Gruvedrift på Færøyene

Forlatt kullgruve ved Rangabotnur nord for Trongísvágur.

Gruvedrift på Færøyene begrenser seg til utvinning av kull på den nordlige delen av Suðuroy, den aller sørligste av de atten Færøyene. Kun det nordlige og det sørlige kullfeltet har vært gjenstand for kommerisiell drift. Hele serien med skifer og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en samlet gjennomsnittstykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millioner tonn. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av gjennomgående daler, og dekker til sammen ca. 23 km²:

1. Grímsfjall, vest for Hvalba.
2. Det nordlige kulfelt, med Presfjall og Rókhagi mellom Hvalba og Trongisvágsdalur.
3. Det sydlige kulfelt, med Rangibotnur og Oyrnarfjall.
4. Hovstúgvan med Kolheyggjur.

Sør for Hvalba, på det nordlige feltet ved Rókhagi, ligger den eneste kullgruven som fortsatt er i drift. Utvinningen foregår i begrenset omfang, og sysselsetter fire menn som får støtte til den daglige driften fra Færøyenes regjering. Gruven kan besøkes ved henvendelse til arbeiderne eller til Suðuroys turistinformasjon.

Historie

I 1626 undersøkte man mulighetene for kommersiell utnyttelse av kullforekomstene på Suðuroy, men gruvedriften ble oppgitt da det viste seg at kullet var for vanskelig tilgjengelig. I 1733 forsøkte et engelsk gruveselskap å grave etter kull i Oyarnafjall mellom Øravík og Trongisvágur, men gir opp året etter. Fra 1780 begynte man å utvinne kull ved Hvalba. I 1826 ble det første kullet eksportert til Danmark, og i 1901 begynte et fransk selskap å utvinne kull nordvest for Tvøroyri. Et annet fransk gruveselskap fikk rettighetene til å utvinne kull i 50 år fra 1932, og bygde et større anlegg ved Rangebotnur nord for Trongisvágur. Særlig under andre verdenskrig var kullutvinningen på Suðuroy viktig for den færøyske energiforsyningen. Både i Rangabotnur, Fámjin og Hvalba ble kull utvunnet. I 1954 kulminerte gruvedriften på Suðuroy med 13 000 tonn, ca. 75 prosent av kullforbruket det året.

Til fjellet nord for Trongisvágur og Tvøroyri går det en vei til Rangabotnur. Her ble det utvunnet kull fra 1901 til 1955, og kull ble fraktet ned til havnen på Drelnes ved Tvøroyri. De forlatte kullgruvene og rester av bygninger, hengebaner, vogner, slagg og sorteringsanlegg kan fortsatt sees i området.

• 

  Kullgruven ved Rókhagi nord for Hvalba

• 

  Kullaget er på ca. 0,75 m

• 

  Det bores hull med trykkluft, og deretter brukes dynamitt

• 

  Etter sprengningen løsnes kullet med hakke og trykklufthammer