Ólavsøka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Færøysk frimerke med motiv fra Ólavsøka

Ólavsøka har to betydninger på færøysk[1]:

  • Olsok 29. juli: høytidsdag til minne om Olav den helliges død.
  • 28. og 29. juli: Færøysk nasjonalhøytid i Tórshavn i forbindelse med at Lagtinget settes.

Ólavsøkan er en forening av politikk og kristendom. Færøyingene er det eneste nordiske folk som valgte St. Olavsmesse som nasjonal helligdag og ikke kun religiøst, men også politisk. Olav den hellige var norsk konge den gang Færøyene var en del av Norge.

Færøyingene kaller sin nasjonalhøytid for Ólavsøka, som er den færøyske formen for det latinske vigilia sancti Olavi (vigilia = vøkafærøysk og betyr vakt). Helgenkongen Olav har alltid hatt en sentral plass i færøysk religiøs og politisk tradisjon og kultur.

Ólavsøkudagur (29. juli) åpnes Færøyenes tusenårige gamle parlament Lagtinget i hovedstaden Tórshavn. Lagtingets medlemmer, medlemmer av Færøyenes landsstyre, biskop, alle prestene og de høyeste embedmenn går i prosesjon fra Lagtingshuset til Tórshavn domkirke. Etter en gudstjeneste (Olsokmesse) går de tilbake til Lagtingshuset hvor lagmannen holder sin åpningstale.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Føroysk orðabók: ólavsøka

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]