Stóra Dímun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stóra Dímun | |
|---|---|
 |
|
| Geografi | |
| Plassering | En av Færøyene i Atlanterhavet. |
| Koordinater | 61°41′49″ N 6°44′56″ V |
| Øygruppe |  Færøyene |
| Areal | 2,7 km² |
| Høyeste punkt | Høgoyggj (395 moh.) |
| Administrasjon | |
| Færøyene |
|
| Kommune | Skúvoyar |
| Demografi | |
| Befolkning | 8 (per 1. januar 2009) |
Stóra Dímun (IPA: [ˈstɔuɹa ˈdʊimʊn], dansk: Store Dimon), ofte bare Dímun, er en øy i den sørlige delen av Færøyene med et areal på 2,5 km². Til tross for dens utilgjengelighet er den bebodd, og er en av verdens minste bebodde øyer om sådan. 1. januar 2009 hadde Stóra Dímun 8 innbyggere, mot 3 i 1985.[1] Samtlige er bosatt på gården Dímun, og dagens gårdbruker er den syvende generasjonen av sin familie på øya.
De to høyeste punktene på Stóra Dímun er Høgoyggj (395 moh.) og Klettarnir (308 moh.).
Ankomst til øya med båt er bare mulig i rolig vær, men Atlantic Airways har i dag en helikopterrute som trafikkerer øya tre ganger i uka.
Innhold |
[rediger] Historie
Stóra Dímun har vært bebodd sammenhengende siden landnåmstiden.[2] Hvem som først bosatte seg på øya er derimot ikke kjent, men brødrene Brestir Sigmundsson og Breinir Sigmundsson – som hadde sitt hovedsete på Skúvoy – eide en gård på Stóra Dímun, ifølge Færøyingesaga, hvor det står: «Det hendte seg nå engang, da brødrene Brestir og Beinir var på deres gård på Dímun, at de seilte over til øya Lítla Dímun, som er ubebodd, hvor de lot sin saueflokk gå på beite.»[3]
Det var senere på Stóra Dímun at Brestirs sønn, Sigmundur Brestisson, som 9-åring så sin far bli drept. Havgrímur fra Suðuroy tok deretter over øya. Havgrímurs sønn, Øssur Havgrímsson, bygde forsvarsverk på øya, men ble drept av Sigmundur Brestisson som hevn for drapet på faren. Sigmundur kristnet senere Færøyene i år 1000.
I middelalderen gikk eierskapet av øya over til kronen, men har senere blitt i privat eie igjen. Gården var ganske stor, og på det meste bodde det 20–25 personer fast der. Gården hadde også en tilhørende kirke med en lang historie, men gikk ut av bruk i 1922. Murene står fortsatt igjen etter den. Den farligste oppgaven på øya var å fange fugler (særlig lundefugler og samle egg til mat. Det skjedde ofte ulykker, og fra 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet er det kjent at sytten menn mistet livet. En av dem var sognepresten, som falt ned fra Kleivin – en liten berghylle – på vei ned mot stedet hvor båten hans lå, i 1874.
Den kjente færøyske maleren Díðrikur í Kárastovu (1802–1865) var fra øya.
I 1807 kom to brødre fra Sumba til Stóra Dímun, Janus og Sørin Olesen. Avtalen var at de skulle kjøpe øya i felleskap, men Janus svek Sørin og skrev øya kun i sitt eget navn. Sørin måtte flytte til Sandoy, og hans etterkommere er å finne i Húsavík. Janus ble boende på øya, og han er stamfar for dagens slekt der, slik at dagens gårdbruker er syvende generasjon.
[rediger] Administrasjon
Administrativt til hørte Stóra Dímun opprinnelig Sandoyar prestagjalds kommuna. I 1923 ble Stóra Dímun overflyttet fra Sandur sogn til Skúvoy sogn, og ble utskilt med denne til Skúvoyar kommuna fra Sands kommuna i 1930.[4] Til tross for sin avsideliggenhet har Stóra Dímun aldri utgjort sin egen kommune grunnet sitt knappe innbyggertall.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Stóra Dímun – bilder, video eller lyd |
- Stóra Dímun på faroeislands.dk
- Stóra Dímun hos Postverk Føroya
- Hjemmeside
- Luftbilder av Stóra Dímun
