Illustrasjon: Anker Eli Petersen/Posta
Færøyske juleskikker er en blanding av impulser fra norrøn tid og fra den tusenårige kristne kirken. Det færøyske ordet for jul er jól (IPA: [jɔul]), som kommer fra det norrøne jól, hvilket refererer til jólablót (midtvinterdagen).[1] Færøyene ble ikke bosatt av norske vikinger før på 800-tallet, og den hedenske feiringen av midtvinterdagen varte dermed ikke lenge før kristendommen ble innført fra omkring år 1000. Julefeiringen går fra julaften den 24. desember og frem til nyttår. På Færøyene er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, som tradisjonelt blir markert med kirkegang og familieselskap. Kirkens sterke stilling på øyene har gjort at julefeiringen har beholdt mye av sitt religiøse innhold, men samtidig også en del særfærøyske juletradisjoner.
Illustrasjon: A.E. Petersen/Posta
Selve ordet jól er et intetkjønnsord som kun finnes i flertallsform.
|
Flertall |
|
Ubestemt |
Bestemt |
| Nominativ |
jól |
jólini |
| Akkusativ |
| Dativ |
jólum |
jólunum |
| Genitiv |
jóla |
jólanna |
Vanlige hilsninger forbundet med julen er eksempelvis Gleðilig jól! («Gledelig jul!»), Eg ynski tykkum eini gleðilig jól («Jeg ønsker dere en gledelig jul») samt Hava jól og góðar dagar («Ha jul og gode dager»). Andre uttrykk som inkluderer ordet jól er eksempelvis millum jólanna («mellomjul») og at halda jól («å feire jul»).
 |
Eg eri jólamaðurin við stórum gráum skeggi, í koti og svørtum knæbuksum, eg búgvi í hulduheyggi. |
 |
| – Fra sang av Marius Johannesen |
Julenissen, eller jólamaðurin (IPA: [ˈjɔulaˌmɛavʊɹin], «julemannen»), som tradisjon kom til Færøyene med utenlandske handelsreisende. Dagens forestilling om julenissen er først og fremst inspirert av vestlig populærkultur, og i all vesentlighet bragt til Færøyene fra Danmark de siste tredve årene. Opprinnelig var forestillingen om julenissen sterkt knyttet til færøysk folketro, slik som beskrevet i Marius Johannesens sang «Eg eri jólamaðurin». I dag er det vanlig å si at julenissen bor i Finland, på Grønland eller på Nordpolen, men tidligere ble det sagt at julenissen bodde i haugene i utmarken. Vetter som nisser og underjordiske eksisterte i færøysk folketro lenge før julenissen, og her tenkte man seg nisser som små gråkledte menn med skjegg og rød topplue,[2] ikke ulikt den norske fjøsnissen.
Dansekvelder [rediger]
- ^ Jól (færøysk). Føroysk orðabók.
- ^ Nissa (færøysk). Føroysk orðabók.
Eksterne lenker [rediger]
