Fugloy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fugloy | |
|---|---|
 |
|
| Geografi | |
| Plassering | Lengst øst av Færøyene i Atlanterhavet. |
| Koordinater | 62°20′ N 6°18′ V |
| Øygruppe |  Færøyene |
| Areal | 11,2 |
| Høyeste punkt | Klubbin (621 moh.) |
| Administrasjon | |
| Færøyene |
|
| Kommune | Fugloyar |
| Demografi | |
| Befolkning | 44 (per 2007) |
| Befolkningstetthet | 3,9/km² |
Fugloy (IPA: [ˈfʊglɪ], dansk: Fuglø) er en av de 18 øyene som utgjør Færøyene, og er den minste av de seks Nordøyene. Fugloy ligger lengst nordøst i øyriket. Sammen med naboøya Svínoy, som ligger på den andre siden av Fugloyarfjørður, har øya daglige anløp av en fergeforbindelse fra Hvannasund på Viðoy. I tillegg blir Fugløy tre ganger i uka betjent av den færøyske helikopterruten. Øyas innbyggere er fordelt på de to bygdene Hattarvík og Kirkja. Øya utgjør Fugloyar kommuna, som regnet i folketall er den minste kommunen på Færøyene.
Innhold |
[rediger] Historie
Fugloy har vært befolket siden vikingtiden.
En sentral del av øyas historie er historien om de opprørske mennene fra Fugloy, floksmen, i middelalderen. De mest kjente av disse var Høgni Nev, Rógvi Skel og Hálvdan Ulvsson fra Hattarvík, og Sjúrður við kellingar fra Kirkja. Disse mennene kontrollerte det meste av Nordøyene i en lang periode, mens øyenes formelle styre var dansk. Den smartere Sjúrður við kellingar ble tvunget til å gå mer militaristisk til verks av Høgni Nev og Hálvdan Ulvsson, som var mer forbryterske. Alle de fire mennene ble senere fanget og dømt til døden. Sjúrður við kellingar ble vist nåde, og fikk amnesti. Historien forteller imidlertid at han ikke klarte å leve med forbrytelsene han og de andre hadde begått, og ba om å bli henrettet sammen med de tre andre.
7. desember 1941 sank dampskipet SS «Sauternes» i Fugloyarfjørður.
[rediger] Samfunn
Havnen på Fugloy er ikke beskyttet mot vær og vind, og dette er hovedgrunnen til at all økonomisk vekst har stoppet siden tidlig på 1900-tallet. Øyas eneste inntektskilde har vært litt landbruk og fiske, men også endel fuglefangst, en praksis som har pågått frem til disse dager. Lagtinget har forsøkt å utarbeide planer for øyas fremtid, slik som at øya fikk elektrisk strøm på 1960-tallet. På 1980-tallet ble det anlagt en vei mellom Hattarvík og Kirkja, og det ble helikopterforbindelse til resten av øyriket. På begynnelsen av 1900-tallet var folketallet på topp, og det bodde 250–300 personer på øya. De siste årene har vært preget av fraflytting, og i dag bor det bare 5 personer hele året i Hattarvík, og litt over 20 i Kirkja. Det er få arbeidsplasser på øya; én butikk, og noen få på havnen. Fugloys videre eksistens som et levende samfunn er derfor høyst usikker.
[rediger] Litteratur
- P.O. Hansen: Fuglø Odense: OAB-Tryk, 1983 (på dansk, 78 illustrerte sider, delvis i farger, 22x30 cm)
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Fugloy – bilder, video eller lyd |
- Hattarvík på faroeislands.dk
- Kirkja på faroeislands.dk
- Luftbilder av Fugloy
