Æ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Æ eller æ er den 27. (av 29) bokstaven i det norsk-danske alfabetet. Det er også den 7. (av 9) vokalen i det norske alfabetet. Foruten å bli brukt i norsk, blir den også brukt på islandsk, dansk og færøysk. På islandsk er Æ en diftong (IPA [ai]). På færøysk er den såkalte lange Æ-en også en diftong (IPA [ɛa]), men den korte Æ-en er en enkel [a]. På dansk blir vokalen representert ved [ɛ] i IPA, og på norsk [æ].

Æ har også blitt brukt i engelsk som en ligatur for AE, men blir ikke ofte brukt lenger. Du kan imidlertid ofte se ord skrevet med Æ på engelsk, som Mediæval, æsthetic, encyclopædia, osv. Selv om den ikke er noe særlig brukt, er den ikke forkastet, men fullt lovlig å bruke^[1] På gammel-engelsk var bokstaven en lyd midt imellom «A» og «E» (lik norsk Æ).

I klassisk latin står bokstaven for en diftong (IPA [ae̯]), som uttales omtrent som engelsk eye. Den ble brukt både i latinske ord og i lånord fra gresk.

Når det gjelder datamaskiner, er kodene for Æ og æ (når man bruker et av kodesettene Latin-1 eller Unicode) respektivt 0198 og 0230. Så om du skriver på et tastatur uten Æ kan du likevel skrive bokstaven ved å holde tasten ALT nede og trykke 0198/0230 på det numeriske tastaturet, dersom du benytter Windows som operativsystem. Æ finnes også på USA-internasjonal-tastaturet og produseres ved å holde Alt Gr-tasten mens man trykker Z. I HTML kan du skrive Æ og æ for å få Æ og æ.

I Sverige produseres mange avisartikkeler om utenrikssaker av nyhetsbyråen TT. De skriver alltid Ä da Æ finnes i et dansk eller norsk navn, da noen aviser ikke har teknisk støtte for Æ. For eksempel Jären i stedet for Jæren.

[rediger] Referanser