Fugloy
| Fugloy | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Geografi | |||
| Plassering | Lengst nordøst av Færøyene i Nord-Atlanteren. | ||
| Øygruppe |  Færøyene |
||
| Antall øyer | Foruten selve Fugloy er det 23 holmer og skjær[1] | ||
| Areal | 11,02 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | Klubbin (621 moh.[2]) | ||
| Administrasjon | |||
 Færøyene |
|||
| Kommune | Fugloy | ||
| Største by | Kirkja (25 fastboende) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 40 (per 2009[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 3,5 innb./km² | ||
| Plassering | |||
Fugloy (IPA: [ˈfʊgːlɔj] eller [ˈfʊglɪ], dansk: Fuglø) er en av de atten øyene som utgjør Færøyene, og er den minste av de seks Norðoyar (Nordøyene). Fugloy ligger lengst nordøst i øyriket. Øyas innbyggere er fordelt på de to bygdene Hattarvík og Kirkja. Øya utgjør Fugloyar kommuna, som med sine 40 innbyggere per 1. januar 2009, er den minste kommunen på Færøyene.[3] Fraflytting og manglende økonomisk vekst gjør Fugloys videre eksistens som et levende samfunn høyst usikker.
Innhold |
[rediger] Geografi
Fugloy har vulkansk opprinnelse, og er bygd opp av lag av basalt. Klippene langs kysten er enkelte steder svært høye og bratte, og har blitt formet av isbreer og erosjon gjennom millioner av år. Dette viser seg spesielt på den østre delen av øya, hvor den høye klippen Eystfelli har blitt stående slik den er i dag etter en rekke steinras. Klippen er 448 meter på sitt høyeste. I sjøen nedenfor Eystfelli, finner man den høye, frittstående klippen Stapi, som i dag også har en liten fyrlykt. Fyrlykten markerer også Færøyenes østligste punkt.
Nordvest for Eystfelli gikk det et ras i 1997 eller 1998, som har skapt en steinur ved foten av fjellet. Vest for dette området ligger en bukt, Skarðsvík, og igjen Kleivadalur ovenfor denne. Mellom Eystfelli og fjellene sentralt på øya ligger søkket Hálsurin, som gjør det mulig å komme seg fra Hattarvík og til Skarðsvík til fots.
Nordvest for Skarðsvík og Kleivadalur, ligger Færøyenes største steinur, Urðin mikla, som er et resultat av et enormt ras i fjern fortid. Vestkysten av Fugloy er praktisk talt ufremkommelig, og her ligger øyas høyeste fjell, Klubbin, 621 meter over havet.[2] Sør for Klubbin ligger Vatnsdalur, hvor man finner øyas eneste innsjø på et lite platå. På sørkysten er ikke landskapet like bratt, og her finner man øyas største bygd, Kirkja. Fra Kirkja går øyas eneste vei langs Skorðatangi og Sunnberg, og inn i Hattarvík, hvor bygda med samme navn ligger.
Fugloys naboøyer er Viðoy og Svínoy, og Fugloy er skilt fra sistnevnte med sundet Fugloyarfjørður.
[rediger] Flora og fauna
Øyas flora varierer ikke nevneverdig fra de øvrige Færøyenes flora, med få plantevekster og fullstendig blottet for trær. Av ville landpattedyr finnes mus og hare, men ikke rotte. Faunaen domineres naturlig nok av fugler, som også har gitt øya dens navn. Langs kysten er det mange fuglefjell med særlig stor aktivitet i hekkeperioden. Den mest utbredte fuglearten er lundefugl, som tidligere var en viktig næringskilde for øyas innbyggere gjennom fangst av fugler og egg.
[rediger] Klima
Fugloy har et temperert og stabilt atlanterhavsklima, med lavere nedbørsmengder og jevnere temperaturer enn hovedstaden Tórshavn. Gjennomsnittstemperaturen for Kirkja i perioden 1961–1990 lå på 6,9 °C. Den årlige nedbørsmengden lå i overkant av 1 000 mm, med et gjennomsnitt på 1 040 mm. Værstatistikken på Fugloy (målt på Kirkja) føres ikke av Hagstova Føroya, men av Danmarks Meteorologiske Institut.
