Færøyenes politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Færøyenes riksvåpen
Færøyenes politiske system



Færøyene er et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. Siden 1948 har landet hatt indre selvstyre (hjemmestyre) innenfor det danske riket. Lagtinget er den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Fra et parlamentarisk grunnlag i Lagtinget utgår Færøyenes regjering, som ledes av en egen statsminister. Hjemmestyret reguleres i Hjemmestyreloven av 1948, og Færøyene har slik sett ikke en egen grunnlov. En god del av selvstyret forvaltes dessuten av Færøyenes kommuner, som fra 2009 er 30 i tallet.

Statsoverhode[rediger | rediger kilde]

Som del av det danske riket er Færøyenes offisielle statsoverhode dronning Margrethe II av Danmark, og hennes stedlige representant er riksombudsmann Dan Michael Knudsen. Ettersom Danmark er et konstitusjonelt monarki, blir allikevel statsminister Kaj Leo Johannesen Færøyenes fremste talsperson ved siden av Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen. Færøyenes statsminister er det formelle overhodet i statskirken på øyene, Fólkakirkjan, selv om den faktiske lederen er biskop Jógvan Fríðriksson. Embetet som statsminister har røtter tilbake til Lagtingets lagmann, men sistnevnte har sterkere paralleller til dagens lagtingsformann (ordstyreren i Lagtinget).

Regjeringen[rediger | rediger kilde]

De røde regjeringsbygningene på Tinganes i Tórshavn.
Emblemet ved Færøyenes representasjon i København.

Færøyenes regjering (landsstýri, «landsstyre») utnevnes og ledes av en statsminister (løgmaður, «lagmann»), og er den utøvende myndighet på Færøyene. Etableringen av regjeringen som institusjon kom som følge av Hjemmestyreloven av 1948, og senere har myndighetsområdet blitt utvidet med Fámjinerklæringen og den påfølgende Overtagelsesloven i 2005. Overtagelsesloven åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. I 2007 ble Fólkakirkjan, Færøyenes statskirke (og verdens minste som sådan), helt uavhengig fra Den danske kirke, og har statsministeren som sin (offisielt) øverste leder.

Utenriksforhold ivaretas fortsatt stort sett av regjeringen i København, men med Overtagelsesloven har Færøyene gradvis overtatt mer av dette saksfeltet. Færøyenes regjering kan overfor fremmede stater og i mellomfolkelige organisasjoner forhandle og inngå folkerettslige avtaler, herunder forvaltningsavtaler, der hvor dette fullt ut faller inn under deres saksområder. Færøyene har ikke egne ambassader, men derimot representasjoner (sendistovur) i Brussel (EU), København, London og New York.

Regjeringen har sete i Lagtinget, men medlemmene har kun stemmerett hvis de er valgt inn. Alle vedtatte lover skal godkjennes av statsministeren.

Departementer[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen fantes det ikke egne fagdepartementer, og medlemmene av regjeringen, med unntak av statsministeren, var dermed alle å betrakte som ministre uten portefølje. Etterhvert ble alle ministrene tilknyttet fagdepartementer med en fast stab.

Færøyene har i dag åtte departementer. Den sittende statsministeren velger selv sammensetningen av departementer, som så settes under politisk ledelse av en minister (landsstýrismaður eller -kvinna). Færøyene har ingen statssekretærer eller lignende. Departementene hadde tidligere svært sammensatte ansvarsområder (og dertil hørende lange navn), men fra 1998 har departementsstrukturen ligget temmelig fast, slik at blant annet kontinuiteten i arbeidet er sterkere ivaretatt. Samme år fikk de fleste departementene dagens struktur, men Sosial- og helsedepartementet ble delt i 2002, og Selvstyre- og justisdepartementet og Olje- og miljødepartementet ble slått sammen til Innenriksdepartementet i 2004. Fra 2005 har regjeringen også fått større ansvar for utenrikspolitikken, og i den forbindelse har Utenrikstjenesten, som er likestilt med departementene, blitt opprettet. Utenrikstjenesten bar tillike navnet Utenriksdepartementet fra 2008 til 2011.

Utenrikstjenesten[1]
  • Diplomati
  • Verdenshandel
  • Turisme
  • Nordisk samarbeid
  • Sjøgrenser
  • Klimasaker
 
Finansdepartementet[2]

(Dagens struktur fra 1993)

  • Statsbudsjett
  • Børsmarked
  • Penge- og kredittmarked
  • Skatter og avgifter
  • Lønninger
 
Kulturdepartementet[3]

(Dagens struktur fra 1998)

  • Undervisning
  • Forskning
  • Kultur
  • Kirke
  • Media
  • Idrett
 
Helsedepartementet[4]

(Etablert i 2002)

  • Folkehelse
  • Kommunehelsetjeneste
  • Sykehus
  • Apotek
  • Forebygging
  • Rusbehandling
  • Vaksinering
Sosialdepartementet[5]

(Etablert i 2002)

  • Bolig
  • Arbeid
  • Pensjon
  • Familier
  • Barnevern
  • Eldreomsorg
  • Funksjonshemmede
 
Næringsdepartementet[6]

(Dagens struktur fra 1998)

