Ronnie Peterson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ronnie Peterson
Peterson at 1978 Dutch Grand Prix.jpg
Ronnie Peterson ved Nederlands Grand Prix 1978
Nasjonalitet  Sverige Svensk
Formel 1-karriere
Sesonger 1970-1978
Konstruktører March, Tyrrell, Lotus
Verdensmester 0
Løp 123
Seiere 10
Pallplasseringer    26
Pole positions 14
Raskeste runder 9
Poeng 206
Km i ledelse 3 262 km
Debut Monaco Grand Prix 1970
Første seier Frankrike Grand Prix 1973
Siste seier Østerrike Grand Prix 1978
Siste løp Italia Grand Prix 1978
Plassering 1978 2. plass

Ronnie Peterson (født 14. februar 1944, død 11. september 1978) var en svensk Formel 1-kjører på 1970-tallet.

Han startet sin Formel 1-karriere i Monacos GP 1970, og endte på 2. plass sammenlagt i 1971 uten å ha vunnet noen løp, men med fire andreplasser.

Colin Chapman signerte Peterson for Team Lotus sammen med regjerende verdensmester Emerson Fittipaldi høsten 1972. Peterson vant sitt første løp sommeren 1973 i det franske GP. Fittipaldi og Peterson tok poeng fra hverandre gjennom hele sesongen. Lotus vant konstruktørmesterskapet, men tapte fører-VM til Jackie Stewart. Colin Chapman hadde ikke med i kontrakten til Peterson eller Fittipaldi hvem som var førstefører. Peterson vant fire løp dette året og tok to andreplasser. Han presterte 9 poles og var sesongen sett under ett den overlegent raskeste føreren. Han ledet blant annet i Spania på Montjuich og på Zandvoort i Nederland overlegent da han måtte bryte med mekaniske problemer. Han ledet også Italia GP fra start til mål og Chapman unnlot å gi beskjed til Ronnie at han skulle slippe Fittipaldi forbi slik at han kunne ta innpå Jackie Stewart i sammendraget i VM. Fittipaldi valgte etter dette å gå til McLaren i 1974 hvor han også vant VM. Peterson endte på tredjeplass i VM etter Stewart og Fittipaldi.

I 1974 fikk Peterson førstefører status i Lotus og inn kom regnmesteren Jacky Ickx som andrefører. Man introduserte en ny bil, Lotus 76 med elektrisk clutch, doble bakvinger og endel andre tekniske nyvinninger. Resultatene uteble og man valgte å gå tilbake til Lotus 72 som fortsatt viste seg relativt konkurransedyktig med tre seiere med Peterson bak rattet. Peterson vant i Monaco, i Frankrike på Dijon- banen og på Monza i 1974. Peterson endte på 5. plass, 10 poeng bak Fittipaldi som ble verdensmester. I 1975 endte han på tolvteplass.

Etter to løp i 1976 brøt Peterson kontrakten med Lotus. Han returnerte til March-teamet der han startet karrieren. Han tok en seier på Monza, og dette ble hans tredje seier på den banen. I 1977 gikk Peterson til Tyrell, og kjørte deres P34 med fire små framhjul. Bilen ble for tung og de spesielle framdekkene ble ikke videreutviklet av Goodyear i 1977. Tyrell ble derfor kraftig akterutseilt dette året. Peterson oppnådde en tredje plass i Belgias GP på Zolder som beste resultat gjennom sesongen, et løp hans landsmann Gunnar Nilsson vant i sin Lotus 78.

I 1978 returnerte Peterson til Lotus. Avtalen ble til ved at den italienske greven Gughie Zanon sponset Petersons bil og betalte han både lønn og bonuser ved poles og ved gode resultater i løpene. Han vant Sør Afrikas GP og Østerrikes GP samme år i den revolusjonerende Lotus 78 og senere Lotus 79.

