt og mulighet til å pålegge ansvar, men hvis den anklagede er utenfor rettens jurisdiksjon, kan ikke dommene håndheves. På lignende vis har en lovgivende forsamling makt til å skape lover, men de lover som søker å begrense fundamentale rettigheter er gjerne grunnlovsstridige. Dersom lovene er gyldige, fratar dette individet rettigheter i rettslig forstand – det motsatte blir ansvar. Barn og mentalt tilbakestående mennesker er ikke kompetente, og må beskyttes fra ansvar ved å fratas muligheten til å opprette en bindende kontrakt. En person mister retten til å saksøke en annen for å få tilbake gjeld dersom preskripsjonstiden har utløpt.
  • I rettslig forstand er det motsatte av ansvar immunitet. I noen land kan regjeringsdepartmenter som utøver eneveldende makt ikke saksøkes for forvoldt skade, og presidenten eller statsministeren kan heller ikke bli holdt personlig ansvarlig med hensyn til en eventuell inngått kontrakt eller forsikring som er gitt gjennom forfatningen. Dette er eksempler på immunitet.

Selv om order rettighet ofte blir brukt om frihet, makt, eller immunitet, skilte Hohfeld klart mellom disse. Faktisk så beskrev Hohfeld frihet som a priori (årsaksbestemt) med henblikk på rettslige forhold, og noe som forelå lenge før rettssamfunn ble innført, og en makt i den grad at det ikke kunne begrenses ved lov. Kort fattet mente Hohfeld at enhver som forsøker å gjøre inngrep i borgernes frihet klart måtte bevise at de hadde rett til å gjøre dette. Gjennom mer enn 80 år med betraktninger, har det blitt sådd noe tvil og hvorvidt denne samlingen begreper er filosofisk holdbart. Kjernen i denne samstillingen mellom rettighet, plikt og frihet består den dag i dag som et spennende argument.

Politiske teorier om den rettferdige stat – Rawls og Nozick[rediger | rediger kilde]

Rettferdig samfunn[rediger | rediger kilde]

John Rawls utviklet en modell av en annen form for rettferdig samfunn som var avhengig av:

  • «Frihetsprinsippet», som fastslår at borgerne trenger minimalt med borger- og lovbestemte rettigheter for å beskytte seg selv.
  • «Forskjellighetsprinsippet», som hevder at enhver borger søker å være en del av et samfunn der forbedring av levevilkårene for de fattigste er den høyeste prioritet.

For Rawls, var en rettighet «berettigelse eller rettferdiggjort krav overfor andre», som innbefatter både negative og positive forpliktelser – både at individet ikke kan gjøre andre fortred (negative forpliktelser), og gi fra seg en avpasset del av inntekten gjennom beskatning, til fordel for de fattigste (positiv forpliktelse). Dette gjør skillet mellom rettigheter og plikter, som foreslått av Hohfeld, uklart. For eksempel hvis en borger har rett til gratis medisinsk hjelp, vil andre (gjennom et statlig organ) være forpliktet til å tilby denne tjenesten.

Kritikere av Rawls tilnærming betviler om forskjellighetsprinsippet er fornuftig for en stat som konsekvent benytter seg av den kapitalistiske modellen. Rawls idéer har forøvrig påvirket innføringen av sosiale markedsøkonomier innenfor kapitalistiske system i europeiske land, slik som Tyskland.

Minimal forfatning[rediger | rediger kilde]

Robert Nozick presenterte en modell for den minimale forfatning, beskrevet som libertarianisme. Nozick hevdet at ingen stat noensinne er berettighet til å tilby noe mer enn det mest grunnleggende av statlige oppgaver, og videre, at hva som eventuelt måtte finnes av rettigheter kun eksisterer i den negativ forstand at disse ikke ennå har blitt forbudt. Han fornektet muligheten for at en borger kunne ha rettigheter som ville kreve at andre tilbyr ham eller hun tjeneste på statens bekostning, og forsøkte å illustrere dette gjennom en berettigelseteori:

  • «Ervervingsprinsippet» hevder at alle mennesker er berettiget til å holde på alle verdier som har blitt ervervet på rettferdig vis.
  • «Gjenopprettelsesprinsippet» krever at ethvert brudd på de første to prinsippene blir oppreist ved å returnere verdier til de rettmessige eiere, som en engangs omfordeling (en referanse til det Rawliske forskjellighetsprinsippet).

Nozick mente derfor at det ikke finnes noen positive borgerrettigheter, kun rettigheter til eiendom, og rettigheter til selvbestemmelse. For ham var et rettferdig samfunn et samfunn som gjør så mye som mulig for å beskytte enhvers uavhengighet og frihet til å gjøre det en vil for å gagne seg selv. Dette er et viktig teologisk prinsipp: Den Jeffersonske politiske filosofis rett til streben etter personlig lykke, er friheten til å utføre enhver handling så lenge det ikke begrenser den samme rettigheten hevdet av en annen.