  • Oppdrett
  • Handel
  • Arbeidsmiljø
  • Matvaresikkerhet
  • Dyrevern
  • Post
  • Naturressurser
 
Fiskeridepartementet[7]

(Dagens struktur fra 1998)

  • Fiskeri
  • Landbruk
 
Innenriksdepartementet[8]

(Etablert i 2004, nedlagt i 2013)

  • Politi
  • Rettsvesen
  • Kommuner
  • Valg
  • Innvandring
  • Miljøvern
  • Samferdsel

Lagtinget[rediger | rediger kilde]

Lagtingshuset i Tórshavn.
Lagtingssalen omkring 1900

Utdypende artikkel: Lagtinget (Færøyene). Se også: Valg på Færøyene

Lagtinget (Løgtingið) er parlamentet på Færøyene, og er et av de eldste parlamenter i verden. Lagtinget ble gjenåpnet etter noen år i 1852, og færøyingene har siden valgt dets medlemmer ved valg med opptil fire års mellomrom. I dag har alle færøyinger over 18 år stemmerett. Siden 1906 har lagtingsmedlemmene organisert seg i politiske partier. Fra 1948 utgår også Færøyenes regjering, i henhold til Hjemmestyreloven, fra Lagtinget. I dag har Lagtinget 33 medlemmer fordelt på seks politiske partier, alle direktevalgt i én valgkrets. Forhandlingene ledes av lagtingsformann Hergeir Nielsen. Riksombudsmann Dan Michael Knudsen representerer Danmark på Færøyene og deltar i Lagtingets forhandlinger uten stemmerett.

Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan fremme forslag i Lagtinget. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:

  1. Forslag til lagtingslov
  2. Forslag til rikslovgivning
  3. Forslag til beslutningsforslag
  4. Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
  5. Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem

Domstolen[rediger | rediger kilde]

Færøyenes domstol (Føroya Rættur), tilsvarende en tingrett, omfatter hele øyriket og har sitt sete i Tórshavn. Det ligger også en ekstra rettssal på Suðuroy. Ved domstolen arbeider to dommere (sorenskrivere), én hjelpedommer, tre dommerfullmektige og sytten kontorister.[9] Den ene sorenskriveren, den såkalt administrativt ledende sorenskriveren, er også formann i Overformynderiet. Inntil 1816 fungerte Lagtinget som både lovgivende og dømmende makt. Sorenskriverembedet på Færøyene har dog eksistert sammenhengende siden 1583, og administrativt ledende sorenskriver fra 2008 er Henrik Møller.[10] Domstolen har følgende seks avdelinger:

  1. Rettsavdelingen
  2. Fogderetten
  3. Skifteretten
  4. Regnskapsavdelingen
  5. Notarembedet
  6. Føroya Vanlukkutryggingarráð

Offisielt språk ved Færøyenes domstol er færøysk.

Appellinstans for Færøyenes domstol er Østre Landsret, som i sin tur har Højesteret som appellinstans.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Sjálvstýrisflokkurins lagtingsgruppe i 1906

De politiske partiene er uavhengige organisasjoner eller grupper som stiller lister ved valg på Færøyene. Siden tidlig på 1900-tallet har partiene spilt en viktig rolle i færøysk politikk, og før dette opererte alle folkevalgte som uavhengige representanter. Etter dannelsen av de første partiene i 1906 har ingen uavhengig kandidat lyktes i å innvelges på Lagtinget.

De to eldste partiene, unionistiske Sambandsflokkurin og separatistiske Sjálvstýrisflokkurin, ble stiftet som følge av striden om færøysk selvstyre i henholdsvis 1906 og 1909. Sjálvstýrisflokkurin ble imidlertid dannet som lagtingsgruppe allerede i 1906. Senere oppstod sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin i 1926 og konservative Vinnuflokkurin i 1935, men bakgrunnen for disse var heller økonomisk politikk. I 1940 gikk Vinnuflokkurin inn i dagens Fólkaflokkurin. I 1948 så Tjóðveldisflokkurin dagens lys, som et mer radikalt separatistisk og sosialistisk parti, og dette på grunn av misnøyen med utfallet av folkeavstemningen to år tidligere. Det yngste av dagens seks lagtingspartier, kristendemokratiske Miðflokkurin, ble stiftet i 1992 etter intern misnøye i Kristiligi Fólkaflokkurin. Andre politiske partier har hovedsakelig vært for kortvarige blaff å regne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Uttanríkistænastan (færøysk). Uttanríkistænastan.
  2. ^ Uppgávur hjá Fíggjarmálaráðnum (færøysk). Fíggjarmálaráðið.
  3. ^ Um ráðið (færøysk). Mentamálaráðið.
  4. ^ Arbeiðsøkir (færøysk). Heilsumálaráðið.
  5. ^ Arbeiðsøkir (færøysk). Almannamálaráðið.
  6. ^ Málsøki (færøysk). Vinnumálaráðið.
  7. ^ Um okkum (færøysk). Fiskimálaráðið.
  8. ^ Innlendismálaráðið (færøysk). Innlendismálaráðið.
  9. ^ Um Føroya Rætt (færøysk). Føroya Rættur.
  10. ^ Sorinskrivarar (færøysk). Føroya Rættur.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]