| Måned | jan | feb | mar | apr | mai | jun | jul | aug | sep | okt | nov | des | Årssnitt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal (°C) | 4,6 | 3,7 | 4,3 | 5,2 | 7,0 | 9,0 | 10,6 | 11,2 | 9,7 | 7,5 | 5,8 | 4,4 | 6,9 |
| Nedbørsnormal (mm) | 94 | 87 | 94 | 84 | 67 | 66 | 80 | 83 | 85 | 111 | 97 | 93 | 1 040 |
| Kilde: Danmarks Meteorologiske Institut | |||||||||||||
[rediger] Samfunn
Øya var administrativt en del av Norðoya prestagjalds kommuna fra 1872 til 1908, videre Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna fra 1908 til 1913, og Fugloyar og Svínoyar kommuna fra 1913 til 1932 (da Fugloyar kommuna ble skilt ut som en selvstendig kommune). Fordi øya ligger så avsides til har det foreløpig ikke vært snakk om å innlemme den i en annen kommune. Naboøya Svínoy ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna i 2009.
[rediger] Befolkning
Grunnet sin avsides beliggenhet og beskjedne størrelse har det alltid bodd lite folk på Fugloy. Den første folketellingen fra 1737 nevner at øya hadde 19 familier med 19 barn, som indikerer rundt 60–70 innbyggere. På begynnelsen av 1900-tallet hadde øya mellom 250 og 300 innbyggere. I 1960-årene endret fiskeindustrien seg, med klare utslag på folketallet: I 1960 var tallet på innbyggere 140, allerede i 1966 hadde antallet sunket til 113, videre til 99 i 1970, og ned til 84 ved folketellingen i 1977. Også finanskrisen på Færøyene 1989–1995 rammet øya hardt, og særlig Hattarvík er rammet av en stadig pågående fraflytting.
Merk ved lesing av tabellen til venstre at ved folketellingen i 1977 var aldersgruppene 7–13 og 14–19 år, ikke 7–14 og 15–19 slik som ved de øvrige.
|
|
[rediger] Politikk
| Fugloy kommunestyre 2009–2013 | ||
| Medlem | Liste | |
|---|---|---|
| Zacharias Zachariasen | B | |
| Amalia í Frammistovu | B | |
| Jóannes Christiansen | B | |
Utdypende artikkel: Fugloyar kommuna. Se også: Liste over borgermestre i Fugloy
Det er to stemmelokaler i kommunen, ett i hver av bygdene, og har også valgstyrer på hvert av stedene. Disse valgstyrene brukes for både kommunestyre-, lagtings- og folketingsvalg. Kommunen har ingen fast ansatt kommunalsekretær (rådmann), så borgermesteren tar seg av dette arbeidet, mens revisor er et firma i Klaksvík. Kommunens innbyggere velger et kommunestyre hvert fjerde år. Kommunestyret består av tre personer (fem inntil 1. januar 2001), og ledes av en borgermester. Kommunestyret har tre faste møter i året, behandler hovedsakelig budsjett og teknisk drift, og innkaller ellers til møter ved behov. Borgermester siden 2001 er bonden Zacharias Zachariasen fra Hattarvík, og han har sittet i kommunestyret siden 1984.
[rediger] Samferdsel
.JPG)
.JPG)
Fugloy trafikkeres daglig av passasjer- og postbåten MS «Másin», som forbinder øya med Svínoy og Hvannasund. Vanligvis legger den til ved både Kirkja og Hattarvík, alt avhengig av værforholdene. Det er også helikopterforbindelse med Atlantic Airways' «Tyrlan» til begge bygdene tre ganger i uken. Bygdene er forbundet med en rundt 4 km lang vei som ble bygd langs en gammel vandrersti i 1980-årene.
[rediger] Skole
Det er skolebygg i hver av bygdene, men bare skolen på Kirkja blir brukt i dag. Kirkju skúli har én lærer og tre elever.[4] Skolen ble bygd for 16 elever i 1888, og senere ombygd i 1972. Skolen har ikke bibliotek, men får om lag 500 bøker med båt fra Klaksvík. Hattarvíkar skúli ble bygd til 12 elever i 1925, og ombygd i 1981. Elevene får undervisning ved Kirkju skúli fra 1. til 7. klasse, og går deretter på ungdomsskole i Klaksvík. Grunnet reisetid er disse elevene nødt til å flytte til Klaksvík.
