Kirkjubøur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kirkjubøur
Beliggenhet
Land		Færøyene
Øy		Streymoy
Karakteristikker
Befolkning		77 (2006)

Kirkjubøur (IPA: [ˈtʃɪʃʊˌbøːʊr], dansk: Kirkebø), eller Kyrkjubø, er en liten bygd på Færøyene, og ligger på Streymoys vestkyst. Her finnes ruinen etter Magnuskatedralen, og hjemmet til den kjente kongsbonde-familien Patursson. Kirkjubøur dannet frem til 2005 en egen kommune sammen med Velbastaður, Kirkjubøar kommuna, men ble da innlemmet i Tórshavnar kommuna. Kirkjubøur regnes som det viktigste historiske stedet på Færøyene. 1. januar 2009 hadde Kirjubøur 75 innbyggere, mot 55 i 1985.^[1]

Innhold 1 Geografi 2 Historie 3 Severdigheter 3.1 Magnuskatedralen 3.2 Ólavskyrkjan 3.3 Kongsgården 4 Personer fra Kirkjubøur 5 Litteratur 6 Referanser 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Kirkjubøur ligger ved Hestsfjørður, på Streymoys vestkyst, og er øyas sydligste bebyggelse. Kirkjubøhólmur er en holme utenfor Kirkjubøur, og var tidligere en halvøy. Naturkreftene har imidlertid isolert den, og den er i dag omtrent 2 hektar stor.

Fjellet Kirkjubøambur er 308 meter høyt, og er Streymoys sydligste fjell. I fjellet finner man grotten Sverrihola («Sverres hule»), hvor det sies at Sverre Sigurdsson, senere Kong Sverre av Norge, ble født og oppfostret. Streymoys sydspiss kalles Kirkjubønes. Før fergehavenen Gamlarætt ble bygd like i nærheten av Kirkjubøur, gikk fergen fra Tórshavn til Hestur, Koltur og Sandoy rundt Kirjubønes. Det andre fjellet ved Kirkjubøur heter Kirkjubøreyn, og er 351 meter høyt.

Mellom de to nevnte fjellene, Kirkjubøambur og Kirkjubøreyn, går en vandringssti til Argir, som i dag er hovedstaden Tórshavns sydligste bydel. En annen vandringssti går rundt Kirkjubøreyn, i nordlig retning. Dette området er for færøyinger et forholdsvis lavtliggende område, og derfor er vandringsrutene her lette og populære å gå. En vei forbinder Kirkjubøur med Velbastaður og Tórshavn. Fra Tórshavn sentrum til Kirkjubøur er det 12 km, en strekning som trafikkeres av både buss og syklister.

	Kirkebø ligger en god Mils Vej fra Thorshavn paa den anden Side af et højt Fjeld, som altsaa først maa passeres, inden man kan komme ned til Gaarden, der ligger ved Foden af Fjældet lige ved Søen, der her som et smalt Sund skiller Strømø fra Hestø og Waagø
– C. E. Flensborg (1902)

[rediger] Historie

Kirkjubøurs historie anses for å gå tilbake til vikingtiden på Færøyene.^[2] Etter at Færøyene ble kristnet av Sigmundur Bestisson i år 999, fantes det to kirker på øyene. Disse lå på Skúvoy og ved Sandur. Muligens stammer en tredje kirke, som ligger i Kirkjubøur, fra denne tiden. Murrester fra Úti á Líkhúsið («ute ved likhuset») i Kirkjubøur kan ha vært denne tredje kirken, men nye teorier sier at disse restene kommer fra den påbegynte Sankt Brandanuskirken fra 1420.

I alle fall etablerte Den katolske kirke seg på Færøyene, og fra år 1111 var Færøyene et eget stift, med sete i Kirkjubøur. Presteskolen hadde stor betydning, og var Færøyenes første og eneste skole frem til reformasjonen på Færøyene i 1538. Den blivende Kong Sverre av Norge vokste opp i Kirkjubøur, og gikk ved presteskolen der.

På 1200-tallet ble Ólavskirkjan bygd. Den er i dag øyenes eldste kirke som fortsatt er i bruk. Færøyenes mest kjente biskop var Erlendur, fra 1269 til 1308. Det sies at han skrev Seyðabrævið i 1298, og at han stod bak ideen til Magnuskatedralen i bygda.

Kirkjubøur skal en gang ha bestått av ca. 50 hus, men de fleste av disse ble ødelagte i en storm som raset en gang på 1400- eller 1500-tallet. Med reformasjonen ble stiftet og presteskolen nedlagt. Den katolske kirkens tid var forbi, og all dens eiendom (omtrent 60 prosent av øyenes areal) ble nå lagt under kronen.

[rediger] Severdigheter

Magnuskatedralen, Ólavskyrkjan og kongsgården ligger alle tett inntil hverandre. De er alle verdt et besøk, men alle tre tilsammen bidrar til Kirkjubøurs utstråling, og står der som bevis på Færøyenes rike historie og kultur.

