Fonologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken. Mens fonetikk er lydlære, konsentrerer fonologien seg om hvordan lyder fungerer i språk. Fonologien har utviklet seg fra Ferdinand de Saussures strukturalisme tidlig på 1900-tallet til dagens generativisme og autosegmentale fonologi, utviklet av bl.a. Noam Chomsky. Fonologien beskriver lydene i språk og deres forhold til hverandre. Man deler inn det talte språket i fonemer, foner, stavelser og flere større eller mindre enheter. Det hersker en viss uenighet blant lingvister om hvilke av disse enhetene som er relevante.

Forholdet mellom den underliggende formen av et ord, altså den formen som ligger til grunn for det uttalte, og den faktisk uttalte formen er et viktig forskningsområde innen fonologien.

Siden midten av 1990-tallet har optimalitetsteori eller OT hatt mye å si for fonologiens utvikling.

I de siste årene har nyere og brukbaserte teoretiske retninger innen fonologi kommet fram. Særlig Artikulatorisk fonologi (Browman & Goldstein, 1986, 1992) har påvirket måten forskere ser på fonologien og dens forhold til fonetikken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Fonologi». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.