Elevtall ved Kirkju skúli:[4][5][6][7]
| Skoleår | 1991/1992 | 1993/1994 | 2000/2001 | 2005/2006 | 2006/2007 | 2007/2008 | 2008/2009 | 2009/2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Elever totalt | 3 | 5 | 3 | 1 | 2 | 1 | 0 | 3 |
[rediger] Religion
Utdypende artikler: Kirkju kirkja og Hattarvíkar kirkja
På Fugloy er de aller fleste medlemmer av Fólkakirkjan. Øya sorterer under Norðoya eystara prestagjald, som har rundt 560 medlemmer fordelt på fem kirker i ni bygder.[8] På Fugloy har man kirke i begge bygdene. Med én ansatt prest i hele prestegjeldet er det ikke mulig å avholde gudstjenester med prest til stede i alle kirkene hver søndag. Allikevel har alle kirkene søndagsgudstjeneste, men da som en lekmannsgudstjeneste: Gudstjenesten ledes av en mann eller kvinne fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke dåp eller nattverd.[9]
Kirkestedet på Fugloy har siden middelalderen vært Kirkja, derav navnet. Lenge var også dette det eneste kirkestedet på øya, hovedsakelig grunnet det beskjedne innbyggertallet. I 1818 var alle de arbeidsføre mennene fra Kirkja ute på fiske. Alle mennene druknet i en ulykke bortsett fra bonden på Mittún, men han og hans kone døde få år senere av tyfus. Amtmannen besluttet kort tid etter at kirken skulle flyttes til Hattarvík, fordi det på Kirkja «ikke boer nogen Mand som kan betroes at være værge for Kirken».[10] Kirken ble innviet som Hattarvíkar kirkja i 1833.
I 1881 ble det foretatt en befaring i kirkene, og det ble slått fast at Hattarvíkar kirkja var i dårlig stand. Senere befaringer i 1893 og 1896 gav stadig verre beskrivelser av kirkens tilstand. I juni 1898 beskrev Símun Mikkjal Zachariasen den som ubrukelig. Da ble det fart i sakene, og i oktober 1899 ble dagens Hattarvíkar kirkja innviet.
Om lag hundre år etter kirkeflyttingen fra Kirkja til Hattarvík ble det foreslått å bygge egen kirke på Kirkja, spesielt ettersom Hattarvík hadde fått en ny kirke. Louis Zachariasen tegnet kirken, og brukte de tradisjonelle trekirkene som utgangspunkt.[11] I mai 1933 ble kirken med det paradoksale navnet Kirkju kirkja innviet av prost Jákup Dahl.
[rediger] Næringsliv
Havnen på Fugloy er ikke beskyttet mot vær og vind, og dette er hovedgrunnen til at all økonomisk vekst stoppet tidlig på 1900-tallet. Lagtinget har forsøkt å utarbeide planer for øyas fremtid, for eksempel fikk øya elektrisk strøm i 1960-årene. I 1980-årene ble det anlagt en vei mellom Hattarvík og Kirkja, og det ble helikopterforbindelse til resten av øyriket.
Øyas eneste inntektskilde har vært litt landbruk og fiske, men også endel fuglefangst, en praksis som har pågått frem til disse dager. I slutten av 1990-årene hadde øya seks bønder, åtte sjømenn, én i teknisk drift, én butikk og to postkontorer. Én person dagpendlet den gang til Fugloy, mens 1–10 av Fugloys egne innbyggere dagpendlet til andre kommuner for å arbeide. Det er ingen melkeproduksjon lenger på Fugloy, og Færøyenes helsedirektorat (Heilsufrøðiliga Starvsstovan) har dermed kun oppsyn med øyas ene butikk.
[rediger] Historie
[rediger] Opprinnelse
Et sagn sier at Fugloy opprinnelig var en flytende øy.[12] Noen menn rodde ut til øya for å ankre den opp, slik at den skulle feste seg til havbunnen, men det hjalp ikke. På øyas klipper stod det nemlig mange troll, og de tok alt som ble smidd på øya og kastet det i havet. Så samlet man alle prestene i landet for å få øya til å feste seg. Prestene ble rodd ut til øya, og stirret hele tiden på den slik at den ikke skulle forsvinne. En av prestene stod fremst i båten og kastet Bibelen opp på land, mens alle de andre fortsatt stod og stirret på øya. Dette fungerte, prestene beseiret trollene og forvandlet alle til gresstuer. Før i tiden stod tuene tett ved klippene ved Kirkja, men nå har brenningene tatt dem.