[rediger] Magnuskatedralen

Magnuskatedralen kalles av færøyinger fleste for múrurin («muren»). Domkirken ble oppført omkring år 1300 under biskop Erlendurs tid. Bygningen er 26,5 meter lang, 10,8 meter bred, og 9 meter høy. Murene er 1,5 meter tykke. Det er dog uklart om Magnuskatedralen noen gang ble ferdigstilt. I alle fall er den høygotiske katedralen i dag en ruin som Færøyene har bedt om å få på UNESCOs verdensarvsliste.

Ruinen har verken tårn, vinduer eller tak. Dermed er den konstant utsatt for det harde færøyske klimaet. En grundleggende renovering skjedde for noen år siden og man vurderer nå å dekke ruinens vindusåpninger med glass.

[rediger] Ólavskyrkjan

Ólavskyrkjan var opprinnelig dedikert til Jomfru Maria, senere til Olav den hellige. Derfor heter kirken nettopp Ólavskyrkjan («Olavskirken»). Ólavskyrkjan er landets eldste kirke som enda er i bruk, og var Færøyenes domkirke under den katolske tiden.

Bygningen ble oppført på 1200-tallet, er 21,8 meter lang, og 7,5 meter bred. Tårnet ble oppført i 1855. Kirken ble ombygd i 1874, og mye av den opprinnelige utsmykningen forsvant. Det var V. U. Hammershaimb og Hannes Finsen (Niels Ryberg Finsens far og fogd på Færøyene), som så til at takstolene fra Kirkjubøur, sammen med andre klenodier havnet på Nationalmuseet i København. I 2002 ble denne skaten gitt tilbake til Færøyene, og kan nå betraktes på Færøyenes nasjonalmuseum.

Altertavlen i kirken er malt av Sámal Joensen-Mikines.

[rediger] Kongsgården

Kongsgården i Kirkjubøur kalles Kirkjubøargarður («Kirkjubøurgården») på færøysk. Navnet kommer av at innehaveren av gården regnes som en kongsbonde. De eldste delene av våningshuset stammer fra 1000-tallet, og kalles roykstovan («røykrommet»). I dag er roykstovan og stokkastovan et museum, men familien Patursson, som tidligere nevnt, bor også i huset. Familien Patursson har bodd på gården siden 1550, og gården drives i dag av 17. generasjon Patursson. Kongsgården regnes som et av verdens eldste enda bebodde trehus.

Kongsgården er Færøyenes største gård. Landbruket er en viktig økonomisk faktor i Kirkjubøur, men naturligvis kommer det mange turister fra inn- og utland dit hvert år. Garðskaffi er en kafé på stedet, men også roykstovan kan leies til fester og andre begivenheter. Kjøtt fra sau og okse kan alltid kjøpes fra gården.

[rediger] Personer fra Kirkjubøur

• Sverre Sigurdsson (1151–1202), norsk konge, oppvokst i Kirkjubøur.
• Erlendur av Færøyene (?–1308), biskop og mulig forfatter av Seyðabrævið.
• Helena Patursson (1864–1916), Sigert, Sverri og Jóannes' søster, kvinnesaksforkjemper, skrev det første skuespillet på færøysk.
• Jóannes Patursson (1866–1946), Helena, Sigert og Sverris bror, nasjonalistisk politiker og forfatter.
• Sigert Patursson (1869–1931), Helena, Sverri og Jóannes' bror, oppdager og forfatter.
• Sverri Patursson (1871–1960), Helena, Sigert og Jóannes' bror, forfatter og miljøaktivist.
• Erlendur Patursson (1913–1986), Jóannes' sønn, forfatter og nasjonalistisk politiker.
• Tróndur Patursson (1944–), billedhugger og kunstner.

[rediger] Litteratur

• Bernt-Olov Andersson: Färöarna Nordatlantens paradisöar. 2000.
• Kirstin Súsanna Eliasen: Kirkjubøur: kirker og bispegård, med særlig vægt på domkirkeruinen. Tórshavn 1994.
• Steen Ulrik Johannessen: Turen går til Færøerne. København 2005.
• Magnus Jørgensen: Om Magnus katedralen i Kirkjubø på Færøerne og den historiske og kirkehistoriske udvikling i Norge i perioden 1100-1300. Tórshavn 1991.
• Knud J. Krogh: Kirkjubøstolene og Kirkjubøur. et brudstykke af det færøske bispesædes historie. Tórshavn 1988.
• Lise Lyck: Kirkjubøur – World Heritage (unik seværdighed, der bør bevares for eftertiden ud fra globale hensyn). Handelshøjskolen i København 1999. (fagarbeid)
• G.V.C. Young: Færøerne. Fra vikingetiden til reformationen. København 1982.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kirkjubøur – bilder, video eller lyd

• Kirkjubøur på faroeislands.dk
• patursson.com
• Ólavskirkjan hos Fólkakirkjan