Færøyske juleskikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folkedans fra Viðareiði. Slike ringdanser med tilhørende kvad har tradisjonelt blitt praktisert på dansekvelder i juletider.

Færøyske juleskikker er særtrekk ved julefeiringenFærøyene. Den færøyske julefeiringen har store likheter med tradisjonene i resten av Norden. Feiringen er i all hovedsak en høytid forbundet med kristendommen, men har tatt opp i seg elementer fra folketroen og førkristen kultur. De førkristne elementene kommer av norrøn og keltisk påvirkning. Keltisk påvirkning er særegent for Færøyene i en skandinavisk sammenheng.

Den færøyske kirkehistorien går tilbake til omkring år 1000. På dette tidspunktet hadde Færøyene hatt norrøn bosetning i om lag 200 år. Det færøyske ordet for «jul» er det fellesskandinaviske jól (IPA: [jɔul]), fra norrønt jólablót, «juleblot».

Tradisjonelt varer julefeiringen fra julaften den 24. desember og frem til tyvendedagen den 13. januar. Tidsrommet kalles millum jólanna, «mellomjul». Julaften betraktes ofte som høydepunktet for julefeiringen. Denne dagen blir gjerne markert med kirkegang og familieselskap.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selve ordet jól er et intetkjønnsord som kun finnes i flertallsform.

Ubestemt Bestemt
Nominativ jól jólini
Akkusativ
Dativ jólum jólunum
Genitiv jóla jólanna

Vanlige hilsninger forbundet med julen er eksempelvis Gleðilig jól! («Gledelig jul!»), Eg ynski tykkum eini gleðilig jól («Jeg ønsker dere en gledelig jul») samt Hava jól og góðar dagar («Ha jul og gode dager»). «Å feire jul» omtales som at halda jól.

Julemat[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell, færøysk mat i vinterhalvåret.

Julematen er spesielt knyttet til festmåltidet på julaften. Den neste store festdagen er andre juledag, da man gjerne besøker slekt eller venner og blir servert mat og drikke. Julematen kan være tradisjonell, færøysk mat av fisk eller får. Fårekjøttet er helst tilberedt på samme måte som skerpikjøt, en tørket spekeskinke som er mest vanlig som pålegg. En vanlig hovedrett har vært skinsakjøt, som er kokt og salttørket lamme- eller fårekjøtt. Det fineste stykket, skinsasíða, blir ofte rullet sammen som en pølse og servert som festmat.[1]

De kanskje vanligste festmåltidene på julaften på 2000-tallet er det som færøyingene kaller «dansk mat», altså ande- eller gåsestek. Færøyinger med særlig tilknytning til Danmark vil ofte foretrekke fleskestek.[2] Vanlig tilbehør er poteter og rødkål. Ferske grønnsaker inngår generelt sett lite i det tradisjonelle, færøyske kjøkkenet. Mange ingredienser til den moderne julematen er derfor importert.

Julenissen[rediger | rediger kilde]

Fra sangen «Eg eri jólamaðurin» av Marius Johannesen:
Eg eri jólamaðurin við stórum gráum skeggi, í koti og svørtum knæbuksum, eg búgvi í hulduheyggi.

Julenissen, på færøysk jólamaðurin (IPA: [ˈjɔulaˌmɛavʊɹin], «julemannen»), som tradisjon kom til Færøyene med utenlandske handelsreisende. Dagens forestilling om julenissen er først og fremst inspirert av vestlig populærkultur, og i all vesentlighet bragt til Færøyene fra Danmark etter 1970. Opprinnelig var forestillingen om julenissen sterkt knyttet til vetter fra færøysk folketro, slik som beskrevet i Marius Johannesens sang «Eg eri jólamaðurin». I folketroen har man tenkt på nisser som små, gråkledde menn med skjegg og rød topplue, ikke ulikt den norske fjøsnissen.

Det er vanlig å si at julenissen bor i Finland, på Grønland eller på Nordpolen, i tråd med nyere forestillinger om ham. I færøysk folketro bor vettene i jordhauger ute i den karrige og tåkefylte utmarken.

Julenissen er den som ifølge forestillingen kommer med gavene, som blir pakket opp julaften.

Dansekvelder[rediger | rediger kilde]

Den færøyske tradisjonen for ringdans og kvad er bevart fra førkristen tid. Overleveringen har vært utpreget muntlig, og i de tilfelle der kvadene er hentet fra utlandet, er de færøyske versjonene ofte forkortet. En mengde kvad har kristen tematikk, i overveiende grad hentet fra bibelske motiver og helgenfortellinger.[3]

Historisk sett har julen markert innledningen på perioden med dansekvelder, som varte fra jul til faste.[4] Derfor ble julen også tid da mange forlovelser ble inngått. Dansekveldene ble gjerne avholdt i etterkant av gudstjenester, da folk fra ulike bygder kunne møtes. Man begynte etterhvert å tale om jólabygdir den 25. desember, nýggjársbygdir den 1. januar, trettandabygdir den 6. januar og kyndilsmessubygdir den 2. februar. For eksempel var fordelingen på Kunoy slik at Kunoy var jólabygd, Skarð var nýggjársbygd, Haraldssund var kyndilsmessubygd, mens Blankskáli på naboøya Kalsoy var trettandabygd.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joensen, Jóan Pauli (2003). «Færøsk madkultur. En oversigt». Fróðskaparsetur Føroya. Besøkt 26. desember 2013. 
  2. ^ Workman, Matthew (24. desember 2009). «Christmas Bonus Episode». Faroe Islands Podcast. Besøkt 26. desember 2013.  Intervju med Heri Simonsen
  3. ^ McKnight, George H. (1920). «Ballad and Dance». Modern Language Notes (8), s. 464–473. 
  4. ^ Andreassen, Eyðun (1992). Folkelig offentlighed. En undersøgelse af kulturelle former på Færøerne i 100 år. Museum Tusculanum Press. s. 144–145. ISBN 87-7289-171-8. 
  5. ^ Joensen, Jóan Pauli (2003). I ærlige brudefolk. Bryllup på Færøerne. København: Museum Tusculanum Press. s. 25–28. ISBN 87-7289-808-9. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rossel, Sven Hakon og Elbrønd-Bek, Bo (1996). Christmas in Scandinavia. Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3907-6. 
  • Wylie, Jonathan (1989). «The Christmas Meeting in Context: The Construction of Faroese Identity and the Structure of Scandinavian Culture». North Atlantic Studies (1), s. 5–13.