Italia GP 1978 ble Ronnies siste F1 løp. Under oppvarmingen søndag før løpet mistet han bremsene før Variante della Roggia og braste inn i sikkerhetsnettet i svært høy hastighet. Siden han hadde signert for McLaren under Belgias GP var Chapman skuffet og ville ikke låne Andrettis reservebil til Ronnie for løpet. Chapman kom med et ultimatum til Ronnie rett før løpet: signer kontrakten med Lotus og du kan låne bilen til Andretti! Ronnie hadde fått et lukrativt kontraktsforslag fra Chapman, men kontrakten innebar at han fortsatt var andrefører etter Andretti og dette godtok ikke Ronnie mer. Han valgte derfor å stille opp i reservebilen, en Lotus 78 som sist ble brukt i Belgias GP av Ronnie. Starten på løpet var altfor rask ettersom flere av bilene ikke hadde kommet frem til sine startplasser når starteren Gianni Restelli slukket lysene for starten. Bilene fra femte rekke og bakover var rullende når Restelli startet løpet og det ble veldig trangt inn mot første sjikane, Variante Goodyear. Riccardo Patrese fikk kjempefordel av rullende start og passerte flere biler på utsiden av selve banen nærmest pitlane. Han kjørte forbi James Hunt på innsiden og Hunt ble så overrasket at han instinktivt svingte til venstre og fikk sitt fremjul mellom Petersons høyre hjulpar. Ronnie traff Hunts venstre fremjul med sitt høyre bakhjul og Hunts bil løftet seg opp av sammenstøtet. Ronnies Lotus 78 fikk så en vridning mot høyre etter påkjørselen og braste med låste hjul rett inn i Autovernet ved siden av banen i ca 120 km/t. Bilen hans var fulltanket med nesten 200 liter drivstoff, og i det han traff barrieren eksploderte bilen i et flammehav. Mange av bilene som kom bak Ronnie forsøkte å kjøre utenom bilen som ble kastet tilbake i veibanen men ikke alle lyktes. Både Patrick Depailler, Didier Pironi og Vittorio Brambilla krasjet med bilen til Ronnie. Ronnie ble sittende fastklemt helt til James Hunt og Patrick Depailler kom til og fikk dradd han løs fra vraket og flammene. På sykehuset blir det konstatert 27 brudd i begge bena hvorav et brudd i lårbenet skulle bli fatalt for han. Under den påfølgende operasjon på Niguardia sykehuset utenfor Milano oppstod det komplikasjoner i etterkant hvor benmarg kom ut i blodbanen. Dette kalles fettemboli og dette fettstoffet ble spredt rundt i hele kroppen hans med blodet. Dette førte til lungekollaps og hjernedød grunnet manglende oksygen i blodet. Peterson blir erklært død klokken 09:06 om morgenen 11. september, dagen etter ulykken. Han endte på andreplass i F1 VM 1978 etter stallkamerat Mario Andretti.

Gjennom hele sin karriere var han kjent som en lynrask og spektakulær racerkjører som hele tiden kjørte på grensen av hva bil, føreforhold og konkurrenter kunne tillate. Han er utvilsomt en av de beste førerne som ikke vant Formel 1-VM i sin karriere sammen med Stirling Moss og Gilles Villeneuve.

Det er satt opp en minnestatue av Ronnie på Almbyplan i Örebro.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng
1970 Antique Automobiles
Racing Team
March
701
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
 
ESP
 
MON
7
BEL
NC
NC 0
Colin Crabbe
Racing
NED
9
FRA
Ret
GBR
9
GER
Ret
AUT
 
ITA
Ret
CAN
NC
USA
11
MEX
 
1971 STP March
Racing Team
March
711
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
10
ESP
Ret
MON
2
NED
4
GBR
2
GER
5
AUT
8
ITA
2
CAN
2
USA
3
2. 33
Alfa Romeo
T33 3,0 V8
FRA
Ret
1972 STP March
Racing Team
March
721
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
6
RSA
5
9. 12
March
721X
ESP
Ret
MON
11
BEL
9
March
721G
FRA
5
GBR
7
GER
3
AUT
12
ITA
9
CAN
DSQ
USA
4
1973 John Player
Team Lotus
Lotus
72D
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
Ret
BRA
Ret
RSA
11
3. 52
Lotus
72E
ESP
Ret
BEL
Ret
MON
3
SWE
2
FRA
1
GBR
2
NED
11
GER
Ret
AUT
1
ITA
1
CAN
Ret
USA
1
1974 John Player
Team Lotus
Lotus
72E
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
13
BRA
6
MON
1
SWE
Ret
NED
8
FRA
1
GBR
10
AUT
Ret
ITA
1
CAN
3
USA
Ret
5. 35
Lotus
76
RSA
Ret
ESP
Ret
BEL
Ret
GER
4
1975 John Player
Team Lotus
Lotus
72E
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
Ret
BRA
15
RSA
10
ESP
Ret
MON
4
BEL
Ret
SWE
9
NED
15
FRA
10
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
5
ITA
Ret
USA
5
13. 6
1976 John Player
Team Lotus
Lotus
77
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
BRA
Ret
11. 10
March March
761
RSA
Ret
ESP
Ret
BEL
Ret
MON
Ret
SWE
7
FRA
19
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
6
NED
Ret
ITA
1
CAN
9
USA
Ret
JPN
Ret
Theodore Racing USW
10
1977 Elf
Team Tyrrell
Tyrrell
P34B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
Ret
BRA
Ret
RSA
Ret
USW
Ret
ESP
8
MON
Ret
BEL
3
SWE
Ret
FRA
12
GBR
Ret
GER
9
AUT
5
NED
Ret
ITA
6
USA
16
CAN
Ret
JPN
Ret
14. 7
1978 John Player
Team Lotus
Lotus
78
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
5
BRA
Ret
RSA
1
USW
4
MON
Ret
BEL
2
ITA
Ret
2. 51
Lotus
79
ESP
2
SWE
3
FRA
2
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
1
NED
2
USA
 
CAN
 
Statue i Örebro.

Se også[rediger | rediger kilde]