Kritikere av denne modellen hevder at en stat som ikke tilbyr noen tjenester til sine borgere er utilstrekkelig.

Forskjellen mellom Rawls og Nozick er at Rawls mente at en stat alltid skulle tilby det mest fundamentale for tilværelsen, mens Nozick ikke ga noen innrømmelser, bortsett fra individets frihet til å alltid strebe etter egen lykke.

Underforståttet rettigheter[rediger | rediger kilde]

Underforståtte rettigheter er rettigheter som en domstol regner som eksisterende, selv om det ikke garanteres for gjennom lovverket eller sedvane, basert på teorien om at nedskrevne eller sedvanlige rettigheter nødvendigvis må inkludere underforståtte rettigheter. Et velkjent (og kontroversielt) eksempel på en underforstått rettighet, fra den amerikanske grunnloven, er retten til privatliv og personvern, som USAs høyesterett i 1965 erkjente at eksisterte i rettssaken Griswold v. Connecticut. Denne avgjørelsen fastslo individets rett til å bestemme over sin egen helse ved å bruke prevensjon, der loven i Connecticut fastslo at bruk av prevensjon var ulovlig. I tillegg så slo USAs høyesterett i 1973 fast, i rettssaken Roe v. Wade, at staten ikke kan forby muligheten til selvbestemt abort, da dette er beskyttet gjennom den underforståtte rettigheten til privatliv. Som en regel kan delstatsforsamlingene i USA utvide borgerrettighetene utover det den amerikanske grunnloven garanterer, men de kan ikke innskrenke disse.

USA[rediger | rediger kilde]

Lyndon B. Johnson undertegner loven om borgerrettigheter i 1964.

Borgerrettigheter kan i en forstand referere til lik behandling av alle borgere uavhengig av rase, kjønn eller andre sosiale klasser, eller det kan referere til lover som påberoper seg positive friheter. Et eksempel på det førstnevnte er fra rettssaken Brown v. Board of Education fra 1954, som dreide seg om hvorvidt lover som påbød rasemessige skiller i skolesystemet i enkelte delstater i USA, var grunnlovsstridige. USAs høyesterett avgjorde her at det var tillatt å skille elever basert på rase. Dette ble deretter omgjort gjennom loven om borgerrettigheter fra 1964, som hevder at «(a) Alle personer har krav på full og lik tilgang på varer, tjenester, bekvemmeligheter, privilegier, fordeler og underbringelse på ethvert sted for felles benyttelse, som definert i denne seksjon, uten diskriminering eller skille på bakgrunn av race, farge, religion eller nasjonal opprinnelse.» Denne loven, og loven om beskyttelse av folk med manglende evner (som oftest handicappede) fra 1990, nevner en rekke borgerrettigheter som er garantert av det 14. grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven. På tross av at dette grunnlovstillegget vanligvis blir sett på som borgerrettighetstillegget, blir all grunnlovsfestet beskyttelse i USA sett på som borgerrettigheter. Thomas Jefferson skrev i 1774 at «Et fritt folk hevder sine rettigheter som avledet fra naturlover, og ikke som en gave fra øverste rettsinstans.»

Den amerikanske grunnloven anerkjenner flere ulike borgerrettigheter enn de fleste andre nasjonale grunnlover. To eksempler på borgerrettigheter som finnes i USA, men sjeldent (hvis i det hele tatt) ellers i verden, er retten til å bære våpen (festet i det andre grunnlovstillegget), og retten til å dømmes av en jurydomstol bestående av likemenn (festet i det sjette grunnlovstillegget). Få nasjoner, ikke engang FN, har ennå anerkjent disse borgerrettighetene. Mange nasjoner anerkjenner et individs borgerrettighet til å ikke bli henrettet for forbrytelser, en borgerrettighet som ikke anerkjennes innenfor USA.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hannah Arendt, The Origins of Totalitarianism (1951)
  • Wesley Newcomb Hohfeld, Fundamental Legal Conceptions as Applied in Judicial Reasoning, ed. by W.W. Cook (1919); reprint, New Haven, CT: Yale University Press, 1964.
  • Robert Nozick, Anarchy, State, and Utopia, Basic Books. 1974.
  • John Rawls, A Theory of Justice (Revised edition, Cambridge, Massachusetts: Belknap Press, 1999), ISBN 0-674-00077-3.
  • Jean Edward Smith & Herbert M. Levine, Civil Liberties & Civil Rights Debated, Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice Hall, 1988.


Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]