Andre kjente, nedskrevne sagn fra Fugloy handler om alvemannen og sauegjeteren,[13] trollet Skjeggetussen (Skjeggatussin),[14] samt om Femte, Sakaris og fjæretrollene i Hattarvík.[15]
Bygdene Kirkja og Hattarvík er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[16] Man er allikevel sikker på at Fugloy har vært befolket siden vikingtiden, og at Hattarvík ble grunnlagt omkring år 900.[17]
[rediger] Flokkmennene
En historie fra middelalderen forteller at grupperingen flokkmennene kom fra Hattarvík. Dette var de tre sterke mennene Høgni Nev, Rógvi Skel og Hálvdan Ulvsson som ønsket å ta over makten over Færøyene, og etterhvert fikk de også en fjerde mann med seg, Sjúrður við kellingar fra Kirkja. I begynnelsen ville han ikke være med, men han fikk en annen mening da de andre en morgen dro ham ut av sengen og sa at de kom til å drepe ham om han ikke ble med. De dro til Tórshavn for å finne likesinnede, og fikk et femtitalls menn med seg. De fleste av disse var imidlertid fra Suðuroy. De ble enige om å møtes i Norðragøta senere på året. Støttespillere av flokkmennene skulle ankomme i båter malt i svart og hvitt på hver sin side. Flokkmennene herjet omkring på Norðoyar, men bygdefolket pleide alltid å gjemme seg i kirkene sine. Flokkmennene våget ikke å begå noen udåder i kirkene.
Nyheten om flokkmennene ble spredt rundt om på Færøyene. Støttespillerne ble arrestert, og da mennene fra Hattarvík kom til et avtalt møte i Norðragøta, var det bare fiender som ventet på dem. De la om kursen på båten, og prøvde å komme seg unna Norðragøta så raskt som mulig. De ble jaget av sytti båter. På Svínoy møttes de to partene til kamp. Flokkmennene kjempet hardt, men ble til slutt tvunget til å trekke seg tilbake. De gjemte seg i kirken, slik de hadde sett at deres egne ofre hadde gjort, men de visste ikke at kirken ikke hadde blitt vigd enda. Flokkmennene ble drevet ut av kirken og deretter henrettet ved å bli kastet utenfor en havklippe. Sjúrður við kellingar ble opprinnelig vist nåde og fikk amnesti, men klarte ikke å leve med forbrytelsene han hadde begått, og ba om å bli henrettet sammen med de tre andre.
[rediger] Postvesen
Det opprinnelige mottagelsesstedet for brevposten på Fugloy var Hattarvík, hvilket kunne bli upraktisk for Kirkja da bygda på det meste hadde om lag 170 innbyggere. Dette skyldtes at postbåten ikke fikk lagt til ved Kirkja. Dette førte til at ti menn måtte gå fra Kirkja til Hattarvík, og deretter returnere med 16 sekker. Før postbåten «Dan» begynte å seile til Hattarvík i 1914, ble posten til Fugloy pakket i Klaksvík og deretter brakt til Hvannasund, hvor øyfolket måtte hente den selv.
Når det ble etablert en postvirksomhet i Hattarvík er ikke kjent, men det eldste skrivet angående Hattarvík som er å finne hos Postverk Føroya er datert til 12. juli 1932. Det var en jobbsøknad fra Marianna Fuglø, som også ble ansatt. Det er trolig at faren Tróndur Fuglø hadde ansvaret for postgangen før henne. Postverk Føroya åpnet på Kirkja den 1. oktober 1918, altså var virksomheten i Hattarvík betydelig eldre.
Den første postansvarlige på Kirkja var Símun Mikkjal Zachariasen, som hadde ansvar for posten inntil utgangen av 1930. Datteren Sigrid Zachariasen (senere gift Simonsen) var postansvarlig i over 40 år, fra 1931 til sin død i 1979, og hun ble hedret av Post- & Telegrafvæsenet for lang og tro tjeneste i 1971. Mannen Absalon Kaj Simonsen tok over fra 1. juni 1979, og senere kjøpmannen Kristian Christiansen – Kristian í Mittúni – fra 1. september 1985. Christiansens sønn, Jóannes Christiansen, har hatt ansvaret siden 1. juli 1997.
Marianna Fuglø giftet seg med kjøpmannen Óli G. Hansen i 1937, og døde i 1953. Hansen hadde så ansvaret inntil sin død i 1971, fra 1972 gikk det over til datteren Katrin Amalia Fuglø, og i de senere år har hennes mann, Leivur Hansen, tatt seg av posten. Veiforbindelsen mellom de to bygdene har gjort postgangen betydelig enklere. Dagens postbåt er MS «Másin», som primært legger til ved Kirkja, og som også fungerer som varetransport og passasjerferge.
Postverk Føroya ga ut et frimerke med luftbilde av Fugloy, med en verdi av 4,50 kr i 1999.
[rediger] SS «Sauternes»
Under andre verdenskrig, den 7. desember 1941, sank dampskipet SS «Sauternes» i Fugloyarfjørður, delvis som følge av en kommunikasjonsfeil. Dette var under et dramatisk uvær, og mannskapet telegraferte til Tórshavn at skipet hadde søkt ly i Fugløfjord (Fugloyarfjørður). Telegrammet ble mistolket idet personellet i Tórshavn trodde de mente Fuglafjørður, som var en trygg havn. Skipet fikk den skjebnesvangre ordren om å ankre opp, og utover kvelden og natten slet skipet seg. Mannskapet på «Sauternes» forsøkte forgjeves å ankre opp på nytt, men skipet drev videre inn i mot Svínoys kyster, og til slutt ble skipet senket av tre etterfølgende monsterbølger. 25 mennesker mistet livet. Folket på Fugloy, som hadde fulgt med på den desperate kampen, kunne ikke gjøre noe. Dagen etter kom mye vrakrester fra skipet i land på øya.
[rediger] Nyere tid
Siden 1950-årene har øya vært preget av fraflytting, spesielt da øya mangler mye av det som kreves for et moderne samfunn. Som følge av dette har næringsutviklingen også gått kraftig tilbake, og bidrar til å forsterke effekten. Fugloy var med på å stifte interesseorganisasjonen for Útoyggjar, Útoyggjafelagið, i desember 2001. Lokale initiativtakere har prosjektert Fjølbýlið, et flerbruksbygg beliggende ovenfor Kirkju kirkja. Bygget er ennå ikke oppført, men støttes aktivt av Útoyggjarfelagið. Fjølbýlið vil bestå av fire ulike deler, med en vinterhage, eldreboliger, samfunnshus og gjestgiveri.[18] Vinterhagen vil også ha et lite svømmebasseng, og gjestgiveriet vil være ment for både turister og sesongarbeidere. Taket på samfunnshusdelen vil være delt av et solcellepanel.
[rediger] Kjente personer fra Fugloy
- Gulak Jacobsen (1870–1953), prest og dikter
- Hans David Matras (1819–1875), politiker
- Hans Michael Jacobsen (1901–1960), dikter
- Jógvan Justinusson, lagmann på 1600-tallet
- Louis Zachariasen (1890–1960), dikter og politiker (SF)
- Símun Mikkjal Zachariasen (1853–1931), lærer
- Símun Petur Zachariasen (1887–1977), politiker (SF)
[rediger] Referanser
- ^ a b Umhvørvisstovan, areal
- ^ a b Umhvørvisstovan, fjell
- ^ a b Hagstova Føroya, innbyggertall
- ^ a b Hagstova Føroya, undervisning
- ^ Årbok for 1991, Hagstova Føroya
- ^ Årbok for 1995, Hagstova Føroya
- ^ Årbok for 2001, Hagstova Føroya
- ^ Hagstova Føroya, religion
- ^ Den Store Danske Encyklopædi, «Færøerne – Kirkelige forhold»
- ^ Fólkakirkjan, Hattarvíkar kirkja
- ^ Fólkakirkjan, Kirkju kirkja
- ^ Heimskringla, «Flydeøer 1 – Fugloy»
- ^ Heimskringla, «Huldemanden og fårehyrden»
- ^ Heimskringla, «Skjeggatussin»
- ^ Heimskringla, «Femte, Sakaris og strandtroldene i Hattarvík»
- ^ Heimabeiti, «Hvussu gomul er bygdin»
- ^ faroeislands.dk, Hattarvík
- ^ Útoyggjafelagið, «Fjølbýlið»
[rediger] Litteratur
- Bloch, Dorete og Fuglø, Edward: Villini súgdjór í Útnorðri. Føroya Skúlabókagrunnur, 1999. ISBN 99918-0-189-8. (Les)
- Hansen, P.O.: Fuglø : Skitsebog fra Færøerne. OAB-Tryk, 1983.
- Jakobsen, Jakob: Færøske Folkesagn og Æventyr. 1898–1901.
- Johannesen, Steen Ulrik: Turen går til Færøerne. Politikens Forlag, 2005. ISBN 978-87-567-7087-3.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Fugloy – bilder, video eller lyd |
- Hattarvík på faroeislands.dk (engelsk)
- Kirkja på faroeislands.dk (engelsk)
- Om postgang på Fugloy: Kirkja, Hattarvík (færøysk)
- Luftbilder av Fugloy
|
|||||||
